Autisme?

[Snusmumrikken123]

Hei 🥰 
Har en gutt på 19mnd. Han har blitt hendvist til sykehuset for hørselstest. Men har selvfølgelig googlet, å da kommer autisme opp.

Sønnen min er utrolig glad, elsker å løpe rundt og lage lyd. Leker for det meste med seg selv, men vil gjerne at vi skal være med, å leke med. Han er ikke så oppmerksom på andre mennesker, noe som helsesøster mente han burde vært. Vet ikke helt nå Hvordan han er med andre barn, siden han ikke går i bhg, og i den tiden vi er inne i, så omgås vi ikke noe særing med andre barn. Men han omgås bra med voksne, og unge voksne. Han reagerer ikke alltid på navnet sitt, og heller ikke da vi prater eller forteller noe. Men han reagerer på lyder, musikk og når vi synger, klapper osv. han sier få ord, for det meste bare mamma og pappa. 

Noen med erfaringer som kan fortelle litt? Noe tips?  Hvordan er veien videre nå? (Skal til fastlege i morgen)  , er det en sikkerhet at han har autisme, mtp det jeg beskriver?
Selvfølgelig så googler jeg meg gal, prøver å la være men 😂  
Hilsen en bekymret mor 💖

[AnonymBruker]

Snusmumrikken123 skrev (1 minutt siden):

Hei 🥰 
Har en gutt på 19mnd. Han har blitt hendvist til sykehuset for hørselstest. Men har selvfølgelig googlet, å da kommer autisme opp.

Sønnen min er utrolig glad, elsker å løpe rundt og lage lyd. Leker for det meste med seg selv, men vil gjerne at vi skal være med, å leke med. Han er ikke så oppmerksom på andre mennesker, noe som helsesøster mente han burde vært. Vet ikke helt nå Hvordan han er med andre barn, siden han ikke går i bhg, og i den tiden vi er inne i, så omgås vi ikke noe særing med andre barn. Men han omgås bra med voksne, og unge voksne. Han reagerer ikke alltid på navnet sitt, og heller ikke da vi prater eller forteller noe. Men han reagerer på lyder, musikk og når vi synger, klapper osv. han sier få ord, for det meste bare mamma og pappa. 

Noen med erfaringer som kan fortelle litt? Noe tips?  Hvordan er veien videre nå? (Skal til fastlege i morgen)  , er det en sikkerhet at han har autisme, mtp det jeg beskriver?
Selvfølgelig så googler jeg meg gal, prøver å la være men 😂  
Hilsen en bekymret mor 💖

Det kan tyde på at han har autisme utifra det du skriver her. Det dere bør gjøre er å kontakte habiliteringstjenesten så han kan bli utredet også er det veldig lurt om han begynner i bhg eller at dere utsetter han for barn på andre måter, barn med autisme må ofte lære seg sosial trening, samt det å omgås andre og da hjelper det ikke at han bare er hjemme.

Lykke til.

Anonymkode: 6a723...9ab

[AnonymBruker]

Høres ut som barneautisme.

Anonymkode: d2fee...b08

[Snusmumrikken123]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det kan tyde på at han har autisme utifra det du skriver her. Det dere bør gjøre er å kontakte habiliteringstjenesten så han kan bli utredet også er det veldig lurt om han begynner i bhg eller at dere utsetter han for barn på andre måter, barn med autisme må ofte lære seg sosial trening, samt det å omgås andre og da hjelper det ikke at han bare er hjemme.

Lykke til.

Anonymkode: 6a723...9ab

Han begynner i bhg i august 🙂 

[AnonymBruker]

Jeg syns ikke det du skriver 'skriker' autisme altså. Så små barn leker mest ved siden av andre, lite rollelek eller samtalelek. 

Min samboer har særkullsbarn som jeg ikke kjente da de var små. To av de fire barna hans har nå Aspergerdiagnose. Han beskriver at de to som fikk autismediagnosen aldri lekte feks kafè med foreldrene. De to andre gjorde det. Sånn klassisk med å servere fra lekefat og kopper og så later man som man spiser, drikker og ber om påfyll. Du beskriver at han vil leke med dere. 

Kanskje er det toner/volum på musikk, sang og klapping som han oppfatter bedre enn pratestemmer fordi han har hørselsproblemer? Det finner dere ut av. Begynn der og ikke google fra deg nattesøvnen. 

Anonymkode: 8631d...021

[AnonymBruker]

Jeg syns han er alt for liten og at dette er alt for vagt til at man kan konkludere med autisme. Barnet har jo ikke en gang begynt i barnehagen, han har ikke møtt barn jevnlig (pga corona), hvordan skal man vurdere den sosiale kompetansen når den ikke er bygget opp enda? 

Kanskje barnet bare trenger litt tid på seg, kanskje barnet bare er ufokusert (og ikke alltid responderer på navn), kanskje han har problemer med hørselen, eller kanskje det ligger noen språkvansker i bunn her? Men det er for tidlig å finne ut av. 

IKKE google og sett diagnoser selv. Det skader ikke å ta en hørselstest, men ta det helt med ro, ta det helsesøster sier med en klype salt (er da ikke så ofte hun observerer barnet ditt), og la nå barnet begynne i barnehagen og få litt tid på seg der før man går noe videre. Barnehagen er en kjempegod samarbeidsparter fordi de ser barnet ditt mange timer per dag og får observert barnet i samspill med andre. Ellers ville jeg ventet minst 1-2 år før jeg vurderte noe videre utredning altså fordi jeg syns ikke du beskriver et barn som stikker seg ut som unormalt. Man må huske at normalvariasjonen er stor! Leter man etter "feil" så finner man det. 

Anonymkode: e617d...50d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg syns han er alt for liten og at dette er alt for vagt til at man kan konkludere med autisme. Barnet har jo ikke en gang begynt i barnehagen, han har ikke møtt barn jevnlig (pga corona), hvordan skal man vurdere den sosiale kompetansen når den ikke er bygget opp enda? 

Kanskje barnet bare trenger litt tid på seg, kanskje barnet bare er ufokusert (og ikke alltid responderer på navn), kanskje han har problemer med hørselen, eller kanskje det ligger noen språkvansker i bunn her? Men det er for tidlig å finne ut av. 

IKKE google og sett diagnoser selv. Det skader ikke å ta en hørselstest, men ta det helt med ro, ta det helsesøster sier med en klype salt (er da ikke så ofte hun observerer barnet ditt), og la nå barnet begynne i barnehagen og få litt tid på seg der før man går noe videre. Barnehagen er en kjempegod samarbeidsparter fordi de ser barnet ditt mange timer per dag og får observert barnet i samspill med andre. Ellers ville jeg ventet minst 1-2 år før jeg vurderte noe videre utredning altså fordi jeg syns ikke du beskriver et barn som stikker seg ut som unormalt. Man må huske at normalvariasjonen er stor! Leter man etter "feil" så finner man det. 

Anonymkode: e617d...50d

Enig i at man ikke skal Google og sette diagnoser selv. Men barnehage er ikke en forutsetning for sosial kompetanse og man kan vurdere autisme tegn likevel. Hos mange barn med autisme kan man se tegn allerede ved 12-18 mnd alder. I den alderen er foreldre de viktigste i barnets liv 

Anonymkode: 1aa12...fe8

[AnonymBruker]

Er nok for tidlig å fastslå noe som helst.

Vi har fått diagnosen høytfungerende barneautisme på vårt barn, nå 7 år.

Utredning fra 1,5-6,5 år før diagnose. 

Hele veien hadde vi oppfølging med egen ressurs i bhg samt fysio. Veldig gode resultater av det.

Anbefaler å søke om ressurs samt ha barnet i barnehage. Det er superviktig for utviklingen. 

Anonymkode: 1ad87...58d

[Vera]

Barn er som oss voksne - individer med personlighet. Noen er introverte, andre er ekstrovert. Noen elsker lyder og masse show, andre liker det litt stille og rolig. Noen søker fokus, noen søker seg bort fra fokuset. Noen har god konsentrasjon og liker å leke grundig og ordentlig, andre sliter med å holde fokus og bytter leker før de engang har satt seg ned med en leke. Noen søker mye trøst og kos, andre syns det holder at mor/far bare er der uten å kreve så mye kos og oppmerksomhet. Noen elsker å speile seg med andre jevnaldrende, andre har ikke samme behov. Dette er personlighet. 

Jeg tenker det lureste du gjør for barnet ditt akkurat nå, er å legge bort Google, og folk på nett som ser det som sin hobby å diagnotisere mennesker utifra svært mangelfull informasjon, over en svært kort tidslinje. Barnet ditt, er det fineste og beste barnet for deg, uavhengig av diagnoser. Diagnoser må du la fagfolk og spesialister få ta seg av. Du eller vi som sitter her på Kg har ingen kompetanse til å stille en diagnose på barnet ditt. 
 

Jeg vet akkurat hvordan du har det nå, og det er derfor jeg skriver det jeg gjør. Jeg var også helt overbevist om at mitt første barn var autist. Det er som å lese en beskrivelse av hvordan mitt barn var. Jeg leste og leste, og ting stemte mer og mer, jo mer jeg leste. Fordi man leser seg blind til slutt, og leser med masse følelser, og noen ganger redsel. 
 

Barnet mitt var forøvrig ikke autist, men er fortsatt en smule reservert og introvert i møte med andre, i noen sammenhenger. Det er slik barnet mitt er, og slik personligheten til barnet mitt er. Og hun er flott! Og akkurat slik hun skal være. Hun er særdeles trygg på seg selv, rolig, avbalansert, og veier sine ord til enhver anledning. Hun liker ikke mye støy, og trekker seg bort når det er høylytte konflikter, men er aldri redd for å si hva hun mener - men på en gjennomtenkt og avbalansert måte. Jeg skulle ønske jeg ikke brukte så mye av tiden da hun var liten på å fundere på hvorfor hun var rolig, og ikke like vilter som mange andre barn. For personligheten hennes er helt fantastisk.

[Drizzt]

Nå må folk slutte å slenge diagnoser her.

TS, hvis du er bekymret, be fastlegen sende henvisning til riktig instans for utredning, men 19 måneder er slett ikke så ille. Noen barn er bare tregere ute med ting enn andre, kanskje barnehagestart vil gjøre mirakler for ham og hjelpe ham ta igjen jevnaldrende raskere? Eller så kan det selvfølgelig være en diagnose i autismespekteret. Men først må barnet utredes. 

[Helgeline]

Vera skrev (34 minutter siden):

Barn er som oss voksne - individer med personlighet. Noen er introverte, andre er ekstrovert. Noen elsker lyder og masse show, andre liker det litt stille og rolig. Noen søker fokus, noen søker seg bort fra fokuset. Noen har god konsentrasjon og liker å leke grundig og ordentlig, andre sliter med å holde fokus og bytter leker før de engang har satt seg ned med en leke. Noen søker mye trøst og kos, andre syns det holder at mor/far bare er der uten å kreve så mye kos og oppmerksomhet. Noen elsker å speile seg med andre jevnaldrende, andre har ikke samme behov. Dette er personlighet. 

Jeg tenker det lureste du gjør for barnet ditt akkurat nå, er å legge bort Google, og folk på nett som ser det som sin hobby å diagnotisere mennesker utifra svært mangelfull informasjon, over en svært kort tidslinje. Barnet ditt, er det fineste og beste barnet for deg, uavhengig av diagnoser. Diagnoser må du la fagfolk og spesialister få ta seg av. Du eller vi som sitter her på Kg har ingen kompetanse til å stille en diagnose på barnet ditt. 
 

Jeg vet akkurat hvordan du har det nå, og det er derfor jeg skriver det jeg gjør. Jeg var også helt overbevist om at mitt første barn var autist. Det er som å lese en beskrivelse av hvordan mitt barn var. Jeg leste og leste, og ting stemte mer og mer, jo mer jeg leste. Fordi man leser seg blind til slutt, og leser med masse følelser, og noen ganger redsel. 
 

Barnet mitt var forøvrig ikke autist, men er fortsatt en smule reservert og introvert i møte med andre, i noen sammenhenger. Det er slik barnet mitt er, og slik personligheten til barnet mitt er. Og hun er flott! Og akkurat slik hun skal være. Hun er særdeles trygg på seg selv, rolig, avbalansert, og veier sine ord til enhver anledning. Hun liker ikke mye støy, og trekker seg bort når det er høylytte konflikter, men er aldri redd for å si hva hun mener - men på en gjennomtenkt og avbalansert måte. Jeg skulle ønske jeg ikke brukte så mye av tiden da hun var liten på å fundere på hvorfor hun var rolig, og ikke like vilter som mange andre barn. For personligheten hennes er helt fantastisk.

💙

Nydelig innlegg.

Syns det er trist med alle redde mødrene som tror barnet har autisme her inne. Syns heller ikke dette roper autisme. Noe kan det selvsagt være, men men alle er unike og barnet til ts også. 
Utrolig også hvor lett enkelte slenger rundt seg ned diagnoser, særlig ift autisme!

[AnonymBruker]

Flott at han skal begynne i barnehage! Og om du er bekymret, så kontakt helsesøster for oftere kontroller. Bare fortsett den gode mamma-jobben du gjør. Vær tilstede, og få god kontakt med barnet  Utvikling skjer i rykk og napp. Plutselig løsner det, eller kanskje ikke. Da er det veldig bra at dere er litt obs, og når han begynner i barnehage, så kan de også sammenligne litt med andre barn, og gjerne ta det videre til PPT.

Jeg har 3 barn med autisme (høytfungerende/Asperger). De to første var veldig like, mens han siste var helt annerledes. Det er jo fordi de har forskjellig personlighet, men også fordi de har ulike autisme-vansker. De er herlige gutter med god humor, og veldig oppegående og skoleflinke. Sliter sosialt, vil ofte være for seg selv. Han siste er helt omvendt. Han vil være med andre hele tiden, men vet ikke helt når det er nok  Men de får god hjelp i skolen og barnehagen, og nå går eldstemann på videregående og har til og med blitt mer sosial 😄

 

Anonymkode: 99b68...7b9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Enig i at man ikke skal Google og sette diagnoser selv. Men barnehage er ikke en forutsetning for sosial kompetanse og man kan vurdere autisme tegn likevel. Hos mange barn med autisme kan man se tegn allerede ved 12-18 mnd alder. I den alderen er foreldre de viktigste i barnets liv 

Anonymkode: 1aa12...fe8

Men i barnehagen får man et helt annet vurderingsgrunnlag med barnet. Mange autister blir "oppdaget" når de ikke fungerer slik man forventer i samspill med andre barn. Når barnet ikke en gang har begynt i barnehagen enda så er dette vanskelig å si noe om. TS beskriver et barn som ikke alltid er så opptatt av andre mennesker, men som likevel vil ha med andre å leke og oppsøker kontakt. For veldig mange er det først fra 3-4 årsalderen man begynner å merke at de skiller seg markant fra jevngamle. Selvfølgelig kan også autisme diagnostiseres tidligere, men da ville nok foreldrene lagt større merke til avvik når det kommer til kommunikasjon/kontakt/samspill. Her forstår jeg det som om TS har fått noen kommentarer fra helsesøster og oppsøkt google. Det diagnostiseres stadig flere med bl.a autisme i dag, men jeg tenker man også skal være litt forsiktig med å tenke slik med en gang ettersom barn er veldig forskjellige. Noen trekk kan rett og slett være personlighet.  For mange barn vil det hjelpe å bare få litt tid på seg, og i den alderen utvikler barn seg i veldig forskjellig tempo.

Anonymkode: e617d...50d

[AnonymBruker]

Barnehage eller sosialisering med andre barn burde virkelig vært påbudt. Slik at foreldre ikke holder på slik som dette. 

Anonymkode: 3a3d0...733

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men i barnehagen får man et helt annet vurderingsgrunnlag med barnet. Mange autister blir "oppdaget" når de ikke fungerer slik man forventer i samspill med andre barn. Når barnet ikke en gang har begynt i barnehagen enda så er dette vanskelig å si noe om. TS beskriver et barn som ikke alltid er så opptatt av andre mennesker, men som likevel vil ha med andre å leke og oppsøker kontakt. For veldig mange er det først fra 3-4 årsalderen man begynner å merke at de skiller seg markant fra jevngamle. Selvfølgelig kan også autisme diagnostiseres tidligere, men da ville nok foreldrene lagt større merke til avvik når det kommer til kommunikasjon/kontakt/samspill. Her forstår jeg det som om TS har fått noen kommentarer fra helsesøster og oppsøkt google. Det diagnostiseres stadig flere med bl.a autisme i dag, men jeg tenker man også skal være litt forsiktig med å tenke slik med en gang ettersom barn er veldig forskjellige. Noen trekk kan rett og slett være personlighet.  For mange barn vil det hjelpe å bare få litt tid på seg, og i den alderen utvikler barn seg i veldig forskjellig tempo.

Anonymkode: e617d...50d

Ja, det er lettere med alderen, men som jeg skriver, så kan det vises tegn til autisme tidlig. Dersom man mistenker autisme hos barn, så er det lurt å få fagfolk til å se på barnet. De kan vurdere om de har nok grunnlag til å konkludere eller om man må vente til barnet blir eldre. Hvis man som forelder tror barnet har autisme, så bør man oppsøke fagfolk, ikke slå seg til ro med at barnet ikke har begynt i barnehage. Dersom barnet har autisme og man får satt diagnosen tidlig, så kan man også få satt inn tiltak tidlig. Tidlig innsats er viktig. Snakker her generelt, uttaler meg ikke om barnet til TS har autisme suspekte symptomer eller ikke. Hvis man tror barnet sitt feiler noe, bør man heller sjekke det opp enn å søke etter «unnskyldninger» for hvorfor barnet ikke fungerer innenfor hva man forventer

Anonymkode: 1aa12...fe8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Ja, det er lettere med alderen, men som jeg skriver, så kan det vises tegn til autisme tidlig. Dersom man mistenker autisme hos barn, så er det lurt å få fagfolk til å se på barnet. De kan vurdere om de har nok grunnlag til å konkludere eller om man må vente til barnet blir eldre. Hvis man som forelder tror barnet har autisme, så bør man oppsøke fagfolk, ikke slå seg til ro med at barnet ikke har begynt i barnehage. Dersom barnet har autisme og man får satt diagnosen tidlig, så kan man også få satt inn tiltak tidlig. Tidlig innsats er viktig. Snakker her generelt, uttaler meg ikke om barnet til TS har autisme suspekte symptomer eller ikke. Hvis man tror barnet sitt feiler noe, bør man heller sjekke det opp enn å søke etter «unnskyldninger» for hvorfor barnet ikke fungerer innenfor hva man forventer

Anonymkode: 1aa12...fe8

Dette. Og jeg snakker av erfaring da mitt barn også ble fanget opp i barnehagen. Tidlig innsats er utrolig viktig dersom det skulle være noe, det værste man kan gjøre er å slå seg til ro med «vent å se»- tankegangen når magefølelsen sier noe annet. Jeg var faktisk sånn selv, og hadde jeg visst bedre da så hadde jeg tatt tak i det med en gang.

Anonymkode: 6a723...9ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Barnehage eller sosialisering med andre barn burde virkelig vært påbudt. Slik at foreldre ikke holder på slik som dette. 

Anonymkode: 3a3d0...733

Hva mener du med å "holde på slik som dette?"

Obligatorisk barnehage?! For et barn på halvannet år?

Ts, jeg kan ikke se at det er noe unormalt med barnet. 

Anonymkode: 256ec...fa6