Symptomer på ADD hos ungdom

[AnonymBruker]

Vi har en 14-åring i hus som den siste tiden har begynt å slite en del på skolen. Hun har alltid vært "flink pike" som ikke er fornøyd før hun får de beste karakterene. Hun har aldri hatt noen problemer på skolen, har klart seg veldig bra i alle fag uten egentlig å måtte jobbe så veldig for det. 
Men nå den senere tiden så har hun begynt å slite med konsentrasjon og å ta inn det som blir undervist om. Hun sier selv at hun "fader ut" og ikke klarer å følge med, hun klarer ikke å få gjort noen lekser fordi hun blir så overveldet av mengden at hun rett og slett blokkerer. Hun sier at alle fag er kjedelige, det er et ork å være på skolen og hun finner ingen glede eller motivasjon i noenting. Vi opplever også her hjemme at hun veldig ofte ikke er "til stede" og ikke får med seg beskjeder som blir gitt og lignende. 
Samtidig er hun veldig opptatt av ting rundt seg, klarer godt å henge med i det som skjer i verden, glad i musikk, filmer og serier på nett, er aktiv med aktiviteter på fritiden og er veldig kreativ, maler, syr og lager ting. 

På en samtale med læreren i går så kom det frem at hun hadde vært hos helsesøster og at helsesøster ønsker å utrede for ADD, men at lærere mener hun "bare" er en klassisk hormonell ungdom og at det ikke er noen grunn til bekymring. Etter møtet ble hun veldig lei seg og sa til oss foreldre at hun opplever at læreren ikke tar henne seriøst, men bare avfeier at hun har problemer, fordi hun alltid har vært så flink.

Vil gjerne ha råd fra andre som har opplevd noe lignende, har barn med ADD eller lignende. Hvordan burde vi best gripe dette an? Er jo redd for å lage masse styr rundt noe som kanskje bare er en forbigående ungdoms-greie, men samtidig ta datteren vår på alvor. 

Anonymkode: 50129...796

[AnonymBruker]

Jeg er kvinne og fikk add diagnosen nå først i voksen alder. 
Var veldig slik som du beskriver din datter.

Enten satt jeg å skravlet i timen, ellers så satt jeg å kikket ut vinduet og dagdrømte eller tegnet i skrivebøkene.
 

Var veldig skoleflink til jeg ble rundt 14. ingen fag interesserte meg, og jeg datt av lasset. Og jeg klarte heller ikke å fullføre videregående.

Men jeg har alltid vært utadvendt og fikk meg raskt jobb og klart å jobbe meg opp over. Tok etterhvert videregående og tatt Høyskolefag litt da og litt da. 
 

Det var først i en alder av 40 jeg fikk en utredning. Da jeg fikk en høyere stilling der det krevdes gode rutiner, orden, struktur osv så ble det veldig synlig at jeg ikke hadde fokus og hadde mange slurvefeil.

Har prøvd noen forskjellige medisiner, men nå går jeg på aduvanz og det har vært min livredning. Nå klarer jeg å sette i gang med arbeidsoppgaven (også dem kjedelige), jeg tar en ting om gangen Og fullfører det jeg har begynt på. 
Før hoppet jeg fra den ene oppgaven til den andre, mye sluvrefeil, kjedet meg lett, mistet fort fokus og motivasjon osv

Nå har jeg ikke fått slike tilbakemeldinger etter jeg startet på medisin

Jeg kunne ha satt meg ned og vært bitter på at ingen har fanget meg opp på ungdomsskolen og videregående. Jeg har hatt ett levd liv, møtt mye motgang, men hatt mye medgang og. Alt i alt så har dette gjort meg til et sterkere menneske, og jeg er ikke redd for å si i fra visst noe er urettferdig osv

Jeg har også en fantastisk  mann som har stått ved min siden i over 20 år til tross mine utbrudd og alt annet som jeg har nevnt over

Du kan sikkert snakke med fastlegen for å få en utredning. Men det kan ta veldig lang tid. Jeg vet ikke hvor kjappe dem er når det gjelder ungdom. Men jeg selv gikk privat. Jeg har mistenkt dette i alle år, men da jeg først bestemte meg og tok kontakt privat så kom jeg til med engang. 
Han var veldig grei. Jeg hadde min mann med på møtene slik at han kunne bekrefte alt dette. Jeg fikk starte raskt på medisin. Merket med engang på aduvanz at tankekjøret mitt roet seg, og at jeg nå klarer å holde fokus osv

Anonymkode: 8b7a0...1f1

[n_97]

At add ikke synes hos skoleflinke før de har kommet langt i tenårene er er et kardinaltegn. Noen ganger synes det ikke før de flytter hjemmefra. Jeg støtter forslaget om utredning. Lærere har liten kunnskap om lidelsen, særlig hos jenter

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg er kvinne og fikk add diagnosen nå først i voksen alder. 
Var veldig slik som du beskriver din datter.

Enten satt jeg å skravlet i timen, ellers så satt jeg å kikket ut vinduet og dagdrømte eller tegnet i skrivebøkene.
 

Var veldig skoleflink til jeg ble rundt 14. ingen fag interesserte meg, og jeg datt av lasset. Og jeg klarte heller ikke å fullføre videregående.

Men jeg har alltid vært utadvendt og fikk meg raskt jobb og klart å jobbe meg opp over. Tok etterhvert videregående og tatt Høyskolefag litt da og litt da. 
 

Det var først i en alder av 40 jeg fikk en utredning. Da jeg fikk en høyere stilling der det krevdes gode rutiner, orden, struktur osv så ble det veldig synlig at jeg ikke hadde fokus og hadde mange slurvefeil.

Har prøvd noen forskjellige medisiner, men nå går jeg på aduvanz og det har vært min livredning. Nå klarer jeg å sette i gang med arbeidsoppgaven (også dem kjedelige), jeg tar en ting om gangen Og fullfører det jeg har begynt på. 
Før hoppet jeg fra den ene oppgaven til den andre, mye sluvrefeil, kjedet meg lett, mistet fort fokus og motivasjon osv

Nå har jeg ikke fått slike tilbakemeldinger etter jeg startet på medisin

Jeg kunne ha satt meg ned og vært bitter på at ingen har fanget meg opp på ungdomsskolen og videregående. Jeg har hatt ett levd liv, møtt mye motgang, men hatt mye medgang og. Alt i alt så har dette gjort meg til et sterkere menneske, og jeg er ikke redd for å si i fra visst noe er urettferdig osv

Jeg har også en fantastisk  mann som har stått ved min siden i over 20 år til tross mine utbrudd og alt annet som jeg har nevnt over

Du kan sikkert snakke med fastlegen for å få en utredning. Men det kan ta veldig lang tid. Jeg vet ikke hvor kjappe dem er når det gjelder ungdom. Men jeg selv gikk privat. Jeg har mistenkt dette i alle år, men da jeg først bestemte meg og tok kontakt privat så kom jeg til med engang. 
Han var veldig grei. Jeg hadde min mann med på møtene slik at han kunne bekrefte alt dette. Jeg fikk starte raskt på medisin. Merket med engang på aduvanz at tankekjøret mitt roet seg, og at jeg nå klarer å holde fokus osv

Anonymkode: 8b7a0...1f1

Tusen takk for veldig godt svar! 
Kan jeg få spørre hvordan du kom deg gjennom ungdomsskolen og vgs? Hadde du noe form for tilrettelegging (antagelig ikke, det var jo ikke så fokus på det den gang...), eller var det annet som ble gjort fra skole eller andre? 
Er så usikker på hvordan jeg kan hjelpe jenta mi gjennom dette og syns det er vondt at hun sliter. Hun har ikke snakket med venninnene sine om dette enda, men jeg tror nok de også merker at ho har det vanskelig for tiden. Jeg har oppfordret henne til å snakke med dem, men vet ikke om det er det beste allikevel. 

Anonymkode: 50129...796

[AnonymBruker]

Ordne en utredning for henne nå! Hun er fortsatt ung nok til at det kan få sine fordeler på høyere utdannelse etc hvis hun vet om det. Det er alltid mye bedre å vite diagnoser med sikkerhet, enn å måtte lure på om man har det i mange år. Kan hun muligens bytte parallellklasse for å få en annen lærer? Flinke piker har også sine utfordringer. Læreren hun har nå kommer nok til å møte på det selv også i livet en gang. Dere behøver ikke godkjennelse fra læreren for å gå i gang med en utredning. Vær på lag med helsesøster!

Anonymkode: c6e96...669

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Vi har en 14-åring i hus som den siste tiden har begynt å slite en del på skolen. Hun har alltid vært "flink pike" som ikke er fornøyd før hun får de beste karakterene. Hun har aldri hatt noen problemer på skolen, har klart seg veldig bra i alle fag uten egentlig å måtte jobbe så veldig for det. 
Men nå den senere tiden så har hun begynt å slite med konsentrasjon og å ta inn det som blir undervist om. Hun sier selv at hun "fader ut" og ikke klarer å følge med, hun klarer ikke å få gjort noen lekser fordi hun blir så overveldet av mengden at hun rett og slett blokkerer. Hun sier at alle fag er kjedelige, det er et ork å være på skolen og hun finner ingen glede eller motivasjon i noenting. Vi opplever også her hjemme at hun veldig ofte ikke er "til stede" og ikke får med seg beskjeder som blir gitt og lignende. 
Samtidig er hun veldig opptatt av ting rundt seg, klarer godt å henge med i det som skjer i verden, glad i musikk, filmer og serier på nett, er aktiv med aktiviteter på fritiden og er veldig kreativ, maler, syr og lager ting. 

På en samtale med læreren i går så kom det frem at hun hadde vært hos helsesøster og at helsesøster ønsker å utrede for ADD, men at lærere mener hun "bare" er en klassisk hormonell ungdom og at det ikke er noen grunn til bekymring. Etter møtet ble hun veldig lei seg og sa til oss foreldre at hun opplever at læreren ikke tar henne seriøst, men bare avfeier at hun har problemer, fordi hun alltid har vært så flink.

Vil gjerne ha råd fra andre som har opplevd noe lignende, har barn med ADD eller lignende. Hvordan burde vi best gripe dette an? Er jo redd for å lage masse styr rundt noe som kanskje bare er en forbigående ungdoms-greie, men samtidig ta datteren vår på alvor. 

Anonymkode: 50129...796

Vi har en dattrr som er sånn. Men bup gir ikke diagnose eller kan hjelpe så lenge det ikke "vises" på skolen.Selv om hun sier hvorfan hun føler det selv og vi har tenkt det siden hun var liten. Mange barn i klassene så de fanger det jo heller ikke opp. Vet ikke hva jeg skal gjøre. Har adhd og vet det er arvelig  Fant det ut i voksen alder. Hadde vært ett lettere liv å visst det før. 

Anonymkode: 2e7be...6e3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Tusen takk for veldig godt svar! 
Kan jeg få spørre hvordan du kom deg gjennom ungdomsskolen og vgs? Hadde du noe form for tilrettelegging (antagelig ikke, det var jo ikke så fokus på det den gang...), eller var det annet som ble gjort fra skole eller andre? 
Er så usikker på hvordan jeg kan hjelpe jenta mi gjennom dette og syns det er vondt at hun sliter. Hun har ikke snakket med venninnene sine om dette enda, men jeg tror nok de også merker at ho har det vanskelig for tiden. Jeg har oppfordret henne til å snakke med dem, men vet ikke om det er det beste allikevel. 

Anonymkode: 50129...796

Jeg fungerte veldig bra på skolen frem til 14 - 15 års alderen. Jeg var veldig flink i idrett, men sluttet med den idretten i den alderen.

Ingen som fanget meg opp og fikk ingenting tilrettelagt.

Har ikke tenkt over det før nå hvordan fysisk god helse henger i sammen med kropp og sinn. I mitt tilfelle så ble jeg veldig urolig (innvending) da jeg sluttet å trene. Jeg hadde liten kunnskap om det da på den tiden hvordan ting hang i sammen. 
 

Jeg ble kanskje oppfattet litt som en ungdomsopprørs. Men da jeg virkelig forsøkte å ta meg sammen på videregående så klarte jeg ikke å følge med. Hang langt bak dem andre, jeg mistet selvfølelsen og det med å mestre skolen. Stemplet meg selv som skoletaper.

Men har klart å finne mine egne metoder, men visst jeg måtte konsentrere meg så gikk jeg helt i koma etterpå. Blei heilt utslitt (ikke nå som jeg går på medisin).

Listen er lang, men når jeg leser om kvinner og add så kjenner jeg meg igjen i nesten alt.

Ikke det at vi trenger å sette en diagnose på alt. Men det å ha de rette verktøyene slik at folk kan mestre sin hverdag bedre.

Jeg har også jobbet med barn med diagnoser og jeg klarer å håndtere dem bedre enn mange andre. Sikkert fordi jeg kjenner meg selv igjen i dem og vet hva som er lurt å si eller ikke.

Har testet min IQ og ligger over scala og husker veldig godt det som interessere meg. Men roter mye ellers med ting som interessere meg mindre (dessverre enkelte ting på jobb som aldri går heilt inn 😁).

Det med å fortelle andre har jeg valgt selv å ikke gå ut med. Kun min mann og barn som vet (og ei veldig god venninne). Så at din datter ikke ønsker å si noe til venninne kan jeg godt forstå. Noen ønsker å være åpne, andre ikke.

Men ikke vær i tvil med å søke hjelp. Men hun kan ha lavt stoffskifte og. Stoffskifte kan ha mye av de samme symptomene slik som add. Også matintoleranse. Jeg har både matintoleranse og svingende stoffskifte.

Men jeg er veldig fokusert på å spise ren mat og trener nesten hver dag. 

Anonymkode: 8b7a0...1f1