Ekteskap: Hvordan håndtere økonomien i hverdagen?

[AnonymBruker]

Hva er deres erfaringer og tips til ektepar som bor sammen: Hvordan er den beste måten å håndtere økonomien i hverdagen? 

a. Når begge jobber 100% 

b. Når mannen jobber 100% og kvinnen jobber 60% - hvordan bør utgiftene fordeles da? 

 

Anonymkode: 638e5...5a6

[AnonymBruker]

Man deler selvsagt mnd. utgifter likt. Også syns jeg en felles konto der begge setter inn penger til mat, ting til huset, klær til barna osv. er lurt. Så kan begge ha kort til denne og bruke av den når de handler til disse postene. 

Pengene inn på denne kontoene syns jeg skal styres utifra inntekten man har. 

Når en av partene jobber redusert, om det er for å f.eks ta seg mer av barn og hus, bør selvsagt den andre betale mer til fellesnonto, i tillegg til at man sammen bør sette av ekstra penger til den som jobber redusert i f.eks pensjonsparing. 

Om ene parten jobber redusert fordi han/hun vil dra på fisketurer, sitte på kafe eller drive egenpleie bør utgiftene deles likt på alle punkter. Den som arbeidere skal selvsagt ikke forsørge den som jobber redusert om det er for å kose seg med mer fri. Men er det for å gjøre husarbeid, ha ungene mer hjemme, bør den som arbeidere naturligvis ta en større part av det økonomiske. Da den som jobber redusert gjør det for felles barn og for å ta seg av felles hus/leilighet. 

Anonymkode: 75e74...b9f

[AnonymBruker]

Jeg jobber f.eks redusert nå når barna er små for at vi skal få en mer behagelig hverdag. Jeg lager middag klar til mann og barn kommer hjem. Er den som er hjemme på planleggingdager og når barna er syke. Tar det meste av husarbeidet. Det gjør at vi kan ha ettermiddagene helt fri og kose oss sammen og med barna. Det kunne vi ikke om jeg jobbet fult. 

Til sammenlikning kunne man jo leid noen til å vaske huset og lage middag, og da måtte mans selvsagt gitt denne personen lønn. Jeg forventer ikke lønn av mannen min, men siden jeg tjener mindre, betaler han mer til mat, klær osv. til oss og barna. I tillegg til at vi sparer til pensjon min. Ellers ville jeg potensielt sitte igjen som minstepensjonister om det blir slutt med oss, bare fordi jeg skulle gjøre hverdagen min, hans og våre felles barn lettere. Jeg hadde vært den som ofret meg. 

Anonymkode: 75e74...b9f

[AnonymBruker]

Hos oss er alt felles. Det har det vært siden vi fikk barn. Tilgang til hverandres konto og samlet sparing som jeg investerer og alt. Nå tjener jeg mer enn han men før tjente han mer enn meg. Funker for oss, begge tjener godt over gjennomsnittet og har heldigvis veldig likt syn på forbruk som er lite. Men er meg som bruker mest for kjøper jo alt til ungene osv. har aldri hatt noen diskusjon rundt denne ordningen. 

Anonymkode: 698c4...12f

[AnonymBruker]

Vi får lønn på samme konto. Jeg jobber 100% og mannen 60%. Hvis han hadde jobbet 100% i den jobben hadde jeg allikevel tjent 150 000 mer enn han i året. 
som sagt så kommer begges lønn inn på samme konto, og så fordeler vi derfra. Vi var like mye i «lommepenger», og resten blir fordelt til mat, bil, regninger, sparing, hund osv osv. 

sånn sett så taper jeg masse på det enn om vi hadde delt prosentvis eller noe sånt, men for oss er dette riktige måten å gjøre det på. 
 

tenker alle par må selv finne ut hva de kan leve med.

Anonymkode: 85d95...0c8

[AnonymBruker]

Vi har også alt av inntekter felles. Fordeler ikke noe av det på «lommepenger» eller slikt, alt forbruk er helt «felles». Tenker også at alle må finne hva som er best for seg. Vi var nok vant til denne tankegangen om «felles» fra egne barndomshjem. 

Anonymkode: 4c37f...ef7

[AnonymBruker]

Vi setter inn et beløp hver på felleskonto. Mannen min tjener mest, så han setter inn noen tusenlapper mer enn meg. Så har vi igjen et likt beløp til "lommepenger" hver måned.

Vi har like lang utdanning og begge jobber 100 %, da. Så det er ganske lett å sammenligne. Men hadde en av oss ikke gjort noe for å tjene mer, jobbet lite og dratt på kafé hver dag i stedet, og brukt mye penger på det mens den andre jobbet, ville det nok ikke vært greit i lengden at den som jobber 100 % blir en hvilepute for den som ikke jobber så mye.

Anonymkode: 54688...d87

[AnonymBruker]

Vi har felles økonomi. Deler alle utgifter på to, og det som er igjen setter vi inn på en bufferkonto til diverse som f.eks. rørleggere, ting i huset osv., og resten er lommepenger.

Jeg tjener mye mer enn mannen min, så det er jo en fordel for ham. Men samtidig synes jeg det var så urettferdig hele tida at jeg måtte betale alt av rørleggere, oppussingsmateriale, osv. og "redde" ham når han var blakk en måned, så det kjennes mye bedre ut at vi har like mye å rutte med. Da er det ingen som har mer enn den andre, og det gir en større ro i vårt ekteskap i hvert fall. Mindre å krangle om

Anonymkode: cad91...dd3

[AnonymBruker]

Jeg har blitt ufør i godt voksen alder, og mannen min tjener veldig godt. Har ingen økonomiske problemer, og eier hus sammen (ja, har papirer på det). Her betaler jeg for mat, alt på bilen min, og selvfølgelig alt annet til meg selv. Han betaler resten. Fungerer fint for oss. Ingen av oss er opptatte av hva den andre bruker penger på, bare faste utgifter er betalt. Har aldri kranglet om penger. Nå skal det sies at jeg har en svært raus mann da 🙂. Han var også raus mot sønnen min i alle år mens han bodde hjemme. Er ikke alltid jeg er enig i hva han bruker penger på da, men det sier jeg ingenting om 🙂

Anonymkode: 64aa2...85a

[AnonymBruker]

Vi gifter oss snart, og har allerede i praksis felles økonomi. Når man faktisk er gift har det jo ikke noe å si om det er jeg eller han som i det daglige betaler maten, da verdiskapningen er felles. Kun hvis man er samboer at man som kvinne må passe veldig på kvinnefella. 

Jeg har svært lav inntekt nå pga sykdom. Formen min er dårlig, og mannen gjør det meste praktiske rundt økonomi for tiden. Men vi snakker mye om økonomi og hvordan vi ønsker å ha det om 10 og 20 år, og er helt enige. Har lagd oss et skikkelig fellesbudsjett for året, og det føles godt at det er våre penger, ikke mine og dine vi lever begge sparsommelig da, jeg har ikke økt mine utgifter selv om jeg har tilgang til mer penger. Holder forbruket mitt lavt, og det gjør han også.

Anonymkode: 457f3...13f

[ekkoet]

For oss vil a) og b) være det samme.

Her deler vi på alt og det er ingen "mitt og ditt". (Jeg tjener en del mer enn henne.)

Selv om det er slik vi gjør det (og det har funket for oss i 15 år) så er det ikke nødvendigvis fordelingen jeg ville anbefale til alle.

Det viktige rådet jeg ville gi er at man må ha en felles forståelse av økonomi, hva det er greit å bruke penger på og hva man prioriterer. Jo mindre denne felles forståelsen er, desto mer separat økonomi ville jeg anbefale at man har.

Dersom man i hele tatt kan leve med en person med 0 økonomisk sans ville jeg krevd alt separat, eller kanskje så ille at den fornuftige personen styrer alt. 

[AnonymBruker]

Alt går til felleskontoen, selv om han tjener 3 ganger så mye. 50% av min lønn går til min pensjonssparing.

 

Resten fordeles til utgiftskonto, felles sparing div aksjer/fond og så får vi lommepenger hver som vi kan bruke som vi vil. 
 

Siden han tar seg av økonomien, har vi et slags økonomisamtale med oppsummering hver måned, slik at jeg har nogenlunde oversikt over familiens økonomi. Funker veldig greit for oss og vi krangler aldri om penger. 

Anonymkode: 30e80...b16

[AnonymBruker]

Vi har fra første dag som sambore og senere gifte hatt helt felles økonomi. Dette har fungert i 18 år nå. Aldri kranglet om økonomi. I perioder har jeg tjent mer, de siste årene er det han som tjener betydelig mer. Regner med at det jevner seg ut om noen år. Vi har likt syn på økonomi. Når alle regninger er betalt og vi har satt av til sparing så er det fritt frem hva vi ønsker å bruke resten på.

Anonymkode: 835f7...318