Er det vanlig at barn som har opplevd omsorgssvikt og vold i barndommen blir introverte og beskjedne som voksne?

[AnonymBruker]

Er dette en av måtene en tilbaketrukket og beskjeden personlighet blir formet? 
Kan slik personlighet også være medfødt, eller er den alltid et resultat av oppvekstforholdene? 

Anonymkode: 63a6c...922

[AnonymBruker]

Jeg har selv denne personligheten og er oppvokst med en mild form for omsorgssvikt (ikke vold). 
 

Ts

Anonymkode: 63a6c...922

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har selv denne personligheten og er oppvokst med en mild form for omsorgssvikt (ikke vold). 
 

Ts

Anonymkode: 63a6c...922

Jeg er svært ustabil, var beskjeden å stille som barn, jeg var unnskyld for at jeg lever frem til jeg ble 30 år å da smalt det. Ble kjempe syk å ustabil å havnet utenfor arbeidslivet, men jeg er oppvokst med misbruk,vold av grov sort. 
Tror mange blir stille å innesluttet å noen blir ustabile å noen helt vanlig😅

Anonymkode: a3822...209

[n_97]

Nei ikke nødvendigvis. Noen blir veldig aggressive og kranglete. 

[AnonymBruker]

Introversjon er et medfødt personlighetstrekk akkurat som ekstroversjon er. Dette har ingenting med oppvekst å gjøre. Noen kan nok bære preg av en vond oppvekst i form av at de er mer tilbaketrukne men dette er noe annet enn de medfødte personlighetstrekk

Anonymkode: 7c701...953

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker said:

Er dette en av måtene en tilbaketrukket og beskjeden personlighet blir formet? 
Kan slik personlighet også være medfødt, eller er den alltid et resultat av oppvekstforholdene? 

Anonymkode: 63a6c...922

En slik personlighet kan selvfølgelig være medfødt, noen bare er sånn også med gode oppvekstvilkår. Sånn sett er ikke en slik personlighet et problem, den er helt normal og personen har det helt greit.

Samtidig er det å bli tilbaketrukket og beskjeden en av flere forskjellige måter å reagere etter å ha opplevd omsorgsvikt, men da er det også flere andre reaksjoner i tillegg som "normale beskjedne" ikke har, f.eks. sykeliggjørende angst, mareritt, selvdestruktiv adferd.

(Beklager om det ble rotete)

Anonymkode: 668b4...264

[AnonymBruker]

Ikke vokst opp med fysisk vold, men med alkoholisme og psyisk syk mor. Selv er jeg avholdsmenneske. Knytter meg ikke til mennesker. Liker å være alene. Men jeg jobber 100%, bidrar i foreninger og lag, og får min sosiale dose pga det. Ser på alle mine søsken at alle sliter med et eller annet. Kanskje ikke synlig utad, men jeg ser det. Min lillesøster sliter med psyken, hun er veldig usikker og lite selvstendig. Den andre søstra mi er stille og tilbaketrukket slik som meg. Alle vi tre jobber 100%. Vil si at vi fungerer ganske normalt til tross for all dritten vi har opplevd. 

Anonymkode: 5013b...1b3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ikke vokst opp med fysisk vold, men med alkoholisme og psyisk syk mor. Selv er jeg avholdsmenneske. Knytter meg ikke til mennesker. Liker å være alene. Men jeg jobber 100%, bidrar i foreninger og lag, og får min sosiale dose pga det. Ser på alle mine søsken at alle sliter med et eller annet. Kanskje ikke synlig utad, men jeg ser det. Min lillesøster sliter med psyken, hun er veldig usikker og lite selvstendig. Den andre søstra mi er stille og tilbaketrukket slik som meg. Alle vi tre jobber 100%. Vil si at vi fungerer ganske normalt til tross for all dritten vi har opplevd. 

Anonymkode: 5013b...1b3

Dere er sterke, det er helt sikkert. Imponerende og beundringsverdig at dere jobber 100% alle tre.

Ts 

Anonymkode: 63a6c...922

[AnonymBruker]

Det er ingen oppvekst som er 100% fri for vold og man opplever alltid krenkelser i en eller annen form. Det handler ikke så mye om hvordan man har det, men hvordan man tar. Man kan velge om man blir personlighetsforstyrret eller ikke. En personlighetsforstyrrelse er et resultat av en rekke dårlige valg.

Anonymkode: 7f213...09c

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er ingen oppvekst som er 100% fri for vold og man opplever alltid krenkelser i en eller annen form. Det handler ikke så mye om hvordan man har det, men hvordan man tar. Man kan velge om man blir personlighetsforstyrret eller ikke. En personlighetsforstyrrelse er et resultat av en rekke dårlige valg.

Anonymkode: 7f213...09c

Nei, man velger ikke å bli personlighetsforstyrret.

Men mange kan velge å jobbe med å bli bedre - de vil trenge hjelp til det - mens andre er så alvorlig forstyrret at de ikke virker i det hele tatt, de er virkelig "beyond repair". De mest alvorlige personlighetsforstyrrelsene antas å være kombinasjoner av visse arveanlegg og miljøpåvirkninger, der en allerede unormal hjerne forverres av ekstreme opplevelser i oppveksten, dvs. mens hjernen ennå formes og vokser.

Anonymkode: 668b4...264

[AnonymBruker]

Jeg er introvert og beskjeden (før du blir kjent med meg), og jeg hadde en fantastisk barndom. Du kan ikke trekke slike konklusjoner.

Jeg har det helt fint med meg selv, og forstår ikke hvorfor det skal være så negativt å være introvert og beskjeden? Jeg blir livlig rundt venner, men er alltid introvert, som betyr at jeg henter energi alene. Ikke mer eller mindre.

Anonymkode: c7ad3...ed3

[AnonymBruker]

Jeg hadde en nærmest perfekt barndom, og jeg er introvert og avsosial. Men klarer å fake å være sosial osv på jobb da

Anonymkode: dc1d9...fdb

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Nei, man velger ikke å bli personlighetsforstyrret.

Men mange kan velge å jobbe med å bli bedre - de vil trenge hjelp til det - mens andre er så alvorlig forstyrret at de ikke virker i det hele tatt, de er virkelig "beyond repair". De mest alvorlige personlighetsforstyrrelsene antas å være kombinasjoner av visse arveanlegg og miljøpåvirkninger, der en allerede unormal hjerne forverres av ekstreme opplevelser i oppveksten, dvs. mens hjernen ennå formes og vokser.

Anonymkode: 668b4...264

Jo, man velger det gjennom måter å tenke på og handlinger. Det er et valg å selvskade og true med selvmord og det har vært små valg over lang tid som har gjort at man tenker på visse "forstyrrede" måter. Det er for lett å skylde på oppvekst. Alle har det fælt og det er ikke noe mer synd på en personlighetsforstyrret.

Anonymkode: 7f213...09c

[AnonymBruker]

Det tror jeg ikke. De jeg kjenner som har vært utsatt for grov omsorgssvikt eller overgrep er enten utadvendte eller direkte grenseløse. Jeg vet ikke om de hadde vært utadvendte uansett. De to grenseløse har garantert blitt sånn av overgrepene, ved å aldri få ha grenser for seg selv.

 

Jeg er i introvert, og har aldri vært utsatt for noe. Jeg tror det er helt tilfeldig.

 

Anonymkode: 217d4...86c

[Silva Pluvialis]

.

Endret 8. oktober 2022 av Tvillingsjel

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Det tror jeg ikke. De jeg kjenner som har vært utsatt for grov omsorgssvikt eller overgrep er enten utadvendte eller direkte grenseløse. Jeg vet ikke om de hadde vært utadvendte uansett. De to grenseløse har garantert blitt sånn av overgrepene, ved å aldri få ha grenser for seg selv.

Jeg er i introvert, og har aldri vært utsatt for noe. Jeg tror det er helt tilfeldig.

Anonymkode: 217d4...86c

Og de jeg kjenner som har opplevd omsorgssvikt og/eller overgrep har forskjellige måter de oppfører seg på, noen er utadvendte andre er innadvendte. Det henger nok sammen med hva slags personlighet de er født med pluss det de har opplevd.

Anonymkode: 668b4...264

[Silva Pluvialis]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Det er ingen oppvekst som er 100% fri for vold og man opplever alltid krenkelser i en eller annen form. Det handler ikke så mye om hvordan man har det, men hvordan man tar. Man kan velge om man blir personlighetsforstyrret eller ikke. En personlighetsforstyrrelse er et resultat av en rekke dårlige valg.

Anonymkode: 7f213...09c

Nei. Det kan man ikke. 
 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jo, man velger det gjennom måter å tenke på og handlinger. Det er et valg å selvskade og true med selvmord og det har vært små valg over lang tid som har gjort at man tenker på visse "forstyrrede" måter. Det er for lett å skylde på oppvekst. Alle har det fælt og det er ikke noe mer synd på en personlighetsforstyrret.

Anonymkode: 7f213...09c

Hvordan velger et lite barn å utvikle personlighetsforstyrrelser? 

Anonymkode: 790e7...334

[AnonymBruker]

Jeg har vært sjenert og forsiktig hele livet. I voksen alder ble jeg også introvert. Når jeg ser videoklipp fra barndommen min (fra rundt 4 års alder), tok jeg alltid hendene foran ansiktet eller gjemte meg. Har hatt en fin oppvekst med ressurssterke foreldre. Søsknene mine er ekstroverte og ligner ikke meg i det hele tatt. Har ingen traumatiske opplevelser. Det er bare sånn jeg er 🤷‍♀️ Har heldigvis klart meg godt likevel 

Anonymkode: 76ed1...10a

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Hvordan velger et lite barn å utvikle personlighetsforstyrrelser? 

Anonymkode: 790e7...334

På det tidspunktet man kan reflektere og ikke velger å endre adferd/tankemønster.

Anonymkode: 7f213...09c