Fraskrev meg som nærmeste pårørende idag!

[AnonymBruker]

Har skrevet en del her inne om min psykisk syke mor. Hun har vært lagt inn på psykiatrisk sykehus i over 1 år, og har mange selvmordsforsøk bak seg. Hun har et barnebarn og snart ett til med det bryr hun seg ingenting om! Hennes fantasiverden ble enda mer ulykkelig når pappa skilte seg, og hun måtte stå alene. Pappa hadde en annen kvinne. Mamma er meget spesiell, og hun klarer ikke å vaske klær eller gjøre noe ig har aldri kunnet dette så hun har vært syk hele livet..
 

Hun har levd et hardt liv og hun er kognitivt svekket med store vansker med å fungere i hverdagen. Hun har utsatt meg og mine søsken for massiv omsorgssvikt og har ikke skjermet oss for noe. Min søster har meldt seg helt ut, og hun har vært ganske hard på dette i lang tid. 
 

I dag fikk jeg nok! Hun fortalte meg at hun har løyet om at faren min har utsatt henne for vold, og hun har fortalt dette til mange men klarer ikke å stå for dette i en rettsak sier hun. Rettsaken handler ikke om vold i det hele tatt, men det kan bli tatt opp i en tvist.. Nå sverget hun på alt hun eide at far ikke har vært voldelig og dette er sykt da hun påstår hun har løyet.. Jeg anmeldte far pga dette, og hun sier det er løgn. Jeg spurte henne om hvorfor hun har løyet om dette, men det kunne hun ikke svare på.. 

Nå er jeg så sliten og klar av alt som har med dette menneske å gjøre. I helgen da jeg ringe henne var hun på sykehuset og hun fortalte at hun hadde fått slag.. Dette var også løgn! Sist jeg snakket med henne hadde hun fått kreft, men det ga seg visst det også.. Jeg har ingen kontakt med far idag, og det er et valg jeg står for også grunnet andre årsaker da han er et dårlig forbilde og en drittsekk. 
 

Jeg venter ei datter til sommeren og jeg bestemte meg idag for å ikke stå oppført som mamma sin nærmeste pårørende noe mer. Jeg ringte henne og fortalte henne hvor lei meg jeg var for at hun slet hele tide , og at jeg skulle ønske hun var normal som alle andre. Men jeg klarte ikke å stå som hennes pårørende lengre da alt handler om henne og nå sier hun plutselig at hun har løyet om at far har slått henne. Hun ble lei seg og fortalte ting som ga ingen mening og jeg ble igjen påminnet om hvor syk hun faktisk er, dessverre! Hun lovet meg at alt skulle bli bedre, men jeg kan ikke vente lengre nå. Alt jeg har vært for henne fram til nå er en søppelbøtte, psykolog, vernepleier, støttekontakt og økonomisk rådgiver! For meg har hun vært et vandrende psykiatrisk vrak hele veien. 
 

Jeg ringte sykehuset og sa at fra nå av er hun deres ansvar. Ikke kontakt meg igjen! Jeg har gjort nok og jeg har ikke fått noe igjen annet enn bekymringer. Vernepleieren jeg snakket med sa at hun respekterte valget og at hun forsto at jeg var sliten så det var godt å høre... Mamma har nå ingen. Jeg var den siste hun hadde, men siden hun har slutt ut alle var jeg den eneste igjen men ikke nå mer! 
 

Ja, det er trist men det var det eneste rette for meg nå. Jeg er ferdig! Om jeg dør av dårlig samvittighet så får jeg bare gjøre det, men jeg makter ikke mer. Og spesielt ikke etter hennes løyner..
 

 

Anonymkode: 044c9...ac7

[AnonymBruker]

Du har gjort det rette. 

Ta vare på deg selv og det lille barnet som kommer 

Anonymkode: 1a96d...47c

[Gjest Chroma]

Det er forståelig at du ikke orker mer og du trenger ikke å ha dårlig samvittighet for det. 
 

Det er fint å hjelpe, støtte og ta vare på familiemedlemmer, men ikke på bekostning av deg selv og ditt liv. 

[AnonymBruker]

Dette skal du ikke ha dårlig samvittighet for. Det høres ut som du har måttet takle og tåle altfor mye. 
Nå er tiden inne for å ta vare på deg selv og barna dine. 

Anonymkode: e8f0c...029

[AnonymBruker]

Takk

Anonymkode: 044c9...ac7

[AnonymBruker]

Virker som at du tok et riktig valg. Greit at man skal strekke seg langt for foreldre - spesielt om de er syke. Men det går grenser der også, og du skal ikke brenne deg helt ut på en person som  burde hatt verge oppnevnt av det offentlige istedenfor. 

Anonymkode: 7f292...d48

[AnonymBruker]

Så bra at du står opp for deg selv og barna dine. Det er klart at du ikke kan finne deg i dette mer. Din mor blir nok tatt vare på av profesjonelle nå. Senk skuldrene, ikke ha dårlig samvittighet, du har gjort det riktige. 

Lykke til videre ❤️

Anonymkode: 1a597...ce0

[Gjest Fnuggolina]

❤️❤️❤️ Bra avgjørelse!

Du tar vare på det viktigste: babyen som snart kommer. 

Du har aldri valgt dette, og du bør bare holde henne på milevis avstand.

Håper du klarer å stole på at valget er riktig fremover, og bruke energien din på noe som faktisk kan bidra positivt. 

[Firfisla]

Det er fint å være der for en som sliter, men du kan ikke la deg selv gå til grunne av å være der for din mor. Det høres ut som om du har tatt helt riktig avgjørelse, selv om det er smertefullt. Ta vare på deg selv nå, og fokuser på babyen som kommer. ❤️

[AnonymBruker]

Nei, jeg er sliten nå. 
 

Takk

 

Men det gjør litt vondt også 

Anonymkode: 044c9...ac7

[Drizzt]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Du har gjort det rette. 

Ta vare på deg selv og det lille barnet som kommer 

Anonymkode: 1a96d...47c

Dette.

 

TS, det er helt forståelig at du ikke orker mer. Du har stått på og stått på og ikke fått noe tilbake. Av ren lojalitet overfor din mor. Utakk er verdens lønn. Fokuser på jentungen din som fortjener å ha en glad mamma. 

Endret 3. februar 2021 av Drizzt

[AnonymBruker]

Helt sykt at hun har løyet om at faren min har vært voldelig imot henne.. Trist at hun er så kognitivt svekket at hun ikle forstår at slikt er straffbart og farlig! 
 

Jeg er rett og slett sjokkert og lurer på hva som rører seg inn i hode på henne.. Begynner nesten å tro at hun hører stemmer men da hadde vel kanskje psykiatrien funnet ut av det allerede.. En ting er uansett sikkert og det er at hun har store vrangforestillinger! 
 

Ts 

Anonymkode: 044c9...ac7

[AnonymBruker]

Drizzt skrev (2 minutter siden):

Dette.

 

TS, det er helt forståelig at du ikke orker mer. Du har stått på og stått på og ikke fått noe tilbake. Av ren lojalitet overfor din mor. Utakk er verdens lønn. Fokuser på jentungen din som fortjener å ha en glad mamma. 

Ja, det har gått på overtid lenge nå. Jeg skulle ha vært sterkere tidligere og satt ned foten.. Men håpet om en forandring ble for stort selv om jeg følte på en stor skuffelse hele veien.. Hode sa stopp, men hjerte sa bare litt til så blir hun bra.. 

Anonymkode: 044c9...ac7

[Gjest AthenaRavenLuna]

Du må ikke ha dårlig samvittighet. Du har gjort det eneste rette. 

[AnonymBruker]

Hei ts. Jeg er selv en kvinne som har brutt kontakt med min egen mor, og min drittsekk av en far er heldigvis død for lengst. Jeg sliter psykisk og har alltid har gjort det, men jeg er nok ikke så syk som moren din er. Jeg har også en voksen datter som jeg har gjort alt for å skjerme, fra mine plager som slo til for fullt lenge etter at hun hadde flyttet hjemmefra. Vi har alltid hatt kontakt, men da jeg var på det dårligste orket hun ikke å ha noe med meg å gjøre. Og jeg forstår henne så inderlig.

Jeg er mye bedre nå og vi har snakket om den perioden. Hun har slitt mye med skyldfølelse for at hun ikke orket meg, men da sa jeg til henne: "Det jeg slet med var altfor mye for deg å takle, det er profesjonelle som må ta over da. Mine plager skal ikke være dine plager, for du har ditt liv å leve. Du skal ta vare på deg selv med god samvittighet." Dette mener jeg virkelig.

Moren din er tydeligvis så syk at hun aldri klarer å si noe sånt til deg, men jeg håper at du uansett kan være trygg på at du har gjort et riktig valg når du fraskriver deg ansvaret for henne og bruker dine krefter på deg selv. Det kan føles hardt å bryte med sin nærmeste familie, men noen ganger er det helt nødvendig. Ønsker deg alt godt.

Anonymkode: 6d0d6...309

[n_97]

Flott at du sto opp for deg selv og satte tydelige grenser! Du fortjener å ha det bra. 

[Drizzt]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Ja, det har gått på overtid lenge nå. Jeg skulle ha vært sterkere tidligere og satt ned foten.. Men håpet om en forandring ble for stort selv om jeg følte på en stor skuffelse hele veien.. Hode sa stopp, men hjerte sa bare litt til så blir hun bra.. 

Anonymkode: 044c9...ac7

Du fremstår som et god menneske med godt hjerte som tross alt som har skjedd hadde en liten del i seg hvor det var kjærlighet, pliktfølelse eller lojalitet som jeg skrev over med tanke på din mor. Men med tiden har dette frøet krympet helt og det er da du fikk nok og satte foten. Da det ikke var noe inni deg som gjorde motstand lenger. Det betyr at du har tatt det neste steget og er klar til å løsrive deg. Du har gjort ditt og kan leve med god samvittighet selv om det kan fortsatt kjenens litt sårt til tider. Jeg tror at hvis din mor fortsatt finnes der et sted hvor hun tross sykdom og plager fortsatt føler en mors kjærlighet for sitt barn, så vil hun være enig med deg. For hva mer kan en mor ønske for sine barn enn at de er glade og lever et meningsfylt liv? 

[AnonymBruker]

Skulle ønske jeg var like sterk som deg ts. Jeg blir syk av min egen mor, men klarer ikke å bryte ut av det destruktive forholdet. Jeg føler hun kveler meg sakte. 

Ikke så alvorlig som din mor som har vært innlagt, det har ikke min mor. Men det er løgner og overdrivelser og kun tanke for seg selv absolutt hele tiden. Jeg er helt på felgen. 
Det var nesten godt å høre at noen klarer å bryte, selv om det egentlig er dypt tragisk.

Respekt...
 

Anonymkode: d2d08...628

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg. Samtidig så er hun syk og det er nok ikke så lurt å ta seriøst alt hun sier. Får du noe oppfølging som pårørende? 

Anonymkode: 76be7...17a

[AnonymBruker]

*klem*

Om jeg ikke husker feil har du skrevet om dette tidligere også? Med bakgrunn i dette innlegget du har skrevet nå sett i sammenheng med det forrige du skrev så har du gjort helt rett i å kutte henne helt ut! Det er nok ikke enkelt - men du har gjort din del og vel så det! Håper du har en mann/samboer eller noen andre som støtter og tar seg av deg nå. Det å bryte med moren sin samtidig med masse gravidhormoner i kroppen kan ikke være enkelt. Stor klem til deg og ta vare på deg selv framover!

Anonymkode: bbd93...e58