Når man som 32 år gammel skjelver av konfrontasjon. Jeg trenger sårt deres hjelp.

[AnonymBruker]

Altså, jeg vet ikke min arme råd. Skal prøve å holde dette så kort som mulig. Håper så inderlig noen tar seg tid til å lese.

Jeg er en kvinne på 32, og jeg sliter noe helt hinsides med å bli "flau" i situasjoner hvor jeg må forsvare meg/svare for meg. Ved diskusjoner/konfrontasjoner blir jeg helt rød i ansiktet, og jeg blir helt varm i hele kroppen. Jeg begynner å skjelve, det blir blankt i hodet, og jeg klarer ikke snakke for meg. Får stammet frem noen ord, som sikkert får meg til å høres helt evneveik ut. Blir helt på gråten oppi det hele. Og sånn er det ved den minste lille ting når det kommer til kritiske spørsmål som angår meg og det jeg gjør. Bare det er en liten aning anspent stemning pga et eller annet, så blir jeg helt satt ut. Dette gjelder fremmede folk og kolleger. Det kan også være svigerfamilie.

Vi snakker ikke full blown krangel/diskusjoner bare så det er sagt, jeg er ekstremt konfliktsky. Her snakker vi bare små situasjoner (på jobb f.eks) hvor jeg f.eks ikke har gjort en ting jeg fikk beskjed om, fordi jeg måtte gjøre noe annet først, og så blir jeg spurt om hvorfor det ikke er gjort. Bare sånne små dritt ting egentlig. Så dere kan tenke dere hvordan det er under en reell konfrontasjon. 😞 jeg bare skjønner ikke, for sånn var jeg ikke før. Ikke i denne graden iallefall. 
Dette har fått meg til å få et ekstremt sinne når jeg er midt i situasjonen, jeg ser svart og kunne glatt slått sundt noe. (Jeg gjør det selvfølgelig ikke).

Men finnes det noen "kur" for dette? Teknikker? Hypnose? Hva som helst?😞 jeg er desperat etter å bli et fungerende menneske selv i "anspente situasjoner". For sånn kan jeg ikke ha det. Det går utover jobb, trivsel på jobb og mine sosiale evner når jeg ikke tørr stå opp for meg selv og mine meninger. 
Jeg er ellers et utadvent menneske som oppleves som både uhøytidelig, humoristisk og ikke sjenert i det heletatt. Mens jeg blir et helt annet menneske når jeg blir "flau". Hjelp meg noen!😞

 

Anonymkode: 04dfb...f0d

[AnonymBruker]

Psykolog.

Anonymkode: 2c03f...ce1

[AnonymBruker]

Du må få hjelp av psykolog

Anonymkode: 8ddb5...1af

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Du må få hjelp av psykolog

Anonymkode: 8ddb5...1af

 

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Psykolog.

Anonymkode: 2c03f...ce1

Mener dere en psykolog er istand til å hjelpe meg med dette? Det føles veldig fjernt om jeg får være ærlig, men det er kanskje verdt forsøket. 

Anonymkode: 04dfb...f0d

[AnonymBruker]

Les om MBT - Mentaliseringsbasert terapi. Kanskje det kan være noe? 

Anonymkode: 8eafd...91b

[AnonymBruker]

Huff, føler med deg. Jeg har faktisk et veldig lignende problem selv. Jeg rødmer (ekstremt mye) og svetter hvis noen jeg ikke kjenner, eller noen jeg kjenner bare litt, plutselig spør meg om noe ut av det blå på jobb eller lignende. For eksempel om de spør: skal du noe spennende i helgen? Noen ganger er dette helt uproblematisk, jeg tøyser og legger ut. Andre ganger stivner jeg helt, og det er umulig å kontrollere eller forutsi. Jeg er som deg egentlig utadvendt og en som kan snakke og tøyse mye med de jeg kjenner ganske godt eller veldig godt. Har en bra jobb og normalt forhold til kjæreste, familie, venner...

 

Følger tråden. Det er forferdelig å ha det slik. Man får på en måte sosial angst, uten at en egentlig har sosial angst. Angst for reaksjonen i sosiale sammenhenger, men ikke redd for sosiale sammenhenger samtidig.

Anonymkode: 8a440...8b1

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker said:

Huff, føler med deg. Jeg har faktisk et veldig lignende problem selv. Jeg rødmer (ekstremt mye) og svetter hvis noen jeg ikke kjenner, eller noen jeg kjenner bare litt, plutselig spør meg om noe ut av det blå på jobb eller lignende. For eksempel om de spør: skal du noe spennende i helgen? Noen ganger er dette helt uproblematisk, jeg tøyser og legger ut. Andre ganger stivner jeg helt, og det er umulig å kontrollere eller forutsi. Jeg er som deg egentlig utadvendt og en som kan snakke og tøyse mye med de jeg kjenner ganske godt eller veldig godt. Har en bra jobb og normalt forhold til kjæreste, familie, venner...

 

Følger tråden. Det er forferdelig å ha det slik. Man får på en måte sosial angst, uten at en egentlig har sosial angst. Angst for reaksjonen i sosiale sammenhenger, men ikke redd for sosiale sammenhenger samtidig.

Anonymkode: 8a440...8b1

Ts her. 
 

Wow... ja. Dette kunne jeg egentlig skrevet selv, her forklarer du til punkt og prikke akkurat slik jeg har det. Jeg føler virkelig med deg😞 Det er forferdelig kjipt. Iallefall hvis dette skjer hvis du samtidig har kjentfolk irundt deg som vet hvordan du egentlig er, så bli du plutselig en stammende, rødmende ildkule fordi en fremmed snakker til deg. Jeg kan ha det slik på en dårlig dag, at det er nok at en fremmed stiller bare helt basic spørsmål.

Ellers går det nok mest i konfrontasjoner, eller hvis noen stiller spørsmål/ eller det er en samtale  med litt alvorlighet bak. Vanskelig å forklare. Håper vi får noen greie svar i tråden her som kan hjelpe og dytte oss i riktig retning.

Anonymkode: 04dfb...f0d

[AnonymBruker]

4 hours ago, AnonymBruker said:

 

Mener dere en psykolog er istand til å hjelpe meg med dette? Det føles veldig fjernt om jeg får være ærlig, men det er kanskje verdt forsøket. 

Anonymkode: 04dfb...f0d

Skal love deg at en psykolog er vesentlig bedre istand til å hjelpe deg med dette, enn hva KG er.

Ja, det vil kunne hjelpe. Sannsynlig vil det hjelpe om du kan gå til en kommunal psykiatrisk sykepleier eller tilsvarende også. Så kan dere analysere litt hva som skjer, du kan lære og prøve ut teknikker, finne hva som fungerer for deg.

Det er lavere terskel for å få hjelp fra det kommunale enn fra spes.helsetjenesten (som DPS).

Anonymkode: f44df...b14

[AnonymBruker]

Følger! Skulle gjerne visst det selv, ts.

Jeg opplever både å mestre og å ikke mestre slike situasjoner. Har perioder hvor jeg ikke finnes sjenert i det hele tatt og prater og kjatrer med alle på jobb, og perioder jeg ikke engang tør møte folks blikk, begynner å svette, skjelve, store, få helt jernteppe...

Hva slags jobb har dere andre som har det sånn? 

Anonymkode: fd73f...6ed

[AnonymBruker]

Er det noe annet som har endret seg i livet ditt? Er du sliten eller har en overbelastning eller faktor som tærer på deg i tillegg? 

Jeg bare lurer for jeg var litt sånn en lang periode før jeg ble syk og overbelastet. Jeg rødmet, stemmen min var rar, jeg reagerte på fysiske måter jeg ikke kontrollerte føltes det som. Jeg følte sinne for ting jeg ikke ville brydd meg om nå. Så er det mer?  Hvordan er energien, jobben, kjærligheten?

Anonymkode: 54761...2ce

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker said:

Følger! Skulle gjerne visst det selv, ts.

Jeg opplever både å mestre og å ikke mestre slike situasjoner. Har perioder hvor jeg ikke finnes sjenert i det hele tatt og prater og kjatrer med alle på jobb, og perioder jeg ikke engang tør møte folks blikk, begynner å svette, skjelve, store, få helt jernteppe...

Hva slags jobb har dere andre som har det sånn? 

Anonymkode: fd73f...6ed

Akkurat det samme her😳 får totalt jernteppe jeg og. Som om det bare blir blankt, klarer ikke verken tenke eller snakke. Og hvis jeg får stammet ut noe, så kan det være noe usaklig også. Absolutt hater dette😭

Jeg jobber på båt. Hva med deg?

 

10 minutter siden, AnonymBruker said:

Er det noe annet som har endret seg i livet ditt? Er du sliten eller har en overbelastning eller faktor som tærer på deg i tillegg? 

Jeg bare lurer for jeg var litt sånn en lang periode før jeg ble syk og overbelastet. Jeg rødmet, stemmen min var rar, jeg reagerte på fysiske måter jeg ikke kontrollerte føltes det som. Jeg følte sinne for ting jeg ikke ville brydd meg om nå. Så er det mer?  Hvordan er energien, jobben, kjærligheten?

Anonymkode: 54761...2ce

Jeg er veldig sliten. Jeg trives absolutt ikke på jobb, verken med de jeg jobber med eller med selve arbeidet. Jeg regner med det hjelper ikke akkurat på det heller.

På min arbeidsplass er det en veldig stor meg-selv-først mentalitet. Har også en kollega av en høyere rang enn meg som er ekstremt opptatt av at alt skal være perfekt til enhver tid, slik at vi nesten ikke har tid til å få matfred i lunsjen. Enkelte dager tar vi oss (han) ikke tid til lunsj engang. Han stresser fælt (helt unødvendig), og jeg blir også stresset. Jeg har begynt å misstrives skikkelig. 

Kjærligheten går bra, men jeg er sliten og bekymrer meg mye for jobbsituasjonen. Jeg tjener veldig godt der jeg er nå, og det gjør at jeg er redd for å bytte jobb. Men nå klarer jeg snart ikke mer.

Ts

Anonymkode: 04dfb...f0d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

 

Mener dere en psykolog er istand til å hjelpe meg med dette? Det føles veldig fjernt om jeg får være ærlig, men det er kanskje verdt forsøket. 

Anonymkode: 04dfb...f0d

Jeg var akkurat som deg og det var en psykolog som løste det for meg. Det kom av ting i min barndom, som gjorde at jeg ikke kunne stille opp for meg selv som voksen . 

Anonymkode: 5097d...a7e

[AnonymBruker]

Må bare si noe. Ser at noen bare skriver "psykolog", men så enkelt er det jammen ikke. Jeg oppsøkte en privatpraktiserende psykolog med avtale, men etter å ha ventet i 6 måneder på plass, ble jeg omsider tatt inn til samtale der. Etter to (!) timer mente hun at hun ikke kunne hjelpe meg. Hvorfor? Nei, fordi jeg står på enkelte medikamenter mot kroniske smerter (Opioider), jeg er ikke i jobb pga smertene og fordi jeg av og til forskyver døgnet litt. Ikke fordi jeg syns det er så himla artig å være våken på natta og å sove på dagen, men rett og slett fordi jeg ikke får sove.  Nei, hun kunne ikke hjelpe meg med mindre jeg fikk på plass disse tingene i livet mitt. Eh, altså?! 
      Jeg var overhodet ikke enig i hennes begrunnelse (jeg merker da vel selv om jeg er kognitivt påvirket av medisinene, noe jeg ikke er, etter å ha stått på disse medikamentene i 6 år!). Dessuten mener jeg at hun indirekte kritiserer fastlegen min for at han skriver ut, men uten medisinene, hadde jeg ikke taklet å leve med smertene. Hadde hun gitt meg en sjanse, hadde hun også sett at jeg ikke var kognitivt påvirket. Jeg har aldri blitt dømt så fort før av et menneske jeg ikke kjenner som med vedkommende.  Jeg argumenterte mot, men hun sto på sitt, så det endte med at jeg ble forbanna fordi det bare var reinspikka piss hu kom med, og jeg gikk. Det var vel bortimot noe av det dummeste jeg har vært med på i hele mitt liv. 

Derfor blir jeg smått irritert når noen bare skriver at man skal oppsøke psykolog. Nei, det er ikke SÅ enkelt. 

Anonymkode: 64523...783

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

 

Mener dere en psykolog er istand til å hjelpe meg med dette? Det føles veldig fjernt om jeg får være ærlig, men det er kanskje verdt forsøket. 

Anonymkode: 04dfb...f0d

Psykolog kan hjelpe deg med mestringsteknikker ja.

Du kan øve der på måter å håndtere ubehagelige utsagn og situasjoner.

En øvelse kan faktisk være å se på TVdebatter - se på hvor mye innarbeidet retorikk og teflon som faktisk foregår.

Du skal jo ikke svare likt, men øve deg på å ta imot informasjon uten å ta det personlig - og kunne stå i en (indre) storm. 

Alle politikere har masse kursing i debatteknikk, blant annet med hensikt å øve bort reaksjoner man ikke ønsker og som står i veien for budskapet. 

Skriv ned på en lapp typiske setninger du blir perpleks av og øv på ulike måter å svare på.

Jeg sliter mer etter jeg fikk barn faktisk - fordi PMS er sterkere og en sover mindre = lettere irritert på åpenbar surhet. 

Problemet med å bli FOR mye teflon for ugrei oppførsel er at ugreie kollegaer tror de kan lire av seg hva som helst fordi en jo ikke reagerer sterkt tilbake.

Så jeg velger en middelvei selv.  

Anonymkode: 0c883...f40

[SagaP]

Denne: 

https://www.metakognitivterapi-oslo.no/gruppeterapi-metakognitiv-terapi-oslo

[AnonymBruker]

Jeg har kompleks ptsd pga min barndom og oppvekst, og jeg blir slik du beskriver. Etter at jeg begynte i behandling har det blitt avdekket enda mer grums, som jeg har fortrengt. Kanskje du skal be om en henvisning til psykolog?

Anonymkode: d959c...0b8

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen. Jeg blir lammet av angst. 
 

Men jeg har lært en hel del i de siste årene og ikke redd for å svare tilbake (på en fin måte altså).

Angst får en oftes pga innebygd sinne. Eller at du er i en situasjon du ikke trives i og kroppen gir deg beskjed. I mitt tilfelle så trengte jeg å få ut sinne og frustrasjon. Gjør jeg ikke det så får jeg mer angst.

I min forrige jobb ble jeg konfrontert mye. Noe var kanskje min feil, noe ikke.

Men når jeg ser tilbake så er det selve ydmykelse og skammen den personen (ene) påførte meg der og da. Leder påpekte mine feil foran dem andre i teamet. Det var ganske ydmykende. Jeg ble rett og slett handlingslammet, skammet meg og angsten kom snikende.

Leste meg mye opp på hersketeknikk og lærte å svare tilbake  (stilt og rolig).

Det hjalp. 

Anonymkode: 4c64e...681

[AnonymBruker]

Jeg har begynt å svare folk «hva mener du», så må de svare, og jeg får summer meg litt. Det kan høres dumt ut, men det har hjulpet meg. Du kan øve deg hjemme på svar du kan gi. Og så må du bare drite i om du blir rød i ansiktet, da slutter du etter hvert å rødme. Se rett på folk og vit at du blir rød. 

Anonymkode: 9da1c...b8d

[Morpheus]

Trening!

Høres ut som når jeg snakket med pene jenter i mine yngre dager. Etter å ha snakket og vært med masse flotte damer gjennom livet. Har jeg trent meg opp til å takle det, og snakker helst med nydelige kvinner

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

 

Mener dere en psykolog er istand til å hjelpe meg med dette? Det føles veldig fjernt om jeg får være ærlig, men det er kanskje verdt forsøket. 

Anonymkode: 04dfb...f0d

Ja, psykolog er nok det beste alternativet. Eksponering i seg selv hjelper nødvendigvis ikke, hvis man ikke går i terapi samtidig. Som nevnt mentaliseringsterapi. Det er for at du må jobbe med de negative tankene som gjør at du blir så nervøs - blant annet. 

Jeg går selv i behandling, mye pga det samme som du beskriver. Og det kan ta en stund å bli bedre, men det positive er at det kan hjelpe veldig mye🙂

Anonymkode: 15d4c...b06