Usikker på om jeg har ekte venner

[AnonymBruker]

Orker ikke skrive så langt her..

Jeg står midt i ett uønsket samlivsbrudd med barn om dagen. Jeg har det beintøft, og er helt i kjelleren. Jeg gråter mye, og er omtrent bare ute av senga når barna er hjemme.  Sliter med å klare å sette på en vask..

Mine venner vet jeg står i dette, og jeg har ikke fått en eneste mld av noen qv dem om hvordan det går med meg. Ingenting. 
Jeg får derimot masse snapper av trening og familieidyll. 
 

Har jeg lov til å være skuffet?

 

Jeg ser hvordan venne til mannen min behandler han. De ringer, tar han med ut osv osv.

Jeg har ikke fått så mye som en mld..

Har aldri følt meg mer ensom og alene i hele mitt liv.

Anonymkode: deac1...31a

[AnonymBruker]

 Å yes, jeg mistet alle mine «venner» i fjor, og vet du hva? Fuck dem. Hvis noen tror at vennskap = kaffelatte og prat om overfladiske ting et par ganger i året, er jeg ikke interessert. 

Anonymkode: eb9ca...4ff

[AnonymBruker]

Ja, du har lov til å være skuffet. Det er trist om venner ikke er der når man har det vanskelig.

Sender en klem til deg

Anonymkode: f0fa5...5f8

[kulturuke]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Orker ikke skrive så langt her..

Jeg står midt i ett uønsket samlivsbrudd med barn om dagen. Jeg har det beintøft, og er helt i kjelleren. Jeg gråter mye, og er omtrent bare ute av senga når barna er hjemme.  Sliter med å klare å sette på en vask..

Mine venner vet jeg står i dette, og jeg har ikke fått en eneste mld av noen qv dem om hvordan det går med meg. Ingenting. 
Jeg får derimot masse snapper av trening og familieidyll. 
 

Har jeg lov til å være skuffet?

 

Jeg ser hvordan venne til mannen min behandler han. De ringer, tar han med ut osv osv.

Jeg har ikke fått så mye som en mld..

Har aldri følt meg mer ensom og alene i hele mitt liv.

Anonymkode: deac1...31a

Har du vært der for dine venner?

[AnonymBruker]

kulturuke skrev (1 minutt siden):

Har du vært der for dine venner?

Ja, det har jeg. To stk har gått gjennom samlivsbrudd og jeg stilte opp i aller høyeste grad..

Anonymkode: deac1...31a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja, du har lov til å være skuffet. Det er trist om venner ikke er der når man har det vanskelig.

Sender en klem til deg

Anonymkode: f0fa5...5f8

Kan jeg spørre hva som skjedde? TS

Anonymkode: deac1...31a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ja, du har lov til å være skuffet. Det er trist om venner ikke er der når man har det vanskelig.

Sender en klem til deg

Anonymkode: f0fa5...5f8

Takk ❤️

Anonymkode: deac1...31a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Hvis noen tror at vennskap = kaffelatte og prat om overfladiske ting et par ganger i året

Dette! Hva skal man med oppdateringstreff hvis det ikke er noe mer?

Anonymkode: 7f096...51f

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Kan jeg spørre hva som skjedde? TS

Anonymkode: deac1...31a

Jeg ble fullstendig utbrent pga. mange års belastning(hardt arbeid, samlivsbrudd, masse undertrykte problemer) og gikk fullstendig i kjelleren, gikk kraftig ned i vekt. Prøvde å si fra til folk jeg anså som venner, folk jeg alltid stilte opp for om de ba meg, men de ville liksom ikke høre. "Dette klarer du fint selv" og "Kan du ikke spørre noen andre?" Jeg ville bare at neon skulle bry seg litt om meg, bare snakke litt med meg på telefonen i blant.

Noen ble sure for at jeg ikke kunne stille opp som jeg alltid pleide å gjøre; lytte til deres sorger, være barnevakt osv. Jeg måtte trekke meg unna for å få litt fred for krav, ingen forsto at jeg ikke klarte mer. Litt senere fikk jeg påvist kreftsvulst og var temmelig syk, og da var jeg helt alene.

Det gikk i ett i flere år, og jeg innså at det er mye sant i ordtaket "Det er i motgang du ser hvem som er dine virkelige venner". Jeg oppdaget at jeg ikke hadde noen venner. Jeg var nok bare nyttig for dem mens jeg var en "ja, såklart jeg hjelper deg!"-person. Det var veldig enveis, jeg var nok for opptatt av å være snill, grei og flink for andre.

Beklager at jeg høres kjempenegativ ut! jeg har det bedre nå, men jeg savner å ha venner.

Anonymkode: f0fa5...5f8

[kulturuke]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Ja, det har jeg. To stk har gått gjennom samlivsbrudd og jeg stilte opp i aller høyeste grad..

Anonymkode: deac1...31a

Da ville jeg sendt en melding til begge to og fortelle at du har det vanskelig. Spør om å gå tur sammen, da er det lettere å prate

[kinni]

De fleste mennesker er opptatt av seg og sitt... Vi er nok ikke så viktig for andre, som vi selv liker å innbille oss....

[Tradegy]

Det er ikke rart at du føler sterkt på at du trenger støtte og trøst, når du står midt i en krise  Jeg tror rett og slett folk er for feige. Dette ser man i ulike sorgprosesser. Noen blir veldig praktiske, mens andre blir hèlt satt ut.

Kanskje har det litt å gjøre med tiden vi er i, også

Tror uansett du skal være din egen bestevenn, først og fremst. Og venner er ikke tankelesere, så kanskje du bare må rope litt høyt nå? 

Fortell hva du trenger. Senk terskelen ekstremt lavt og husk de basale behovene som mat og om ikke søvn, så avslapning. 

Legger ved en fin oversikt over ulike instanser man kan ta kontakt med, nederst. Ta vare på deg selv, og ta dag for dag. Når dèt blir for mye, ta time for time. Ta litt pause innimellom. Kroppen din trenger at du tar ekstra vare på den... Vet hvor vondt det gjør...  

[Fiffig]

Det høres også ut som du kanskje er deprimert? Jeg har vært det selv før, og vet at man da har en tendens til å tolke omgivelsene mer negativt enn de trenger å være. Da kan man også risikere å støte fra seg flere. Og så er det også forskjell på vennskap; det er de man er veldig nære, og de der man ikke er fullt så nære. Og dersom man ikke er fullt så nær, så man kanskje direkte kommunisere et ønske om hjelp og støtte. 

[AnonymBruker]

Tradegy skrev (10 timer siden):

Det er ikke rart at du føler sterkt på at du trenger støtte og trøst, når du står midt i en krise  Jeg tror rett og slett folk er for feige. Dette ser man i ulike sorgprosesser. Noen blir veldig praktiske, mens andre blir hèlt satt ut.

Kanskje har det litt å gjøre med tiden vi er i, også

Tror uansett du skal være din egen bestevenn, først og fremst. Og venner er ikke tankelesere, så kanskje du bare må rope litt høyt nå? 

Fortell hva du trenger. Senk terskelen ekstremt lavt og husk de basale behovene som mat og om ikke søvn, så avslapning. 

Legger ved en fin oversikt over ulike instanser man kan ta kontakt med, nederst. Ta vare på deg selv, og ta dag for dag. Når dèt blir for mye, ta time for time. Ta litt pause innimellom. Kroppen din trenger at du tar ekstra vare på den... Vet hvor vondt det gjør...  

 Vel....TS sine venner trengte ikke å ringe noen hjelpetelefon, fordi TS var der for dem....

Anonymkode: eb9ca...4ff

[The Rosestarwoman]

Vel, noen venner er bare mer overfladiske. Synes det er veldig trist med alt det du har opplevd, men husk at Gud og Jesus er med deg, du kan be til de, og helst bare kutte ut de overfladiske vennene. De ekte vennene kommer når du minst aner det😇sender deg en stor og varm trøsteklem❤️

[AnonymBruker]

Takk. 
Jeg begynner å lure på om jeg kan være mild deprimert selv. Jeg fungerer ikke.

Jeg føler meg så ensom og alene. Jeg har ingen som bryr seg om meg. Ingen jeg får noe omsorg av. Ingen som ser meg. 

Er bare redd for å kutte ut de «vennene» jeg har. Syns det er vanskelig æ få seg venner i voksen alder.. Samtidig har jeg innsett at de ikke bryr seg. Er bare så skuffa...
 

TS

Anonymkode: deac1...31a

[AnonymBruker]

Sånn er dessverre livet. Venner er for det meste til solskinnsdager. Det er lov å være skuffa når man innser dette. Men ville nok ikke brutt kontakten men prøv heller få til noe hyggelig med de

Hvis du har råd kan du gå til en psykolog. Det hjelper å lette hjertet sitt til dem.

 

 

Anonymkode: 520ec...87e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Takk. 
Jeg begynner å lure på om jeg kan være mild deprimert selv. Jeg fungerer ikke.

Jeg føler meg så ensom og alene. Jeg har ingen som bryr seg om meg. Ingen jeg får noe omsorg av. Ingen som ser meg. 

Er bare redd for å kutte ut de «vennene» jeg har. Syns det er vanskelig æ få seg venner i voksen alder.. Samtidig har jeg innsett at de ikke bryr seg. Er bare så skuffa...
 

TS

Anonymkode: deac1...31a

Du som er voksen har ansvaret for deg selv. Du kan ikke forvente at andre voksne tar ansvaret for deg. Gi deg selv den omsorgen og bekreftelsen du har behov for. 

Skjønner at du har det vondt nå, men be om hjelp fra kyndig fagfolk og ikke bli liggende og sutre. Plukk deg selv opp, få i gang rutiner og tving deg selv til å leve en relativt normalt hverdag, så går det seg til over tid. Tving deg selv til å gjøre ting som gir deg positiv energi. Gå ut og få frisk luft i minst en halvtime hver dag. Skriv gjerne dagbok og notér deg minst én positiv ting du er takknemlig for hver dag.
Avtal med deg selv at du ikke får lov til å ligge i sengen til andre enn tider enn om natten. La deg selv gråte en halvtime om dagen, men når den halvtimen er over fokuserer du på andre ting. Ikke grav deg ned i sorgen. Velg å heller fokusere på positive ting. 
Det blir bedre etterhvert. Men frem til det skjer må du fake it ‘till you make it, så går det seg til. 🌷

Anonymkode: 875cd...f05

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Du som er voksen har ansvaret for deg selv. Du kan ikke forvente at andre voksne tar ansvaret for deg. Gi deg selv den omsorgen og bekreftelsen du har behov for. 

Skjønner at du har det vondt nå, men be om hjelp fra kyndig fagfolk og ikke bli liggende og sutre. Plukk deg selv opp, få i gang rutiner og tving deg selv til å leve en relativt normalt hverdag, så går det seg til over tid. Tving deg selv til å gjøre ting som gir deg positiv energi. Gå ut og få frisk luft i minst en halvtime hver dag. Skriv gjerne dagbok og notér deg minst én positiv ting du er takknemlig for hver dag.
Avtal med deg selv at du ikke får lov til å ligge i sengen til andre enn tider enn om natten. La deg selv gråte en halvtime om dagen, men når den halvtimen er over fokuserer du på andre ting. Ikke grav deg ned i sorgen. Velg å heller fokusere på positive ting. 
Det blir bedre etterhvert. Men frem til det skjer må du fake it ‘till you make it, så går det seg til. 🌷

Anonymkode: 875cd...f05

Herregud...

Anonymkode: af3f4...0d8

[AnonymBruker]

Problemet er at folk er egoistiske og kun tenker på seg selv. Det ser man på det siste innlegget.

Man er vist kravstor hvis man skulle ønske at mennesker viste at de faktisk brydde seg.

Anonymkode: af3f4...0d8