fast restematdag?

[Arkana]

Jeg må bare le litt av de som tror de har funnet opp hjulet ved å bare lage akkurat passelig med middag. Det er ikke som om dette er noe vi som får rester innimellom ikke har skjønt, men man spiser ikke nøyaktig like stor mengde mat hver eneste dag (dette gjelder jo særlig barn), plutselig er det ett eller flere barn som spiser hos en venn, eller at enkelte typer mat ikke lar seg begrense like lett (når jeg lager kjøttsaus steker jeg jo hele kjøttdeigpakken og har oppi hele boksen med hermetiske tomater ikke bare 80% av den selv om jeg vet at det da blir rester) eller hva som helst av andre grunner som gjør at man sitter igjen med noe til overs. Heldigvis er det ingen her i huset som er så fine på det at kjøttsaus som har vært en runde i fryseren ikke kan varmes opp og serveres med litt nykokt spaghetti. 

Endret 4. februar 2021 av Arkana

[Inwe]

Ikke en fast dag, men ofte det blir rester på søndag. Lørdagmiddagen blir ofte litt for stor for to (lasagne, enchilladas osv er like lett å lage til flere).

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Selvfølgelig mye lettere når man lager mat bare til seg selv, og vanskeligere når man lager mat til flere, deriblant barn som kan være mer uforutsigbare.

Anonymkode: f4f44...a1c

For min mor handlet det om at alle måtte bli mette, på alt. Jeg tror dette preget mange i etterkrigsgenerasjonen, som plutselig kunne fråtse i alt. 

Det var dobbelt så mye poteter som en familie på 4 trengte, det var fire typer tilbehør, det var en hel laks, det var 400 gram kjøtt til alle... 

Anonymkode: a10e0...703

[AnonymBruker]

Arkana skrev (1 time siden):

Jeg må bare le litt av de som tror de har funnet opp hjulet ved å bare lage akkurat passelig med middag. Det er ikke som om dette er noe vi som får rester innimellom ikke har skjønt, men man spiser ikke nøyaktig like stor mengde mat hver eneste dag (dette gjelder jo særlig barn), plutselig er det ett eller flere barn som spiser hos en venn, eller at enkelte typer mat ikke lar seg begrense like lett (når jeg lager kjøttsaus steker jeg jo hele kjøttdeigpakken og har oppi hele boksen med hermetiske tomater ikke bare 80% av den selv om jeg vet at det da blir rester) eller hva som helst av andre grunner som gjør at man sitter igjen med noe til overs. Heldigvis er det ingen her i huset som er så fine på det at kjøttsaus som har vært en runde i fryseren ikke kan varmes opp og serveres med litt nykokt spaghetti. 

Vi må da få lov til å svare med vårt utgangspunkt. Uansett om det er eldre og forutsigbare barn, eller er barnløse, eller putter mat som ikke blir spist i lunsjboksen på kreative måter. 

Når det gjelder eksemplet ditt med kjøttsaus kaller jeg ikke dette for restemat. Jeg lager opp ekstra helt bevisst, som for eksempel kan brukes i en lunsjrett dagen etter. Akkurat som når jeg koker opp fire porsjoner suppe, eller lager en stor lasagne. 

Anonymkode: a10e0...703

[Pringle]

Arkana skrev (1 time siden):

Jeg må bare le litt av de som tror de har funnet opp hjulet ved å bare lage akkurat passelig med middag. Det er ikke som om dette er noe vi som får rester innimellom ikke har skjønt, men man spiser ikke nøyaktig like stor mengde mat hver eneste dag (dette gjelder jo særlig barn), plutselig er det ett eller flere barn som spiser hos en venn, eller at enkelte typer mat ikke lar seg begrense like lett (når jeg lager kjøttsaus steker jeg jo hele kjøttdeigpakken og har oppi hele boksen med hermetiske tomater ikke bare 80% av den selv om jeg vet at det da blir rester) eller hva som helst av andre grunner som gjør at man sitter igjen med noe til overs. Heldigvis er det ingen her i huset som er så fine på det at kjøttsaus som har vært en runde i fryseren ikke kan varmes opp og serveres med litt nykokt spaghetti. 

Skulle "jeg kan jo bare lage så mye jeg trenger" være noe annet enn en klaske-seg-i-panna-oppdagelse? Selv om jeg ikke får Nobelprisen for den, betyr det ikke at oppdagelsen ikke forbedret matstellet mitt med tusen prosent. 

Veldig mange bor alene, og som voksen vet jeg hvor mye jeg trenger, og det er ikke "nøyaktig så mye mat", det er innenfor et slingringsmonn. Jeg klarer dermed å spise opp uten å presse i meg, og overlever selv om jeg ikke føler meg 100% mett hver gang. 

Jeg sørger for å tilpasse måltidene/oppskriftene sånn at det ikke blir rester på den måten du beskriver. Kanskje det er verdig en Nobelpris? Så jeg steker ikke hele kjøttdeigpakka på en gang, for resten er i fryseren, men hele boksen/bokser med tomater/bønner brukes opp. 

[Pringle]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

For min mor handlet det om at alle måtte bli mette, på alt. Jeg tror dette preget mange i etterkrigsgenerasjonen, som plutselig kunne fråtse i alt. 

Det var dobbelt så mye poteter som en familie på 4 trengte, det var fire typer tilbehør, det var en hel laks, det var 400 gram kjøtt til alle... 

Anonymkode: a10e0...703

Ja, jeg glemte det. Det ville være stor skam om ikke alle ble mette, og om alt ble spist opp, betydde det at ikke alle fikk nok. Vi hadde ikke så mye penger, men mat, det var det alltid rikelig med. (Vi kunne ha spart litt penger på mat, men fokus var bare ikke der, kunne nok ikke ha vært der.)

[AnonymBruker]

Pringle skrev (6 minutter siden):

Skulle "jeg kan jo bare lage så mye jeg trenger" være noe annet enn en klaske-seg-i-panna-oppdagelse? Selv om jeg ikke får Nobelprisen for den, betyr det ikke at oppdagelsen ikke forbedret matstellet mitt med tusen prosent. 

Veldig mange bor alene, og som voksen vet jeg hvor mye jeg trenger, og det er ikke "nøyaktig så mye mat", det er innenfor et slingringsmonn. Jeg klarer dermed å spise opp uten å presse i meg, og overlever selv om jeg ikke føler meg 100% mett hver gang. 

Jeg sørger for å tilpasse måltidene/oppskriftene sånn at det ikke blir rester på den måten du beskriver. Kanskje det er verdig en Nobelpris? Så jeg steker ikke hele kjøttdeigpakka på en gang, for resten er i fryseren, men hele boksen/bokser med tomater/bønner brukes opp. 

Men hvorfor mener du at denne ineffektiviteten er revolusjonerende? De fleste som budsjetterer tiden sin rasjonelt velger ikke å bruke 10-40 minutter hver dag på å lage mat. Det er MYE tid kastet bort på matlaging (flere år av livet). Rasjonell tidsbruk ville være å sette av 10-40 minutt en gang i uka eller hver 14. dag. Livet er kort. Produser rester.

Anonymkode: 5df91...ab2

[AnonymBruker]

Nei, det tar vi fortløpende rester fryses eller brukes neste dag, gjerne til å lage en ny rett om det bare er litt. Tacorester blir quesedilla for eksempel.

Anonymkode: 166f4...0d5

[Pringle]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Men hvorfor mener du at denne ineffektiviteten er revolusjonerende? De fleste som budsjetterer tiden sin rasjonelt velger ikke å bruke 10-40 minutter hver dag på å lage mat. Det er MYE tid kastet bort på matlaging (flere år av livet). Rasjonell tidsbruk ville være å sette av 10-40 minutt en gang i uka eller hver 14. dag. Livet er kort. Produser rester.

Anonymkode: 5df91...ab2

Kanskje vi ikke er enige om hva som er verdt å bruke tid på, og dermed hva som er effektivt?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Men hvorfor mener du at denne ineffektiviteten er revolusjonerende? De fleste som budsjetterer tiden sin rasjonelt velger ikke å bruke 10-40 minutter hver dag på å lage mat. Det er MYE tid kastet bort på matlaging (flere år av livet). Rasjonell tidsbruk ville være å sette av 10-40 minutt en gang i uka eller hver 14. dag. Livet er kort. Produser rester.

Anonymkode: 5df91...ab2

Folk liker å bruke tiden på ulike ting. 

Matlaging er en hobby og interesse. Hadde det ikke vært det hadde jeg kjøpt mer ferdigmat, matkasser, og laget opp store porsjoner. Å stå på kjøkkenet 1-2 timer er rekreasjon og avslapping. 

Akkurat som jeg synes livet er for kort for husarbeid, og dekkskift, og handleturer. Og derfor har vaskehjelp, dekkhotell, og kolonial.no. 

Anonymkode: a10e0...703

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Folk liker å bruke tiden på ulike ting. 

Matlaging er en hobby og interesse. Hadde det ikke vært det hadde jeg kjøpt mer ferdigmat, matkasser, og laget opp store porsjoner. Å stå på kjøkkenet 1-2 timer er rekreasjon og avslapping. 

Akkurat som jeg synes livet er for kort for husarbeid, og dekkskift, og handleturer. Og derfor har vaskehjelp, dekkhotell, og kolonial.no. 

Anonymkode: a10e0...703

Er så enig med deg! Det er verdt all min tid å stå lenge på kjøkkenet for å lage god og sunn mat. Man må invistere litt tid for den gode matopplevelsen . 

Anonymkode: e546d...63b