Jeg trenger virkelig hjelp. Er mitt i et samlivsbrudd.

[AnonymBruker]

Hei. Jeg er en mann i slutten av 30 årene som er meget usikker på hva jeg skal gjøre videre på grunn av situasjonen. Den er meget komplisert, men jeg skal prøve å forklare den på en best mulig måte selv om alt ikke kan skrives 100% her. 

Jeg har vært sammen med en fantastisk dame i godt over 6 år. De første 3 årene vil jeg si har vært veldig bra med mye dating, kjærlighet, kjøp av leilighet sammen og masse spennende i livet vårt. Vi har i dag 2 små barn sammen og etter 3 år, så er hun gravid med barn nr. 1. Vi har valgt egentlig fra første stund når vi nesten begynte å date at jeg skulle jobbe og fokusere på karriere mens jeg forsørget henne noe jeg har følt har vært en gjensidig greie. 

Store deler av vår utfordring begynte kanskje under første graviditet da jeg jobbet mye og hun var hjemme. Vi begynte vel tidlig å diskutere/krangle på grunn av små ting. Det kunne være alt fra rydding, matlaging, graviditeten osv.. Jeg ser nok i ettertid at vi har mangler god kommunikasjon og forståelse på ulik kjærlighet og hva som er viktig for hver person. Dette fortsette også etter at barnet kom til verden hvor jeg fortsatt fokuserte mye på jobb og hun følte hun hadde det vanskelig hjemme (ikke ble sett og hørt). Men vi hadde nok ulike forventninger og kommuniserte dårlig. Dette er ting jeg reflektere i ettertid dersom jeg skriver det mer spesifikk nå. Tett på kommer nr. 2, og ting endrer seg til det bedre fra min side når det kommer til hvor delaktig jeg har vært med barn nr. 2 vs. barn nr. 1. Men denne perioden begynner å bli tung på oss. Vi begynner å få utfordringer med økonomi, salg av hus nr. 2 (etter at vi flyttet), mye krangling, lite intimitet (sex/kos), vi glemmer rett og slett hverandre. Dette pågår nesten de siste 2/3 av forholdet. Jeg vet at det er veldig anstrengende med å være småbarnsforeldre noe jeg får bekreftet fra alle andre, men vi har i tillegg til dette har utfordringer de siste årene med min karriere som plutselig forsvinner og den gode økonomien forsvinner og mye økonomiske utfordringer kommer deretter. 

For snart 2 mnd siden, så skulle vi flytte videre inn i en ny leid leilighet sammen med samboer og barn, men dessverre kom det opp en situasjon som virkelig gikk inn på oss begge som handler om min tidligere jobb når jeg drev for meg selv. Uten å gå så mye inn på detaljene, så handler det om at jeg har gjort noen feil i regnskapet som jeg kan få konsekvenser for. Dette har aldri vært bevisst fra meg at det ikke er lov, men samboer har visst 100% om alt jeg har gjort og jeg har alltid vært 100% ærlig med henne om alt i livet mitt fra dag 1. 

Dette førte til usikkerhet og med tanke på tidligere utfordringer vi har hatt med samlivet, så valgte hun nå at vi skulle heller flytte hver for oss. "hun trengte å få ting på avstand". Hun mente at dette ville være godt for oss begge og en mulighet for å bygge hverandre opp igjen og starte på nytt. Siden hun også de siste årene har følt at "gnisten" har blitt borte oppi alt som har skjedd og barna, så mente hun at dette ville være en positiv ting. Vi skulle da begynne å date igjen, henge i hverandres leilighet både med og uten barna og også ha alene tid når vi har samvær slik at vi kan få space begge to. 

Uke for uke som går så merker jeg jo at forklaringen hennes endrer seg mer og mer. Hun går fra at det kun er "brudd" på papiret (på grunn av økonomisk støtte pga barn), til at vi er "ikke sammen", "men heller ikke single". Hun har heller aldri ønsket en pause hvor vi har null kontakt og har på mange måter vært som vi var uten å bo sammen selv om stemningen er litt rar når vi møtes. Den blir kanskje litt mer rar fra min side da jeg synes situasjonen er spesiell og jeg har blitt mer usikker på meg selv oppi det hele. Vi møtes 1-2 ganger i uken og alt er fortsatt veldig nytt. Vi skysser hverandre og har hatt sex to ganger noe hun også har sagt er noe som må bygge seg opp igjen. Hun sier hun elsker meg masse og vil ikke gi slipp på meg da hun er så usikker på hva hun vil og er så forvirret etter alt som har skjedd. Hun sier hun er interessert i å jobbe med oss selv om hun har fokus på seg selv om dagen. Hun vil gå til familievernkontoret og terapi noe vi ikke har begynt med ennå. Men vi har gjort det slutt på papiret "familievernkontoret".

Det som bekymrer meg og noe jeg ikke helt klarer å rettferdiggjøre er at hun tar kontakt hver dag enten på telefon, sosiale medier eller besøk. Hun viser mindre kjærlighet tilbake og ikke alltid responderer eller gir sammen kjærlighet tilbake når jeg skriver en hyggelig melding. Jeg har også merker at hun har utvidet kontakt horisonten sin og chatter med flere på f.eks snapchat noe hun aldri har gjort før. Jeg skjønner at hun ønsker å finne seg selv igjen, men jeg synes det er ubehagelig at hun chatter med andre til langt på natt selv om det er ren platonisk osv. I tillegg har jeg egentlig ingen ting med det og må stole på henne og vi har jo hele tiden sagt at vi ikke er interessert i andre noe jeg har tatt opp noen ganger for å kjenne på temperaturen hennes. 

Det jeg lurer litt på er.. Jeg føler ikke at hun gir 100% fokus tilbake eller prioriterer meg, men heller andre andre. Virker som hun får mer glede av å chatte med mange andre og jeg ser jo at mønsteret er endret seg. jeg ser at hun sitter oppe til langt på natt og chatter med andre og jeg har tatt henne på det et par ganger når det har dukket opp flere nye navn og gamle kjente. Jeg sier ikke at hun gjør noe galt, men etter 6 år, s kjenner jeg henne og dette er noe hun aldri har gjort før. Et ex. det kan være en selfies hun sender ut som normalt ville bare vørt til meg tidligere, men nå blir den sendt ut til alle. Jeg tror så klart det handler om en bekreftelse og bygge seg elv opp igjen etter tunge år med unger, samliv, opp i vekt osv...

Det jeg tror er at jeg kanskje ikke gir henne tid til å virkelig sørge og savne meg med tanke på at jeg lar henne fortsatt ha kontakt med meg? Jeg tror at hun føler at hun vet hvor hun har meg, så da er det ikke så farlig hva hun gjør. Jeg har blitt veldig usikker på meg selv og tilliten er virkelig borte. Dette er fordi jeg har sjekket telefonen henne et par ganger som har gitt meg den bekreftelsen jeg har sittet på. 

Jeg er nå usikker på hva jeg skal gjøre. Velge å ta en prat med henne og gå videre? eller la henne gjøre som hun vil mens vi fokuserer på å bygge opp forholdet igjen, date på nytt, terapi osv..

Jeg bare synes det er vanskelig når jeg vet at hennes fokus er på flere enn meg. Og fokus, så mener jeg i første om gang at hun søker oppmerksomhet flere steder uten at det betyr sex/flørt, men er typisk ved et brudd og når mans kal finne seg selv igjen. 

Jeg også ønsker å finne meg selv igjen, men har ikke samme fokus som henne. I utgangspunktet har jeg aldri vært fan av pause og i mange tilfeller er det bare en forlengelse på et brudd. Grunnen er fordi hele situasjonen blir rar når en partner gjør det på den måten og mye av det som var bra/trygt i forholdet forsvinner fort. 

Takker for alle svar.

Anonymkode: 835b0...16b

[AnonymBruker]

Jobber hun nå? 

Hvor ofte ser du barna? 

Anonymkode: 1f224...ad1

[Mann_38]

Vi begge går på nav pga situasjonen. jeg kommer på finansbransjen og skal ut i jobb så fort jeg orker. Vi har barna 50%50 og noen ganger mer og mindre. Vi er ikke kjipe der og har god dialog og heller ikke valgt å ha en så ekkelt samvær situasjon.

 

[AnonymBruker]

Har dere en avtale på at du kan sjekke telefonen hennes? 

Anonymkode: 1f224...ad1

[Mann_38]

Jeg elsker henne og har innsett at vi har de siste årene tatt hverandre for gitt. Jeg og hun er på mange måter mye mer kjærlig mot hverandre nå enn hva vi har vært de siste årene. Eneste problemet er at jeg merker godt at hun fokuserer mye på alene tid og seg selv selv om hun vil fortsatt ha  meg der. Men hvor jeg er, er nok spørsmået. Og ja, hun har vært tydelig på at hun er kjempe usikker og forvirret. Hun elsker meg masse, men sier gnisten har blitt litt borte og noe vi må jobbe med. Men hvor lenge. Gått nå 2mnd+. Ikke hatt sex på noen uker heller. Jeg tror de første gangene var litt sånn "savner deg, og vil teste igjen sex".. skjedde rett etter familivernkontoret..

Me jeg er usikker på hennes chatting til langt på natt..

[Mann_38]

Vi har ingen avtale på at vi kan sjekke hverandre telefon, men vi har alltid vært åpne for det når vi bodde sammen og aldri hatt behovet heller. Det var min feil nå sist og ikke greit, men jeg trengte vel en bekreftelse tror jeg.

[AnonymBruker]

Jeg tror den største feilen her var å ha henne hjemme. Hun skulle jobbet, vært ute blant folk og fått utviklet seg karrieremessig. Nå måtte du jobbe ekstra pga situasjonen. Og det er jo ikke rart at det ikke gikk i lengden for begge. Det må jo ha vært slitsomt for deg og. 

Dere må sette dere ned å snakke sammen. Vil hun fortsette? Sier hun nei, eller er unnvikende så får du sette en strek over forholdet. 

Anonymkode: ea757...d82

[Mann_38]

Ja, det er det jeg alltid har ment selv. At hun burde har kommet seg mer ut både under svangerskapet og etter. Vi bodde tross alt mitt i Oslo og hadde alle muligheter for å ha det bra. Og ja, jeg burde aldri latt henne fått være så mye hjemme og heller begynt å vende seg til livet igjen med jobb.

Hun har nå i ettertid, ment at mye av hennes depresjon stammer fra at jeg har vært for lite tilstedeværende, for mye jobb fokus også etter jobb og for lite delaktig med barn. Jeg er jo enig i dette, men har nok kommunisert litt for dårlig. 

Hver gang jeg tar opp oss, så sier hun "det er ikke fokus på oss nå", men meg selv. Men at vi skal så klart jobbe med forholdet og tar en dag om gangen. Hun vil ikke sette noe label på hva vi er i dag, men vi er ikke single noe som har endret seg i ord og utrykk med ukene. 

Hun er usikker på hva hun vil og sa det til en felles venninne for en uke siden. Hun elsker meg masse og har fortsatt masse følelser, men gnisten er litt borte. Men jeg merker så klart forskjell på måten når vi chatter sammen, ord som blir brukt, ikke like kjærlig tilbake eller bekrefte "jeg elsker deg tilbake på meldinger" og andre lignende ting. Men når vi møtes, så er det alltid skydd på munn, stryke hverandre når det passer seg osv..

Det som plager meg er nok at jeg ser at hun chatter med alle andre til langt på natt. Er bare noe man kan se på "snapchat map". Jeg liker ikke den personen jeg har blitt, usikker, tilliten er borte fra min side osv.. Jeg har blitt mer destruktiv og tenker bare på henne og hva hun gjør. Jeg er jo interessert i at vi skal ha et bra og fortsette familielivet. For meg er dette viktig. Hadde det ikke vært for jobb situasjonen og at jeg har dritet meg litt ut økonomisk, så hadde vi nok ikke vært separerte i dag, men måtte uansett jobbet med forholdet. 

[AnonymBruker]

Jeg tror du må gi henne tid.. 

Jeg er på et slags likt sted som dere var, jeg er usikker på forholdet mitt ( ekteskap) og har like lang fartstid som dere. Jeg er kvinnen. Vi har da ikke flyttet fra hverandre enda, men det slår meg at hun trenger tid. Hun trenger nok også å savne deg, se at du har et eget liv, mens hun bygger seg opp. 

Det er godt mulig en slik pause bare er en forlengelse av et brudd, hvis hun er litt unnvikende, men la henne finne seg selv. Det kan hjelpe dere. Det med chatting er noe som kan være viktig for henne, det å hente bekreftelse på seg selv. Det betyr ikke at hun flyr med andre, bare at hun trenger å være et eget individ, vite at hun er attraktiv osv. 

2 måneder er ikke så lenge. Det kan gå lang tid med sånt. Og du bør absolutt ikke sjekke telefonen hennes, pga det vil både skade deres tillit, og du kan få feil inntrykk. Det er bedre å snakke med henne om f.eks Snapchat, uten å være verken klengete eller kontrollerende. Dere må få i gang den gode samtalen. 

Lykke til 

Anonymkode: f62ed...a0a

[Mann_38]

Hun har vel også skrevet til en felles venn av oss at det har vært samlivsbrudd mellom oss, at det er komplisert og at hun er nå singel. Noe som gir meg litt falske signaler. Men ja det er jo et brudd når vi ikke bor sammen, så jeg trenger kanskje ikke å overtenke. Men hun gir liksom to sider av seg selv. Ene er med meg og andre er når hun er alene. Dette uroer meg og jeg sitter igjen med en dårlig magefølelse. 

Flere som har sagt til meg at hvis man først skal ha pause, så må det være en ordentlig pause uten kontakt ellers så får man ikke muligheten til å virkelig se hva man savner. Jeg tror jeg tilfredsstiller hennes hverdag ved at hun har meg litt i bånn og at jeg må følge hennes regler. Hun trenger tid med seg selv og forholdet er ikke i fokus, ihvertfall ikke før hun føler for det. Hun sender meldinger hver dag og får vel en bekreftelse fra meg at jeg alltid er der enten gjennom meldinger eller møter. Vi snakker om å date igjen, men jeg er usikker pga hennes atferd. 

Beklager at det blir mye gjentagelse:)

[AnonymBruker]

Får hun hjelp for depresjon? 

Anonymkode: 1f224...ad1

[Mann_38]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg tror du må gi henne tid.. 

Jeg er på et slags likt sted som dere var, jeg er usikker på forholdet mitt ( ekteskap) og har like lang fartstid som dere. Jeg er kvinnen. Vi har da ikke flyttet fra hverandre enda, men det slår meg at hun trenger tid. Hun trenger nok også å savne deg, se at du har et eget liv, mens hun bygger seg opp. 

Det er godt mulig en slik pause bare er en forlengelse av et brudd, hvis hun er litt unnvikende, men la henne finne seg selv. Det kan hjelpe dere. Det med chatting er noe som kan være viktig for henne, det å hente bekreftelse på seg selv. Det betyr ikke at hun flyr med andre, bare at hun trenger å være et eget individ, vite at hun er attraktiv osv. 

2 måneder er ikke så lenge. Det kan gå lang tid med sånt. Og du bør absolutt ikke sjekke telefonen hennes, pga det vil både skade deres tillit, og du kan få feil inntrykk. Det er bedre å snakke med henne om f.eks Snapchat, uten å være verken klengete eller kontrollerende. Dere må få i gang den gode samtalen. 

Lykke til 

Anonymkode: f62ed...a0a

Hei og takk for svar. Ja, jeg er nok tenkt mye på dette. Hun er langt nede, liker ikke seg selv lengre, sliter med å føle seg attraktiv noe som også fører til mindre intimitet og sex. Det er nok mer jeg som har problemer med dette og har blitt usikker på meg, "mistet kontrollen", men igjen men eier ingen og har aldri gjort det. 

Jeg vet at hun trenger tid, bygge seg opp, komme i jobb og jeg må bli den beste utgaven av meg selv.

Men bør vi fortsette den kontakten vi har når det kommer naturlig? eller bør vi ta en virkelig god pause?

[Mann_38]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Får hun hjelp for depresjon? 

Anonymkode: 1f224...ad1

Nei, hun gjorde men har sluttet da psykolog mener at dette var mye på grunn av under graviditet og etter. De er nå 2+3år. Men nå er det mer snakk om å bygge seg selv opp, finne jobb og rutiner, trene etc..

[AnonymBruker]

Ok. Her ser jeg straks 2 ting. En mulig fengselsstraff og tilbakebetaling for din del ang dine feil i regnskapet. Men også for henne nå som dere har begynt å svindle nav også. 

Anonymkode: 94c6d...e3b

[Mann_38]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ok. Her ser jeg straks 2 ting. En mulig fengselsstraff og tilbakebetaling for din del ang dine feil i regnskapet. Men også for henne nå som dere har begynt å svindle nav også. 

Anonymkode: 94c6d...e3b

Svindle nav. Altså hun har hovedomsorgen og samvær 70/30. Ikke noe i veien med at man prøver å finne tilbake til hverandre. Målet er samvær 50/50 hvis vi kommer dit og vil da endre som samværet. Men nå er alt så ferskt. 

[Mann_38]

Mann_38 skrev (Akkurat nå):

Svindle nav. Altså hun har hovedomsorgen og samvær 70/30. Ikke noe i veien med at man prøver å finne tilbake til hverandre. Målet er samvær 50/50 hvis vi kommer dit og vil da endre som samværet. Men nå er alt så ferskt. 

Er hun som forsørger barna og jeg betaler barnebidrag:)

[Gjest Fnuggolina]

Mann_38 skrev (43 minutter siden):

Vi har ingen avtale på at vi kan sjekke hverandre telefon, men vi har alltid vært åpne for det når vi bodde sammen og aldri hatt behovet heller. Det var min feil nå sist og ikke greit, men jeg trengte vel en bekreftelse tror jeg.

Vel, dere har gjort flere store klassiske åpenbare feil her.

1. Enorm skjevhet i økonomisk likestilling, og dermed arenaer man deltar på. Dette fører til stort gap mellom forståelsen for hverandres situasjoner. 

Det kan virke forlokkende å få tid til masse jobb/masse hjem - men barna har det aldri bedre av en forelder som ikke deltar. Statistisk sett går det også dårligere i denne type forhold. Og med barna. 

2. Du meldte deg ut med barnet = hun mister følelser

3. Dere får tette barn i en konfliktfylt relasjon = å be om problemer

4. Økonomisk rot

5. Ikke selvvalgt: jobbproblemer og helseproblemer

Jeg tror dere bare må ta en ting fra en kant og bygge opp sten for sten.

La henne chatte med hvem hun vil - det er ikke HER problemene deres ligger. 

Jeg heller mot å være enig med deg: en ryddig ordentlig «pause» (det er jo brudd da).

Se ting an til sommeren, er ingen interessert i å finne tilbake blir det sånn. 

Endret 4. februar 2021 av Fnuggolina

[Mann_38]

Fnuggolina skrev (1 minutt siden):

Vel, dere har gjort flere store klassiske åpenbare feil her.

1. Enorm i økonomisk likestilling, og dermed arenaer man deltar på. Dette fører til stort gap mellom forståelsen for hverandres situasjoner. 

Det kan virke forlokkende å få tid til masse jobb/masse hjem - men barna har det aldri bedre av en forelder som ikke deltar. Statistisk sett går det også dårligere i denne type forhold.

2. Du meldte deg ut med barnet = hun mister følelser

3. Dere får tette barn i en konfliktfylt relasjon = å be om problemer

4. Økonomisk rot

5. Ikke selvvalgt: jobbproblemer

Jeg tror dere bare må ta en ting fra en kant og bygge opp sten for sten.

La henne chatte med hvem hun vil - det er ikke HER problemene deres ligger. 

Jeg heller mot å være enig med deg: en ryddig ordentlig «pause» (det er jo brudd da).

Se ting an til sommeren, er ingen interessert i å finne tilbake blir det sånn. 

Ja, jeg er enig i mye av det du skriver og har jo reflektert over dette selv i ettertid. Vi har mistet hverandre, tatt hverandre forgitt fra begge sider, forventningene har vært ulike og dårlig kommunikasjon pluss annet bagasje. Men vi har det også veldig bra når vi har det bra. 

Hun trenger tydeligvis tid med seg selv. Hun sier hun vil ha kontakt, men der er vel mer pga hun er redd for å miste meg. Men er det riktig å få både pose og sekk?

Uansett en vanskelig situasjon og hva som er rett og galt?

[Gjest Skogsalv]

Mann_38 skrev (6 minutter siden):

Svindle nav. Altså hun har hovedomsorgen og samvær 70/30. Ikke noe i veien med at man prøver å finne tilbake til hverandre. Målet er samvær 50/50 hvis vi kommer dit og vil da endre som samværet. Men nå er alt så ferskt. 

Dersom hun mottar overgangsstønad, - og dere ligger sammen,så tror jeg nok det er svindel.? Flere regler dere bør sette dere inn i,- hun kan risikere og måtte tilbakebetale, samt straff. 

[Mann_38]

Vi hadde sex rett etter bruddet og ikke nå.