Jeg ønsker virkelig ikke å bo med en mann!

[AnonymBruker]

Jeg er en kvinne på 45 år, har vært i 3 lange forhold. I det første fikk jeg barn og vi bodde sammen i 10 år, det var et dårlig forhold, der jeg ikke ble sett eller hørt. Holdt ut for ungen.,Mitt neste forhold varte 9 år, men vi møttes kun i helger og en dag i uken, fungerte greit til han sa han villle ha barn , jeg var ferdig med barn. Mitt neste forhold varte 4 år, vi bodde ikke sammen, men han var mye hos meg, det ble dårligere og dårligere stemning og kommunikasjon og nærhet  forsvant , eneste som gjaldt for han var at jeg måtte selge og  flyttte inn til han.  Nå er jeg singel og trives godt med det, har ikke lyst å bo med en mann før jeg kanskje blir pensjonist. Det er såååå deilig å være fri, og ha mitt eget sted å trekke meg tilbake, spise det jeg vil, se på det jeg vil på tv, sove når jeg vil , rydde når jeg vil. Ingen som er sur på meg eller lager dårlig stemning, ingen som snorker og promper i sengen, ingen jeg må stille opp for og være disponibel for, ingen  som hakker på meg og gjør meg trist og får meg til å iste selvtillit.  Trives så godt i mitt eget hjem jeg har bygget opp i over 20 år.Regner med at de fleste menn i 40 og 50 årene har sitt eget sted med sine egne ting og har satt sitt eget preg på sitt hjem som viser hvem de er. Ingen mann ville nok ha flyttet inn i mitt hjem med mine barns babybilder på veggene, min femi smak med rosa blomstergardiner og puter og  dyrebilder på veggene. Jeg lurer på hvordan folk takler det å bo sammen?, hvor gjør dere av dere når det blir krangel og dårlig stemning, man kan jo ikke bare stikke hjem når man bor i samme hjem ?    Føler dere det ikkke klaustrofobisk å aldri få alene tid, å måtte ha en over dere hele tiden ?   Er redd for dette hvis jeg skulle få meg kjæreste en gang, at han vil bo sammen, bare ordet gjør meg redd. Er det mange av dere som føler det samme?

Anonymkode: 7f460...609

[AnonymBruker]

Er mann og har følelsen av at det er mange kvinner som helt vil bo for seg selv. Særlig etter barneperioden er forbi. Akkurat som om behovet for mann forsvinner. Så jeg tror ikke det er unikt det du kjenner på.

Syns menn skal bli oppmerksom på dette før de velger å binde seg med hud og hår. Da er det kanskje bedre for menn å være i forholdet inntil 1 eller andre barnet er født og at ungene heller har 2 hjem.

Anonymkode: 0c4e0...e2e

[TomHm]

Jeg har det ganske likt som deg, selvom jeg er mann 27.

Ser ingen fordeler å dele bolig med noen (viss man ikke har barn) Bortsett fra økonomi.

Elsker friheten å muligheten til å trekke seg tilbake🤗

[Alvario]

Høres ut som har vært uheldig med forholdene dine. Jeg har bodd sammen med mannen min i 25 år nå og føler på ingen måte jeg ikke kan slappe av når jeg vil, spise ting jeg har lyst på eller styre hverdagen min selv. Selvfølgelig blir ting påvirket av både unger, mann og andre forplikelser, men føler meg ikke låst på noe vis. Vi er rause med hverandre og har noen behov for alenetid er det helt greit. 
 

Må legge til at det nok hadde vært vanskeligere å gå inn i ett nytt forhold med en  voksen mann som har sine egne rutiner, vaner osv. Nå har jeg hatt samme mann så lenge at alt glir naturlig.

[AnonymBruker]

Vet du, jeg skjønner akkurat hva du mener.  Har begynt å date litt nå - og var klar på allerede før vi møttes første gang at jeg ikke ville sammen med noen igjen. Og at verken det eller flere unger er oppe for diskusjon. Selv om han egentlig kan tenke seg å bo sammen med noen så virker det som det er greit  Enn så lenge har vi ikke mulighet til å treffes så ofte på grunn av unger på hver vår kant, dessuten har vi ikke datet så lenge. Men så lenge jeg får noen dager hver uke hvor jeg er hjemme aleine er jeg fornøyd. Så håper vi finner en løsning begge to kan leve med når unga er voksne og vi er mer frie begge to til å bo hvor vi vil. Men å bo sammen hele tiden uansett hvor glad jeg er i noen, nei - det skjer ikke.

For å si det slik - min drømmesituasjon sånn sett er en tomannsbolig med en del til hver eller et småbruk med kårbolig så vi har hvert vårt hus. Men slik at vi også har hver vår uteplass som den andre ikke har utsyn til. 

Anonymkode: c665e...d7e

[AnonymBruker]

Jeg er 30 kvinne, og føler det samme. Hadde et kort samboerskap tidlig i 20 årene. Har bodd alene siden da, og elsker det! Vil ikke dele bolig med noen igjen. Det er så godt og fredfullt å ha sin egen plass 

Anonymkode: 7ebad...5a9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Vet du, jeg skjønner akkurat hva du mener.  Har begynt å date litt nå - og var klar på allerede før vi møttes første gang at jeg ikke ville sammen med noen igjen. Og at verken det eller flere unger er oppe for diskusjon. Selv om han egentlig kan tenke seg å bo sammen med noen så virker det som det er greit  Enn så lenge har vi ikke mulighet til å treffes så ofte på grunn av unger på hver vår kant, dessuten har vi ikke datet så lenge. Men så lenge jeg får noen dager hver uke hvor jeg er hjemme aleine er jeg fornøyd. Så håper vi finner en løsning begge to kan leve med når unga er voksne og vi er mer frie begge to til å bo hvor vi vil. Men å bo sammen hele tiden uansett hvor glad jeg er i noen, nei - det skjer ikke.

For å si det slik - min drømmesituasjon sånn sett er en tomannsbolig med en del til hver eller et småbruk med kårbolig så vi har hvert vårt hus. Men slik at vi også har hver vår uteplass som den andre ikke har utsyn til. 

Anonymkode: c665e...d7e

 Ts her . Akurat slik er min drømmesituasjon også. Hvert sitt hus på et småbruk 🙂

Anonymkode: 7f460...609

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Er mann og har følelsen av at det er mange kvinner som helt vil bo for seg selv. Særlig etter barneperioden er forbi. Akkurat som om behovet for mann forsvinner. Så jeg tror ikke det er unikt det du kjenner på.

Syns menn skal bli oppmerksom på dette før de velger å binde seg med hud og hår. Da er det kanskje bedre for menn å være i forholdet inntil 1 eller andre barnet er født og at ungene heller har 2 hjem.

Anonymkode: 0c4e0...e2e

Akkurat den har jeg aldri tenkt på, men kan jo være noe i det iallefall for noen. At når man har måtte vært tilgjengelig konstant for andre (dvs unga) i mange år og satt dem foran seg selv så er det godt å bare ha seg selv, iallefall deler av tiden. Jeg liker å ha 2-3-4 dager/kvelder iløpet av uka helt for meg selv - men resten av tiden vil jeg gjerne dele med en eventuell kjæresten (er sånn halvveis singel nå - dvs dater men vi er ikke kjærester helt enda, men vi treffer heller ingen andre)

Men det andre avsnittet ditt er jeg ikke helt enig i, barn bør ikke vokse opp i 2 hjem om de ikke må.

-ikke ts

Anonymkode: c665e...d7e

[AnonymBruker]

Jeg har særbo og kommer ikke til å bli samboer igjen. Kjæresten jeg har nå er på akkurat samme sted.

K47

 

 

Anonymkode: 7e381...834

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

 Ts her . Akurat slik er min drømmesituasjon også. Hvert sitt hus på et småbruk 🙂

Anonymkode: 7f460...609

Ikke sant! Da kan man se hverandre så mye eller lite man vil! Og uansett bo så nærme hverandre at man uansett kan spise middag sammen hver dag  

Anonymkode: c665e...d7e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ikke sant! Da kan man se hverandre så mye eller lite man vil! Og uansett bo så nærme hverandre at man uansett kan spise middag sammen hver dag  

Anonymkode: c665e...d7e

Og forøvrig enda en fordel - en del ting man ikke behøver å ha dobbelt opp  av om man ikke vil. På en måte blir det jo da halvannen husstand istedenfor to.

Anonymkode: c665e...d7e

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker said:

Er mann og har følelsen av at det er mange kvinner som helt vil bo for seg selv. Særlig etter barneperioden er forbi. Akkurat som om behovet for mann forsvinner. Så jeg tror ikke det er unikt det du kjenner på.

Syns menn skal bli oppmerksom på dette før de velger å binde seg med hud og hår. Da er det kanskje bedre for menn å være i forholdet inntil 1 eller andre barnet er født og at ungene heller har 2 hjem.

Anonymkode: 0c4e0...e2e

Jeg synes mange menn kanskje ikke bør vente så altfor lenge med å etablere seg - såfremt de vil det i det hele tatt, altså. Hvis de virkelig ønsker å ha familie en dag, er det sikkert lurt å ikke vente til de nærmer seg femti og har en haug med inngrodde ungkarsuvaner: De kan faktisk ikke forvente at unge kvinner da skal komme strømmende til for å stifte familie med dem. Jeg nevner det bare, for jeg har sett en del tilfeller av dette.

Men for de som vil være barnløse eller har vært igjennom barn-og-familie-fasen og som har blitt single senere, så kan særbo absolutt være et alternativ. Det er uansett viktig å kjenne godt etter hva man faktisk vil ha slags liv, og være ærlig om det.

Anonymkode: 3f03a...82e

[AnonymBruker]

Jeg er på samme alder som deg, TS, og har også noen forhold bak meg. Barna mine er voksne og utflyttet. Jeg kommer aldri i livet til å bo sammen med en mann igjen. Særbo blir løsningen for meg, hvis jeg innleder et nytt forhold noen gang. 

Anonymkode: 522c1...905

[visp]

Da får du i pose og sekk. Tror veldig mange velger den boformen om de skal starte på nytt med noen.

[AnonymBruker]

Ts. Er du ikke redd for å ende opp som en sær ensom gammel tante?

Anonymkode: df7c8...a0d

[visp]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ts. Er du ikke redd for å ende opp som en sær ensom gammel tante?

Anonymkode: df7c8...a0d

Hva ender man opp som om man bor med en mann da?

[got2go]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ts. Er du ikke redd for å ende opp som en sær ensom gammel tante?

Anonymkode: df7c8...a0d

Hvorfor er det så mange som mener at en til slutt blir sær og/eller ensom  av å være alene? Hvorfor MÅ man absolutt være i forhold og bo sammen?

[AnonymBruker]

Er dette ønsket et fenomen som er mer vanlig for kvinner? Jeg, M30+, synes et slikt forhold med mulighet for egentid er ypperlig. Tror flere menn tenker det samme, men vet ikke om det er noen forskjell blandt kjønnene.

Hvis menn oftere vil bo sammen med kvinnen, hva tror dere det skyldes? Kontroll? Selvhevdelse? Følelse av maskulinitet (hva grunn det nå skulle være?)?

Anonymkode: d0445...f72

[The Rosestarwoman]

Jeg skjønner deg veldig godt. Vær heller særboere.😇samboerskap kan ta på

[AnonymBruker]

Akkurat nå, 7 mnd etter brudd ønsker jeg ikke å bo med noen iallefall. Har nok med hormonell 14åring (gutt) om jeg ikke skulle hatt en voksen mann her 24/7 også. 

Men jeg savner en kjæreste faktisk og ser ikke for meg å bo alene resten av livet... Men pr nå, best å bo alene.

Anonymkode: 94ad8...80a