Stefar som angrer på valget

[AnonymBruker]

Hei

Jeg merker stadig oftere at jeg ikke vil dette mer. Jeg og forloveden har vært sammen i 5 år og hun har et barn på 6 år som ikke har biologisk far. Har vært stefar på heltid nesten hele livet til barnet og hn kaller meg pappa blant annet. I starten var alt fantastisk og i fjor fridde jeg. Men det føles mer og mer feil og kjenner at jeg ikke vil dette. Det føles rart å bli så inkludert når barnet ikke er mitt biologiske og forloveden tar så mye for gitt. Føler vi bare spiller et skuespill til tider. Jeg burde nok ha endt dette før men er det ikke det beste å være ærlig med seg selv?

Anonymkode: 88b5a...9ba

[AnonymBruker]

På tide å gi seg da, å være ærlig med henne. 

Anonymkode: 8f20c...52f

[AnonymBruker]

Hva er det du ikke vil? Være i forholdet? Være far? Gifte deg? Bo sammen?

Barn kommer ikke med angrefrist. Selv om du ikke har lagt barnet har du investert i det og barnet kjenner ingen annen far. Du har påtatt deg dette ansvaret og du kan ikke unndra deg dette uten at det går direkte ut over barnet. Du kan jo selv forestille deg hvordan det ville vært om din far stakk når du var seks år og aldri tok kontakt igjen. Er det et alternativ å adoptere barnet, slik at det blir også ditt på papiret?

 

Anonymkode: 0c59a...883

[AnonymBruker]

Hvis dere er to voksne/modne mennesker kan dere avrunde med verdigheten i behold og du kan - hvis du klarer å stå i forpliktelsen, fortsette å være psykologisk far for dette barnet og ha samvær etter avtale.

Anonymkode: b579a...799

[AnonymBruker]

Hvor kommer disse følelsene fra? Ville det gjort noen forskjell om du sto oppført som far på papiret?

Anonymkode: 02b40...0fd

[Gjest byråkrati]

Hva har endret seg?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Det føles rart å bli så inkludert når barnet ikke er mitt biologiske og forloveden tar så mye for gitt. Føler vi bare spiller et skuespill til tider.

Anonymkode: 88b5a...9ba

Hva hadde du forventet som stefar og partner til barnets mor? At barnet skulle sett på deg som en kamerat? Det er jo naturlig at du opptrer som barnets far.

Anonymkode: f5f95...213

[AnonymBruker]

Ingen på kg kan hjelpe deg. Dra til fastlegen og be om å få snakke med noen som kan hjelpe deg å sortere tankene dine. Ikke gjør noe forhastet iallefall. 
 

Anonymkode: 2ec7f...413

[AnonymBruker]

Hvorfor er det rart å bli inkludert fordi barnet ikke er ditt biologisk? Du har jammen ikke rom for andre enn deg selv. Det er noe av det mest egosentriske jeg har hørt. Det er et lite menneske, og dette mennesket bryr seg ingenting om biologi!

Man forlater ikke mennesker på den måten. Barnet har bare deg som pappa. For henne vil du sannsynligvis ALLTID være pappa - muligens en pappa som har forlatt henne snart. Biologi eller ikke - pappa er den mannen som elsker og oppdrar deg. Pappa er ikke en sædcelle.

Anonymkode: 9feab...1dc

[got2go]

Her må du bare sett deg ned og snakk med forloveden din.  Det er en ærlig sak å føle det du føler, så snakk ut og finn en løsning!

[AnonymBruker]

Er det forholdet med samboer du vil ut av, eller også relasjonen til barnet som kaller deg pappa? Jeg håper... for barnets del du vil fortsette å være pappa selv om det blir slutt. Synest akkurat den delen er litt for seint å "angre" på.

Anonymkode: 923f6...796

[AnonymBruker]

Håper dere får til en god samværsavtale. Barnet fortjener det. 

Anonymkode: 046d5...33b

[AnonymBruker]

Jeg sliter, i likhet med flere her, å forstå hva det er du ikke vil lenger. For det kommer ikke helt klart frem i innlegget ditt. 

 

Anonymkode: a16a8...20f

[Zamioculas]

Er det forholdet til samboer som er vanskelig, er det å være stefar som er vanskelig, eller hva er det som gjør at du angrer?

[AnonymBruker]

Hvis du vil ha endring eller bedring i forholdet ditt så må du prate med partneren din om det. Det er rimelig feigt å mene noe selv også bare dumpe uten å ha prøvd på endring. 

Anonymkode: 32060...f7e

[AnonymBruker]

Jeg syntes det er hjerteløst dersom du bare forlater et barn som har kjent deg som pappaen sin hele livet sitt (ja, for barnet husker faktisk ikke den korte tiden du ikke var der) 

Anonymkode: c1c27...b9a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Hva hadde du forventet som stefar og partner til barnets mor? At barnet skulle sett på deg som en kamerat? Det er jo naturlig at du opptrer som barnets far.

Anonymkode: f5f95...213

Det er jo ikke det! Min mann har tre barn og jeg opptrer absolutt ikke som barnas mor! 

Anonymkode: d7502...24d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Håper dere får til en god samværsavtale. Barnet fortjener det. 

Anonymkode: 046d5...33b

Man har ikke samværsavtale når det gjelder stebarn. Man har ingen rettigheter. 

Anonymkode: d7502...24d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det er jo ikke det! Min mann har tre barn og jeg opptrer absolutt ikke som barnas mor! 

Anonymkode: d7502...24d

Men da var vel heller ikke barna bare 1 år da du kom inn i livene deres? Og de har kanskje kontakt med biomor?

Anonymkode: dd92f...917

[teknosilje]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det er jo ikke det! Min mann har tre barn og jeg opptrer absolutt ikke som barnas mor! 

Anonymkode: d7502...24d

Men da har barna en mor og du har ikke vært i livet deres siden alle 3 var små... Trenger ikke å rope sånn!!!

Jeg heller skjønner ikke helt hva du vil TS. Hadde det vært bedre om du hadde adoptert barnet? Du sier ungen ikke har noe biologisk far (høres rart ut..)