Hvilke og hvor mange venner treffer dere nå?

[duplexx]

Jeg traff ei venninne i dag, for første gang på mange mnd.
Egentlig mest fordi barna våre får være sammen igjen på skolen.

Jeg ser kun ungene og mannen, noen ganger familie, men fryktelig sjelden.

Jeg er så lei meg og så frustrert. Jeg savner påfyll av venner, samtaler, klemmer og besøk. Middagsbesøk, you name it.
Periodevis er det kun meg og barna, og da savner jeg veldig litt annen sosial omgang eller input.

Jeg vet vi alle er i samme båt. Men det er så innmari vanskelig likevel.
Jeg begynner å kjenne meg deprimert tidvis.
Andre som opplever det samme?

[Hatsumomo]

Treffer de fleste av mine venner jevnlig, bare ikke alle samtidig, singler ut treffene her og der iløpet av en mnd kan en si  

Gjennom både turer, middagsbesøk, kafe osv. Men alltid i forhold til smittevern, avstand osv. 
Det er lite smitte her jeg bor akkurat nå, men alle jeg kjenner følger og passer på i forhold til tiltak.

Jeg føler lite på at det skal være så vanskelig å treffe venner, en kjapp tur ut i naturen med kaffe og noe godt å spise er jo enkelt for alle å gjennomføre mtp smittevern og behov for å treffe noen.

Endret 4. februar 2021 av Hatsumomo

[Madame Butterfly]

Så enig, så enig. Vi holder oss alle mest for oss selv. Vi dropper kaffekoppen når vi henter og leverer barn. Selskaper og treff med flere er ikke eksisterende. 

Det hender at vi møtes utendørs, men det er så kaldt og guffent. Hater kulda! Mange av de andre er flinkere til å møtes for turer, kanskje til og med skiturer. Jeg står over sånt, jeg liker ikke kulde, snø, is og glatt. 

Vi treffes endel på facetime og zoom. Det funker det, men er ikke helt det samme. 

Barna, ser heldigvis ut til å takle situasjonen svært bra. Tempoet er lavere, mer tid hjemme, og de har litt kontakt med venner, men mindre. Så har de skole og organiserte fritidsaktiviteter. 

Her i huset er det jeg som takler det dårligst, og det er ikke synd i meg, vi er friske og raske. Vi har ikke mistet jobbene våre. Vi har fornøyde barn. Ting er absolutt ikke dårlig, men jeg er lei. Sutre, sutre 🤔

[velociraptor]

Venner som bor i nærheten møter jeg omtrent som før. Sprer det litt utover så man ikke har for mange nærkontakter per uke. Men har aldri pleid å møte venner hver dag uansett.

Venner som bor et stykke unna har jeg stort sett ikke sett siden mars, og savner dem veldig 😢

[Nikitaspin]

Treffer de fleste regelmessig utendørs, men ikke så mange om gangen. 

[Gjest Pianobar]

Ingen. 

[SPOCA]

Ingen.

Jeg snakker med mine venner på facebook og snap.

[buksa di]

duplexx skrev (20 timer siden):

Jeg traff ei venninne i dag, for første gang på mange mnd.
Egentlig mest fordi barna våre får være sammen igjen på skolen.

Jeg ser kun ungene og mannen, noen ganger familie, men fryktelig sjelden.

Jeg er så lei meg og så frustrert. Jeg savner påfyll av venner, samtaler, klemmer og besøk. Middagsbesøk, you name it.
Periodevis er det kun meg og barna, og da savner jeg veldig litt annen sosial omgang eller input.

Jeg vet vi alle er i samme båt. Men det er så innmari vanskelig likevel.
Jeg begynner å kjenne meg deprimert tidvis.
Andre som opplever det samme?

Jeg har følt det siden jul. Ingen familie, ingen venner som setter meg som første priotering.

[HenrikJ]

Ingen. 

Heldigvis fikk jeg treffe kjæresten min nå som jeg ikke hadde sett i snart ett helt år. Hun bor i Spania. Tro det eller ei, pga denne pandemien ofret vi å ikke se hverandre i nesten ett helt år, vi begge er unge og friske, så kunne reist tidligere,men men+ mistet deltidsjobben min 0 støtte etc. Også skal jo myndighetene legge skylden på meg da student. Fy 😡

 Men ellers 0 venner fysisk, vi snakker kun i tlf, chatt, video etc. 

[KvinneguidenBruker]

duplexx skrev (På 3.2.2021 den 15.08):

Jeg traff ei venninne i dag, for første gang på mange mnd.
Egentlig mest fordi barna våre får være sammen igjen på skolen.

Jeg ser kun ungene og mannen, noen ganger familie, men fryktelig sjelden.

Jeg er så lei meg og så frustrert. Jeg savner påfyll av venner, samtaler, klemmer og besøk. Middagsbesøk, you name it.
Periodevis er det kun meg og barna, og da savner jeg veldig litt annen sosial omgang eller input.

Jeg vet vi alle er i samme båt. Men det er så innmari vanskelig likevel.
Jeg begynner å kjenne meg deprimert tidvis.
Andre som opplever det samme?

Ja. Begynner å få symptomer på depresjon. Forebyggende med telefonsamtaler og utendørs treff! Må gå en del turer, har veldig godt av det psykisk og sover bedre da 

[Hatsumomo]

Men hvorfor tar dere ikke invitativet til å møtte venner da? Dere MÅ jo ikke kun ha kontakt med dem på tlf/zoom osv, men det virker som dere velger det selv, da er det jo deres egen feil. Som sagt, det er jo bare å kle seg godt, ta med kaffe på termos og møte folk ute i det minste!

Jeg kjenner ingen som driver med slik venneprioritering som er nevnt her, man kan da fint treffe venn nr 1 uke 1, venn nr 2 uke 2, venn 3 uke 3 osv...

Endret 4. februar 2021 av Hatsumomo

[EbbaGrønn]

Treffer fortsatt mye familie og noen få venner, bare ikke flere «grupper» pr uke!

[Nabokjerringen]

Ser to av mine nærmeste venner ganske ofte. Og av og til mor/søstre og en tante. Holder avstand, bruker antibac osv, enten hjemme hos hverandre, på tur eller et sjeldent kafebesøk når det er lite smitte. Ellers blir det hjemme mest mulig med samboer og barn. Og litt facetime eller andre platformer for treff med andre venner. Håper på normalen snart 🌈

[tussi84]

Nærmeste familie treffer vi jevnlig. I disse inkluderer vi mannens mamma og besteforeldre, mine foreldre, min bestemor og min søster. Vi treffer ikke alle sammen samtidig, men feks en hustand i uka maks. Vi har aldri vært mer enn 6 samtidig, og da er det vår familie (3 stk) som er samlet sammen med feks svigermor og svigerbesteforeldre. Mannens søsken ser vi mer sjeldent pga avstand. Det er ikke hver uke vi har besøk/går på besøk heller, men det ble litt oftere besøk etter sønnen vår ble født.  Vi treffes stort sett innendørs.

Venner har jeg nesten ikke sett på 1 år. Har sett 3 venner fordelt over 1 år, og kun en om gangen. Vi har møttes ute før å spise eller gå tur.

Jeg savner venner nå, men jeg prøver å begrense sosialering til familien mest mulig. De vi treffer har nesten heller ingen kontakt med andre utenom, så vi er vår egen lille kohort på en måte. 

[Gjest Linny111]

Jeg traff ei venninne i november. Før det traff jeg ei i september. Med avstand på kafé begge gangene.

Storbritannia er ganske dritt nå. Egentlig helt fryktelig. Men vi har 15% vaksinert, så jeg håper det blir bedre.

[Puseluse]

Har to faste jeg møter med jevne mellomrom. Går fort noen uker imellom, men det er godt å treffe noen. Ellers er det barna og kjæresten. Noen ganger familie men flere er i risikosonen så det blir lite av det. Gleder meg til dette blir bedre. 

[Eryn]

Balla Klør skrev (3 minutter siden):

Dobbel HazMat suit samt Bleia på og hodet i rumpen.

Da er jeg trygg.

 

What?????

[Thaila]

Ingen. Ser jeg ikke er den eneste. Det er trist. 😞 kunne jo gjort det sikkert om jeg hadde gitt litt effort men har blitt så asosial så de gangene jeg møter kjente så er det i jobbsammenheng, som det også har blitt lite av i det siste. 

[bazinga91]

Ingen, men vi snakker daglig på Snapchat eller Messenger. 😊

[MyMichelle]

Ingen 😔 Men jeg chatter med noen daglig på Messenger.