Mannen har fridd...

[AnonymBruker]

Men jeg har ingen nære venner, forøvrig ingen venner i det hele tatt. Har alltid slitt psykisk hele tiden, å har aldri klart å holdt på vennene mine. Det ble enda verre når vi fikk barn for 5 år siden. Jeg klarte ikke å balansere venner og familieliv. 

Men han vil ha stort bryllup. Vi er i midten av 30-årene, og hans bestevenner er samme som han gikk i barnehagen med.. Så for han er jo det veldig enkelt. 

Jeg har heller ingen nære søsken eller familie, til å være forlover. Noen som har tips? Helt siden jeg var liten har drømmen vært ett stort bryllup, men det går jo ikke når jeg ikke har venner eller familie.

Anonymkode: ac723...8e2

[AnonymBruker]

I disse tider har man jo en perfekt grunn til å ha små brylluper. Hva med å ta selve vielsen på rådhuset og heller feire med en mer uformell fest med alle vennene hans når pandemien tillater det? Da blir det kanskje ikke like tydelig at de fleste er fra hans vennekrets hvis festen ikke er så stiv? Men jeg tror dessuten ikke gjestene tenker noe på dette. De er nok opptatt av å feire dere og glad for å bli invitert 😃😃

Jeg har forresten heller ikke mange venner. Vi giftet oss i Spania i sjømannskirken og hadde kun søsken, svigermor og et par søskenbarn tilstede. Mye vanligere enn du tror! 

Anonymkode: 8fa7f...f96

[AnonymBruker]

Og angående forlover. Du skriver at du ikke har nære søsken, men har du søsken? Jeg tenker at det er et naturlig valg, uansett og at der skal terskelen være høyere for å svare nei. Du kan også fint ha foreldre som forlover, det er ikke helt uvanlig. Under en borgerlig vielse er det uansett ikke krav om å stille med forlover så lenge forlovererklæringen er signert. Det trengs kun to vitner og hvis forloveden din stiller med to venner fks, kan de fungere som både vitner og den ene hans forlover.

Gratulerer så mye med forlovelsen forresten! 

Anonymkode: 8fa7f...f96

[AnonymBruker]

54 minutter siden, AnonymBruker said:

Men jeg har ingen nære venner, forøvrig ingen venner i det hele tatt. Har alltid slitt psykisk hele tiden, å har aldri klart å holdt på vennene mine. Det ble enda verre når vi fikk barn for 5 år siden. Jeg klarte ikke å balansere venner og familieliv. 

Men han vil ha stort bryllup. Vi er i midten av 30-årene, og hans bestevenner er samme som han gikk i barnehagen med.. Så for han er jo det veldig enkelt. 

Jeg har heller ingen nære søsken eller familie, til å være forlover. Noen som har tips? Helt siden jeg var liten har drømmen vært ett stort bryllup, men det går jo ikke når jeg ikke har venner eller familie.

Anonymkode: ac723...8e2

Begge ønsker stort bryllup, så ha et stort bryllup med alt dere kan skrape sammen av venner og familie, uansett om de fleste er fra hans side. Forlover til deg kan være kona/kjæresten til mannens forlover. 

Anonymkode: 9f0b6...013