AnonymBruker Skrevet 4. februar 2021 #1 Skrevet 4. februar 2021 Man leser mye om at baby er så avhengig av mor den første tiden. At babyen bare vil kose med mammaen, få trøst og nærhet. Men er det vanlig at dette går like sterkt andre veien? Siden mitt barn ble født har jeg følt en enorm morskjærlighet. Barnet er nå 6 mnd, og jeg har fremdeles ikke vært borte fra henne ennå. Bare en halvtime-time kanskje. Jeg savner henne når hun ligger på soverommet og har lagt seg for kvelden, og når jeg også legger meg vil jeg bare ligge og lukte på hodet hennes i noen minutter. Flere som har følt det slik? Anonymkode: 2809d...919 4
AnonymBruker Skrevet 4. februar 2021 #2 Skrevet 4. februar 2021 Helt vanlig. Bare husk at du ikke lar det vedvare når barnet blir større. Barn trenger pappa, slektninger og andre også. Anonymkode: cccce...0a9 5
AnonymBruker Skrevet 4. februar 2021 #3 Skrevet 4. februar 2021 Jeg tror det handler mer om at mor er avhengig av baby. Baby klarer seg fint! Anonymkode: 7382c...258 1
AnonymBruker Skrevet 4. februar 2021 #4 Skrevet 4. februar 2021 AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Jeg tror det handler mer om at mor er avhengig av baby. Baby klarer seg fint! Anonymkode: 7382c...258 Det er jo det hun skriver 🙄 Anonymkode: d5b99...666 6
Ginny Skrevet 4. februar 2021 #5 Skrevet 4. februar 2021 Helt vanlig, og det går litt over etterhvert som babyen vokser og vil utforske mer. Vær obs på at ungen trenger å møte flokken sin, ikke bare deg, og å bli trygg på dem og 😊
AnonymBruker Skrevet 4. februar 2021 #6 Skrevet 4. februar 2021 Jeg har også hatt det sånn med mine to barn. Det føltes helt feil å være vekk fra dem og jeg ville helst ha dem sovende tett på de første årene. Det ble langsomt annerledes når de begynte i barnehage og jeg begynte å venne meg til at de kunne ha en hverdag uten at jeg var dere hele tiden, men det var ikke lett. Nå er de 8 og 10 og kjærligheten er selvfølgelig like stor, men jeg kan også unnvære dem i en dag eller to. Vi har ikke familie tett på, så vi har ikke prøvd å ha dem på ferie hos f.eks. besteforeldre uten oss. Det tror jeg ville vært veldig rart, selv når de er så store. Anonymkode: 4f6cf...a12 1
Hr. Aktiv Skrevet 4. februar 2021 #7 Skrevet 4. februar 2021 Sånn er det for far også. Husker barna ble veldig rolige sammen med meg også. Spesielt når vi lå på sofaen. Barnet oppå brystet og begge sov. 🥰 4
AnonymBruker Skrevet 4. februar 2021 #8 Skrevet 4. februar 2021 Les litt om den "psykologiske navlestrengen" Anonymkode: 7fe64...17a
AnonymBruker Skrevet 4. februar 2021 #9 Skrevet 4. februar 2021 Det er vanlig, og normalt - det er på instinktnivå, alle våre instinkter og hormoner slår til, for at babyen skal beskyttes for all pris. Det er en mekanisme som settes i gang for å øke overlevelsessjansene til babyen. Det er selvfølgelig ikke like viktig nå for moderne mennesker enn for våre forfedre - i en varm og trygg leilighet, med faren eller annen omsorgs person tilstede, det skjer absolutt ingenting farlig med babyen om moren forlater den for et par timer. Men urhjernen vår sier annet. Anonymkode: 4e86a...4da 1
AnonymBruker Skrevet 4. februar 2021 #10 Skrevet 4. februar 2021 Jeg opplever ikke dette. Anonymkode: 9e94f...9e3 1
AnonymBruker Skrevet 4. februar 2021 #11 Skrevet 4. februar 2021 Jeg opplever det nok ikke like sterkt, nei. Mini er 11 uker og jeg kan savne han hvis pappaen har tatt han med ut i 2-3 timer, men ellers går det fint. Tror det er veldig individuelt 😊 Anonymkode: 1cad6...df3 1
AnonymBruker Skrevet 4. februar 2021 #12 Skrevet 4. februar 2021 AnonymBruker skrev (27 minutter siden): Jeg opplever ikke dette. Anonymkode: 9e94f...9e3 Det gjorde ikke jeg heller med mine. Anonymkode: 3f2d6...030 2
lille-sjøstjerne Skrevet 4. februar 2021 #13 Skrevet 4. februar 2021 Jeg opplevde dette noe så intenst. Det føltes som om jeg ble robbet for noe hvis jeg skulle på butikken og han skulle være hjemme med barnefar feks. Jeg så jo at dette var litt ekstremt, og presset meg i å være litt borte fra han noen ganger. Men dette var ikke lenge og i all hovedsak kun for å slippe til barnefaren. For min del slapp det taket når barnet bikket 1 år. Dette sammenfalt med når jeg sluttet å amme og i tillegg begynte på jobb, så det kan jo være ammingen eller det faktum at jeg begynte å finne tilbake til livet før barn igjen. Men jeg nøt det jeg, presset meg ikke for langt i situasjoner uten barnet, for jeg ville oppriktig talt bare være med han og snuse på han og leke konstant hele tiden. Føler meg litt koko når jeg tenker tilbake på det, for nå tar jeg gledelig imot barnevakt. Håper du finner en fin balanse mellom å nyte den lille boblen du og barnet ditt har og la barnefar slippe til + finne deg selv mer etterhvert 2
AnonymBruker Skrevet 4. februar 2021 #14 Skrevet 4. februar 2021 AnonymBruker skrev (3 timer siden): Man leser mye om at baby er så avhengig av mor den første tiden. At babyen bare vil kose med mammaen, få trøst og nærhet. Men er det vanlig at dette går like sterkt andre veien? Siden mitt barn ble født har jeg følt en enorm morskjærlighet. Barnet er nå 6 mnd, og jeg har fremdeles ikke vært borte fra henne ennå. Bare en halvtime-time kanskje. Jeg savner henne når hun ligger på soverommet og har lagt seg for kvelden, og når jeg også legger meg vil jeg bare ligge og lukte på hodet hennes i noen minutter. Flere som har følt det slik? Anonymkode: 2809d...919 Helt vanlig, bare nyt det og kos deg med babyen din. Anonymkode: f550f...809
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå