Psykisk manipulering av mor

[shayfie]

Min mor er svært psykisk syk og jeg ønsker tips og hjelp til hvordan jeg kan håndtere henne på best mulig måte, og gjerne en mulig forklaring på hennes handlingsmønster.

-        Hun har hatt en veldig tung barndom med seksuelt misbruk og psykisk vold fra hennes egne foreldre.

-        Hun har aldri greid å vise mye kjærlighet til oss barna, men var flink på det med renslighet, mating og fysiske behov osv.

-        Hun har ofte forskjellsbehandlet oss. Sagt for eksempel at jeg er smart, samtidig som hun har rakket ned på min søster (feit rumpe, dum osv), dette ble det så klart en svært ubehagelig søskensjalusi ut av

-        Hun sa ofte svært sårende ting om oss foran oss til andre mennesker

-        Hun prøvde med vilje å fremprovosere angst i oss ungene, ved å latterliggjøre oss med vilje foran både andre jevnaldrene og andre voksne, slik at vi ble spottet og ledd av

-        Hun bruker andres navn til sine egne ønsker

-        Bruker andre både dyr og mennesker for egen oppmerksomhet

-        Overdriver helt ordinære hendelser

Hun er ikke bare ille, hun har noe positivt når hun er i godt humør også, og det er dette som gjør det svært vanskelig å kutte kontakten helt, når hun også er min mor. Ikke minst er hun nærmest umulig å avslutte kontakt med. Hun er livlig, glad, og er ofte den som samler oss sammen. Men det er altså disse rare handlingene hennes jeg vil til bunns i. Har noen av dere andre erfart noe lignende av en person? Har dere noen tips for å kontre for eksempel når hun lyver og påroper meg ting hun selv ønsker? Har noen noen gode forklaringer på hvorfor noen kan finne på noe slikt bare for moro?

For eksempel(har mye verre eks enn dette, men det er et mildt et): vi skal i dyrebutikken for at hun skal kjøpe kattemat. Hun går bak ryggen min til betjeningen og sier at jeg trenger hjelp med å finne kattemat. Betjeningen kommer bort, og jeg blir paff siden jeg ikke en gang har katt, og de begynner å prate i vei om forskjellig for osv. Av og til har jeg bare spilt med, ellers blir jeg taus. Når hun ser at jeg er satt ut, får hun et ekkelt glis over seg. Hun morer seg av å gjøre meg usikker virker det som. Slike småting gjør hun konstant, og det gjør meg både forbannet og usikker. Hun har ikke noe angst for å spørre betjening om ting, så det handler ikke om det. Hun liker å lage drama og spillopper rundt seg. Hun kjeder seg fort.

Noen som har noen gode tips til hvordan jeg kan gi henne samme mynt tilbake i en slik situasjon hvor hun prøver å bruke mitt navn til sine ønsker? Andre tips til en slik personlighet

Jeg har prøvd å forklare at det sårer meg og har prøvd å prate med henne som voksne mennesker, dette funker ikke. Hun blir enten rabiat og forbannet, eller sier jeg er syk i hodet og kontrer alt over på meg, eller hun får latterkrampe og bryr seg ikke det minste om at jeg blir såret. Rett og slett sterke psykopatiske trekk. Når jeg har prøvd å avslutte kontakten sender hun først utallige meldinger, når jeg blokker henne, begynner hun å ringe min kjæreste på jobb, når han heller ikke vil prate med henne dukker hun opp utenfor døren. Om jeg ikke åpner kan hun finne på å lage noen livlige historier til naboer og folk som går forbi, slik at vi blir forlegne. Jeg begynner å bli rådløs denne idiotien. Jeg vil gi henne dobbel mynt tilbake hver gang hun prøver disse patetiske handlingene, men vet ikke hvordan

[AnonymBruker]

Dette høres ikke ut som psykopatiske trekk, men hvis jeg var deg hadde jeg lest meg opp om narsissistiske og borderline trekk for å se om det gir mer mening. Jeg mener ikke å gi henne noen diagnose. Det kan bare en psykolog gjøre. Men hvis du ønsker å forstå hvorfor noen driver med systematisk (subtil) latterliggjøring, splitt og hersk-teknikk, og andre former for mind games så er kunnskap veien å gå. Dessverre tviler jeg på at det er noe du kan gjøre for henne. Muligens føler hun at hun beholder kontroll gjennom det hun gjør og du lar henne fortsette så hun ser at det virker. Eneste du kan gjøre er å forstå hvordan tankemønstre ulik din egen fungerer og styrke deg selv mentalt dvs. gjennom kunnskap om psykiske lidelser og hvordan du kan styrke deg selv slik at du ikke blir satt ut. Til slutt kommer du nok til å forstå at det ikke er verdt å la henne tappe deg for energi som du kunne ha brukt til positive ting. Selv om hun har hatt en vanskelig barndom og av og til har gode sider, har hun likevel selv ansvar for å få/gi seg selv psykisk behandling for å ikke ødelegge andre. På lik linje har du samme ansvar for å styrke din mentale helse.

Anonymkode: 1e189...c83

[AnonymBruker]

Ikke a henne suge deg inn i hennes feilaktige virkelighetsoppfatning. Når hun presenterer en virkelighet du ikke kjenner deg igjen i, så sier du fra at det ikke er sånn du oppfatter saken. 

Jeg hadde tatt en prat med henne, på en god dag, og gitt beskjed om at fra nå av kom jeg ikke lenger til å spille med eller glatte over. Så ville jeg bare sagt sannheten neste gang hun drar et sånt stunt. "Nei, jeg trenger ikke hjelp til å finne kattemat. Jeg har ikke katt engang, og der vet min mor. Du må gjerne spørre henne om hun trenger hjelp til å finne kattemat, det hender hun uttrykker sine behov på denne måten" 

Så ville jeg vurdert hvor slitsomt dette er, hvor mye forholdet til din mor gir deg, og hvor mye det tapper deg. Er det verdt det? 

 

Anonymkode: 4ba57...0c8