Baby liker ikke nærkontakt...

[AnonymBruker]

Dette er så sårt for meg. Babyen min (7 mnd) liker ikke nærkontakt, og jeg sliter med å se hans behov. 

Han er tydeligvis inne i en periode med sutring og frustrasjon, han blir frustrert fordi han ikke kommer seg noe sted, samtidig som at han ikke tåler at jeg går bort fra ham. Misforstå meg rett, jeg sitter ofte på gulvet sammen med han og motiverer/underholder.

Når jeg for eksempel reiser meg opp fra gulvet for å ordne noe på kjøkkenet, så sutrer han. Greia er at hvis jeg tar han opp så vil han ikke det heller. Trøtt/bleie/sult er utelukket. Han dytter meg bort og blir sint, nærmest hysterisk fordi jeg prøver å gi han oppmerksomhet og kos, og legger jeg meg ned igjen på gulvet sammen med han så sutrer han da også. Han vil ha oppmerksomhet, men samtidig ikke. 

Blir nesten sinnssyk av å holde på sånn, for jeg vet aldri hva han vil. Hva skal jeg gjøre for noe? Kommer dette noen gang til å gå over? Føler ikke jeg får det "båndet" som alle snakker om.

Hilsen ultrafrustrert førstegangsmamma...

Anonymkode: 794c3...d46

[AnonymBruker]

Det skal sies at dette med nærhet ikke er noe nytt, han har vært sånn siden fødsel omtrent.

- TS

Anonymkode: 794c3...d46

[AnonymBruker]

Kan du ikke la han gråte litt da? Han må jo lære seg at han ikke kan bestemme alt?

Så lenge du er i nærheten så gjør det ikke noe at han gråter mens du er på kjøkkenet noen sekunder? Eller at du holder han selv om han ikke vil?

Anonymkode: af476...7fe

[AnonymBruker]

Hva tenker du er grunnen til at han ikke liker nærhet? 

Anonymkode: bc41d...031

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Kan du ikke la han gråte litt da? Han må jo lære seg at han ikke kan bestemme alt?

Så lenge du er i nærheten så gjør det ikke noe at han gråter mens du er på kjøkkenet noen sekunder? Eller at du holder han selv om han ikke vil?

Anonymkode: af476...7fe

Joda, det har jeg prøvd, men det blir ikke bedre! Han har holdt på sånn i 3 måneder nå, og det ender med hysterisk gråt hvis jeg ikke gir han oppmerksomhet (ikke nærkontakt) hele tiden! Og desto vanskeligere blir det å roe han ned igjen etterpå, siden han ikke roer seg ved at man tar han opp og trøster.

 

- TS

Anonymkode: 794c3...d46

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hva tenker du er grunnen til at han ikke liker nærhet? 

Anonymkode: bc41d...031

Jeg aner virkelig ikke... Har prøvd å gi han kos og nærhet siden han ble født, men har alltid, eller hvertfall siden han ble mer mobil, vridd seg unna og ikke villet. 

Anonymkode: 794c3...d46

[Boblerone]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Kan du ikke la han gråte litt da? Han må jo lære seg at han ikke kan bestemme alt?

Så lenge du er i nærheten så gjør det ikke noe at han gråter mens du er på kjøkkenet noen sekunder? Eller at du holder han selv om han ikke vil?

Anonymkode: af476...7fe

En så liten baby prøver ikke å bestemme over sine foreldre... 

[Boblerone]

Kanskje han er høysensitiv? At det fort blir ubehagelig med fysisk nærhet av en eller annen grunn? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Kan du ikke la han gråte litt da? Han må jo lære seg at han ikke kan bestemme alt?

Så lenge du er i nærheten så gjør det ikke noe at han gråter mens du er på kjøkkenet noen sekunder? Eller at du holder han selv om han ikke vil?

Anonymkode: af476...7fe

Bestemme? En 7 mnd gammel baby? 🙈 

 

ts, har du god kontakt med han ellers? Øyekontakt, språk etc? 

Anonymkode: fd905...91d

[AnonymBruker]

Boblerone skrev (Akkurat nå):

Kanskje han er høysensitiv? At det fort blir ubehagelig med fysisk nærhet av en eller annen grunn? 

Så det å være høysensitiv kan også være at han ikke vil ha kos og nærhet? Trodde det var omvendt, at de helst bare ville være hos mamma/pappa.

- TS

Anonymkode: 794c3...d46

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Bestemme? En 7 mnd gammel baby? 🙈 

 

ts, har du god kontakt med han ellers? Øyekontakt, språk etc? 

Anonymkode: fd905...91d

Det vil jeg si at jeg har 😊

- TS

Anonymkode: 794c3...d46

[AnonymBruker]

Ta ungen med til legen og få hen utredet, bestill time snarest. Det kan være flere grunner til at hen er som hen er, og det vil bli lettere å være en god mamma for barnet ditt dersom du vet hvorfor hen reagerer som hen gjør. Henvend deg til fagfolk, ikke doktor Google. 

Lykke til! 

Anonymkode: a3a88...62b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Ta ungen med til legen og få hen utredet, bestill time snarest. Det kan være flere grunner til at hen er som hen er, og det vil bli lettere å være en god mamma for barnet ditt dersom du vet hvorfor hen reagerer som hen gjør. Henvend deg til fagfolk, ikke doktor Google. 

Lykke til! 

Anonymkode: a3a88...62b

Hva skal jeg si? Har vært hos både barnelege, fastlege, helsesøster, fysioterapeut, manuellterapeut og alle sier det samme: noen babyer bare er sånn. Det er bare det at jeg sliter sånn med å innfinne meg det.

- TS

Anonymkode: 794c3...d46

[Gjest Fnuggolina]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Joda, det har jeg prøvd, men det blir ikke bedre! Han har holdt på sånn i 3 måneder nå, og det ender med hysterisk gråt hvis jeg ikke gir han oppmerksomhet (ikke nærkontakt) hele tiden! Og desto vanskeligere blir det å roe han ned igjen etterpå, siden han ikke roer seg ved at man tar han opp og trøster.

 

- TS

Anonymkode: 794c3...d46

Vil ikke skape noen unødig bekymring, men dette tenker jeg er grunn til å vurdere utredning. 

Tror jeg ville krevd en tur innom barnehabilitering, de har tverrfaglig team.

Finner hverken de eller BUP noe på sikt er det jo i orden. 

Vanlig med sutring og frustrasjon samt ikke lyst på kos hele tiden, men synes det hørtes litt usikkert ut til å bare konkludere normalspekter uten mer sjekk. 

Synes du løser det på en fin måte ellers  

Hvordan reagerer han på å bli bært i sele utover?

[AnonymBruker]

Har tre barn. Det midterste var (er) som du beskriver. Hun er snart 10, oppvakt som få, aktiv og sosial. Men nærkontakt har hun aldri likt. For oss var dette verst for farmor, som knapt våget å se på henne første året. Jeg kunne derimot kjenne meg igjen i henne, men klart det var frustrerende. Når barnet sutrer og skriker og du ikke ønsker annet enn å trøste, samtidig som jeg følte jeg gjorde vondt verre med mine forsøk på å trøste. Hun måtte bare få styre selv. Vi viste vi var der for henne og var nær, men ikke for nær. Når hun selv var klar for det, trengte hun nærhet. Da var hun som regel så sliten at hun sovnet så raskt hun kom inntil oss ( eller meg - far var ikke akseptert. Kun mor.) 
 

Hun går nok helt klart under kategorien høysensitiv, som jeg ser er nevnt over. Men frisk og fin og ingenting som «skurrer» ellers. Skjønt over snittet bestemt da...

Anonymkode: 9b762...031

[MammaMums]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva skal jeg si? Har vært hos både barnelege, fastlege, helsesøster, fysioterapeut, manuellterapeut og alle sier det samme: noen babyer bare er sånn. Det er bare det at jeg sliter sånn med å innfinne meg det.

- TS

Anonymkode: 794c3...d46

Uff .. dette er ikke greit.. Det høres ut som du har henvendt deg til mange av de profesjonelle- og fått «avvisning» på at det er noe galt.. Samtidig tolker jeg det som at magefølelsen din sier noe annet? Jeg tenker du skal følge magefølelsen din. Ikke gi deg. Let opp flere fagfelt du kan innom. Mine tanker går til huden til baby? (Huden er kroppens største organ) Kan det være noe sensoriske signaler der som skyldes ubehaget baby fremviser? 
Lykke til videre, jeg har bare et konkret råd : ikke gi deg👍 Det kan være mange fysiske ting også som gir dette utfallet. Også ev psykiske.. Men- ikke gi deg! 
God klem

[AnonymBruker]

Ikke alle er glad i nærkontakt. Vær sammen med barnet ditt uten å presse til kroppskontakt. Prøv også å heller være sammen med fra siden, ikke foran. Skjønner veldig godt det er sårt for deg og jeg synes det høres ut som du gjør ditt ytterste for at baby skal få det han trenger. Det er tungt med baby, spesielt når de vil hverken eller.

Men du kan ikke la være å hente drikke, gå på do osv. Si til babyen din at nå skal du gjøre ditt og datt og han kan gjerne være med men da må du bære han dit. Protesterer han på det når du løfter han får du bare forklare at når han ikke vil være med så må han vente der han er. Han er såklart for liten til å forstå hva du sier, men jeg synes det har vært lettere når jeg snakker med barna om hva vi skal, hva jeg forventer osv. 

Tilslutt: hold ut! Gutten din er fortsatt veldig liten og ting løsner heldigvis mye når de begynner å snakke. Og stå gjerne på ditt hvis du føler at ting ikke stemmer, om du så må, bosette deg på venteværelset på helsestasjonen eller legekontoret. 

 

Anonymkode: 5893c...cc6

[Boblerone]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Så det å være høysensitiv kan også være at han ikke vil ha kos og nærhet? Trodde det var omvendt, at de helst bare ville være hos mamma/pappa.

- TS

Anonymkode: 794c3...d46

Ja da kan de synes at klær og ting som lapper osv mot huden gjør vondt eller er ubehagelig. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva skal jeg si? Har vært hos både barnelege, fastlege, helsesøster, fysioterapeut, manuellterapeut og alle sier det samme: noen babyer bare er sånn. Det er bare det at jeg sliter sånn med å innfinne meg det.

- TS

Anonymkode: 794c3...d46

Nei. Babyer er ikke «bare sånn» mas og se til at du får en henvisning! «Se de ann» -mentaliteten har utsatt viktig hjelp for mange barn. Snakker av erfaring!

Anonymkode: 2db0d...d10

[AnonymBruker]

I alle dager. Ikke normalt at en baby ikke ønsker nærkontakt fra det ble født og til det er 7 mnd. Sjokkerende lesing. Jeg hadde aldri gitt meg, dette er ikke normalt, jeg hadde krevd utredning. Og send dette barnet i bhg så fort som mulig, de kommer til å

fort se at noe er galt og hjelpe deg videre i systemet

Anonymkode: 807a9...b90