Kan mannen nekte meg å ta med barna i kirken?

[AnonymBruker]

Heisann, jeg ønsker å lufte en diskusjon vi hadde i hjemmet her om dagen her inne. Hvem har rett - jeg eller min mann? Isåfall, hvorfor?

Jeg og min mann venter vårt første barn til våren. Vi gleder oss til det begge to. Som par har vi alltid funket bra sammen selv om jeg er kristen og han ikke. Trodde jeg. 
Helt til jeg begynte å snakke med han om hvordan jeg så fram til å lære barna våre om Jesus, og til de selv kan begynne å få glede av å være med i menigheten jeg går i. 
Da får jeg høre fra mannen at dersom han opplever at noen «presser» religion på barna våre, eller setter «regler» for dem og hvordan de skal leve livet sitt foruten det å være snill og vise nestekjærlighet osv, kommer han til å sette ned foten, og altså ikke la meg ta med barna i kirken..

Jeg synes dette er fryktelig trist, og lurer på om mannen min kan bestemme noe slikt? Han sier han respekterer meg og mitt livssyn, men at dette ikke skal «prakkes» på ungene som han så fint sier det. Hva tenker dere rundt dette? Jeg fra min side tror ingen barn har vondt av å vokse opp sammen med Jesus..:(

Anonymkode: 551ac...ca3

[AnonymBruker]

Enig med din mann. Barn skal ikke indoktrineres/hjernvaskes med religiøst tankegods.

Anonymkode: 9d5e6...b50

[AnonymBruker]

Oj dette er jo en sak dere burde snakke om lenge før dere bestemte dere for å få barn sammen. Med så ulike verdier er det om å gjøre å finne en mellomting som begge kan leve med, ikke prøve å få gjennom hele viljen sin uten å ta hensyn til partneren. Jeg er en av de som er enig med mannen din, men samtidig har jeg forståelse for at andre har en annen tro. Men ja, jeg syns barn skal få bestemme slik selv, å da må de være store nok til å forstå det. 

Anonymkode: 041f7...2f1

[AnonymBruker]

Enig med mannen din.. hvorfor tror du fortsatt på en oppdiktet fantasifigur?

Anonymkode: 904cd...9c3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Heisann, jeg ønsker å lufte en diskusjon vi hadde i hjemmet her om dagen her inne. Hvem har rett - jeg eller min mann? Isåfall, hvorfor?

Jeg og min mann venter vårt første barn til våren. Vi gleder oss til det begge to. Som par har vi alltid funket bra sammen selv om jeg er kristen og han ikke. Trodde jeg. 
Helt til jeg begynte å snakke med han om hvordan jeg så fram til å lære barna våre om Jesus, og til de selv kan begynne å få glede av å være med i menigheten jeg går i. 
Da får jeg høre fra mannen at dersom han opplever at noen «presser» religion på barna våre, eller setter «regler» for dem og hvordan de skal leve livet sitt foruten det å være snill og vise nestekjærlighet osv, kommer han til å sette ned foten, og altså ikke la meg ta med barna i kirken..

Jeg synes dette er fryktelig trist, og lurer på om mannen min kan bestemme noe slikt? Han sier han respekterer meg og mitt livssyn, men at dette ikke skal «prakkes» på ungene som han så fint sier det. Hva tenker dere rundt dette? Jeg fra min side tror ingen barn har vondt av å vokse opp sammen med Jesus..:(

Anonymkode: 551ac...ca3

Jeg er fullstendig enig med deg. Ingen barn har vondt av å være med på gudstjenester o l såfremt det ikke er ekstremt på noen som helst måte. Jeg har vokst opp på den måten med en troende mor og en nøytral far. Moren min tok meg med på sine ting og det gjorde faren min også. Jeg har bare gode minner fra samlinger i kristen regi og det har gitt meg et bredere og mer aksepterende syn på livet. 

Anonymkode: b652f...035

[AnonymBruker]

Nei han kan ikke det.

Anonymkode: 8ccb6...587

[AnonymBruker]

Hjernevasking er ikke ok! Støtter mannen din 110%.

Anonymkode: a10ab...f09

[AnonymBruker]

Kanskje du kan forsøke å holde troen litt low-key for barnet ditt? Være helt åpen om det og utføre dine religiøse vaner, men ikke pushe barnet med i kirka. Når barnet blir gammel nok, kan du jo ta det med om det viser interesse for det, men ikke før. Så får barnet velge om det ønsker å gå i kirka eller ikke, og viderebringe troen om det ønsker det. I mine øyne er det et godt kompromiss, forutsatt at verken du eller faren prøver å påvirke valget i noen retning. 

Å la barnet velge selv synes jeg er den eneste riktige tilnærming i dette tilfellet uansett. 

Anonymkode: 6ab8f...b5d

[AnonymBruker]

Hei! Her i huset er mannen helt anti-religiøs. Jeg har nå min tro og våre barn får med seg begge versjonene. Min mann forklarer om big bang og universets opprinnelse, jeg forteller om min tro. Barna forstår at vi er ulike og kan velge selv. Sønnen min er alltid med meg i kirken på juleaften. Datteren min har sunget i kirkekoret og vært med på ulike arrangementer der. Barna våre er ikke døpte. Det får de ta stilling til selv. 

Anonymkode: ee034...adb

[AnonymBruker]

Det er smått utrolig at dere ikke har snakket om disse tingene før dere planla barn, for dette er ganske viktig når en er troende og en ikke. Nei, han kan ikke nekte deg, men som forelder har han også noe å si, det betyr at du ikke har noe mer rett til å ta de med enn han har til å si nei. Så her må dere rett og slett sette dere ned og bli enig om ting. Personlig synes jeg det er en stor uting å trekke barn inn i foreldres religiøse tro, fordi barn vil tro på det de blir fortalt. Om du forteller at Gud finnes og far forteller at Gud ikke finnes, er det også et problem. Det beste vil derfor være at barnet selv kan få velge etterhvert som det blir eldre, altså at du og far er påpasselige med å ikke hevde at dere har sannheten og oppdra barnet i dette. Man kan fortelle at mamma tror på Jesus, pappa gjør ikke det. Alle velger selv hva de ønsker å tro på. 

Anonymkode: 39cea...d29

[Hotwife]

Imponerende at man kan ha et langvarig forhold når man har så ulike holdninger. Jeg personlig hadde ikke greid å leve med noen som tror hardnakket på noe så usannsynlig. Det er nok å måtte underbygge ungene på troen på julenissen og påskeharen synes jeg. 

[AnonymBruker]

Hotwife skrev (14 minutter siden):

Imponerende at man kan ha et langvarig forhold når man har så ulike holdninger. Jeg personlig hadde ikke greid å leve med noen som tror hardnakket på noe så usannsynlig. Det er nok å måtte underbygge ungene på troen på julenissen og påskeharen synes jeg. 

Ja, ikke sant! Man må være ganske tolerant. Så det passer nok ikke for deg

Anonymkode: ee034...adb

[AnonymBruker]

Jeg tror dere må diskutere dette nærmere.

Jeg mener at han ikke kan nekte deg å ta med barna i kirke, på lik linje med at du ikke kan nekte han å lære barna sitt livssyn. Jeg tenker at om barna skal kunne ta et aktivt valg selv, må de kanskje bli kjent med noen valgmuligheter først.

Jeg er ikke troende selv, men har latt barna følge med til gudstjeneste de gangene det har vært aktuelt og de har ønsket det selv. Jeg har vært ærlig på hva jeg tror og mener, men også åpnet for undring og anerkjent at folk har forskjellig tro. Jeg har vektlagt at tro er personlig og at det ene ikke er bedre enn det andre, men at man må finne ut hva som er rett for seg.

Mitt eldste barn er nå der at hen ønsker å døpe seg og en kirkelig konfirmasjon. Dette støtter jeg selvsagt, for det handler ikke om meg og det er ikke min bestemmelse.

Anonymkode: 1fcd4...68f

[AnonymBruker]

Du har ikke mer rett til å ta barna med enn han har til å nekte.

Enig med mannen din, synes ingen ting om å hjernevaske barn fra de er små. 

Fortell at du tror, men ikke prakk på dem din tro fra de er små iallefall. 

Anonymkode: 6c5bb...246

[AnonymBruker]

Skjønner at troen din er viktig for deg og det er mye fint sosialt som barna kan være med på i kirkelig regi. Men håper at du er bevisst på at man kan få med MYE skadelig tankegods fra kirka. Vet ikke hvilken retning du tilhører, men det er mye potensielt skadelig i mange kristne trossamfunn. Purity culture, helvetesteologi, herlighetsteologi, osv. Vi er mange mange som har mye dårlig i bagasjen takket være kirken. 

Anonymkode: 14738...488

[AnonymBruker]

Basert på hvordan du skriver så sier Han jo ikke at du ikke får ta med barnet i kirken. Han sier at du får ta med deg barnet i kirken men hvis han Etterhvert opplever at du ved å gjøre det utsetter barna for religionspress eller på annen måte presset på dem leveregler som går utover dette med nestekjærlighet så vil han sette ned foten. Og det synes jeg faktisk er bra. Barna skal ikke presses til noe som helst. 

Anonymkode: 56cc1...9b1

[AnonymBruker]

Jeg kjenner flere der to ulike trosretninger fungerer fint. Til og med kristen og muslim. 

Man har riktignok snakket ut om det før barn blir et tema.... for det er da ulikhetene blir tydelig. 

Det eneste riktige er at de lærer om religion, og trosretninger, og mangel på tro, som et åpent tema. Du må presentere det som at det er et valg du har tatt, og at de kan ta ditt valg, eller pappas valg, eller et helt annet valg. Du må aldri bruke uttrykk som å "ha jesus i livet", og faren må aldri bruke uttrykk som at "jesus er en fantasifigur". Innenfor de rammene er det helt fint å involvere dem i kirkelige aktiviteter, og fortelle om julens betydning utover gaver og snop. 

Anonymkode: ce53d...030

[Gjest padawan]

Med tanke på at TS jevnlig går i kirke så er jeg egentlig overrasket over at mannen kan påstå dette. Makan til smålighet. tror dere som mener mannen har rett barnet lærer noe annet enn del moren eventuelt kommer til å fortelle om?

[AnonymBruker]

Jeg er oppvokst med å få kristen tro tredd nedover ørene fra fødselen av, og dette har preget meg negativt hele livet, og gjør det fortsatt. Hos meg var det også primært den ene foreldren som var primus motor dette, men den andre forsøkte likevel ikke å hindre det på noe vis. Jeg priser meg lykkelig for at de ble skilt på et tidspunkt, slik at jeg slapp å leve i et «kristent regime» hundre prosent av tiden.

Sett fra utsiden så vil nok mange tenke at det jeg opplevde var ganske mildt og ikke så ekstremt som mange eksempler man hører om. Og det kan jeg være enig i, det var aldri fysisk tvang for eksempel. Men jeg opplevde likevel aldri at jeg hadde et reelt valg rundt hva jeg skulle gjøre. Om jeg skulle bli med i kirken på søndagene for eksempel. Det var aldri et spørsmål, det var bare forventet at slik ble det. Jeg opplevde også et voldsomt psykisk press om å gjøre ting «riktig». Alt mulig rart kunne være feil i den kristnes øyne, og det bygget en voldsom usikkerhet i meg, som jeg har tatt med meg opp i voksen alder. 

Jeg tror absolutt det går an å introdusere barna sine for religion på en langt bedre måte, men da må man være utrolig bevisst på hvordan man er selv. Og være tydelig for barnet om at det er helt opp til barnet selv om det vil være med i kirken, om det vil tro eller ikke, og at du er like glad i barnet uansett. Jeg fikk aldri disse valgene, og aldri den forsikringen jeg sårt hadde trengt, om at jeg var elsket uansett.

Anonymkode: 7f534...942

[AnonymBruker]

Jeg er enig med mannen din. Barn kan godt få lære om forskjellige religioner, men tro skal ikke tvinges på barn når de er for små til å forstå hva indoktrinering er. 

Spør deg selv, hva hadde du følt om mannen din plutselig ble muslim, og ville ta med barna til moskeen, lære de muslimske verdier og at datteren deres skulle bruke sjal?

Om tanken gjør deg ukomfortabel, så vet du hva mannen din føler. Dine barn bør få lære om alle de forskjellige religionene på skolen. Når de blir eldre, så kan de bestemme selv om de vil ta del i en religion eller ikke. Frem til da, så er deres oppgave som foreldre å lære barna å være snille, omtenksomme og stå opp for seg selv. Og ikke minst skal dere lære de å være kritiske og spørre spørsmål! Som man sier: det viktigste er ikke hva man tenker, men hvordan man tenker. 

Anonymkode: 910ae...e0b