Datter med anoreksi. Kaloririke måltider. Foreldre blir fete.

[AnonymBruker]

Vi har en datter med spisevegring. Tærende situasjon. All matlaging handler om å få inn flest mulig kalorier. Separate retter til måltid er ikke aktuelt, ønsker å ha så normalt familieliv som mulig. Både av hensyn til henne og av hensyn til søsken. Ekstremt fet mat hjelper på gram-fronten for hennes del, men det går sakte opp og bipper fortsatt ned innimellom. For oss foreldre derimot er det mange kilos vektoppgang ila det siste året. Vi hadde kun et par kilos overvekt da dette startet, nå er vi 10-12 kilo overvektige begge to. Pussig nok har den fete maten ingen bivirkninger på søsken, bare på oss voksne.

Jeg lurer egentlig på om noen her har erfaring med det samme? Jeg har lurt på om stresset rundt maten også har effekt, at vi spiser mer pga alt ubehaget, eller spiser fortere for å døyve ubehaget ved situasjonen. 

Det viktigste er selvsagt at hun blir frisk, våre ekstra kilo er en bagatell. Men de kommer på toppen av alt som er gått tapt. Ingen egentid lengre, Ingen skiturer, skogsturer, fjellturer. Må være hjemme og passe på. Når man er hjemme er det lettere å småspise, trøstespise. Må handle ofte for å fylle opp lagre av smør og fløte, da går det ofte nøtter, sjokoloade og saltsnacks i handlekurva og. Humøret er nede. Viljestyrken borte. Det er blitt en nedadgående spiral. Vanskelig for oss voksne å bytte på å "ta fri", søsken krever sitt, og den syke har selvdestruktiv atferd og er aggressiv. 

Anonymkode: 37642...4f2

[AnonymBruker]

Går dere i familieterapi, eller får dere noen familiestøtte på noe vis? Det er nok lurt. Jeg har forståelse for hvor tærende det er for dere som en familie. Og nei, det er ikke bagatellmessig med deres helse, velvære og livskvalitet bare fordi dere har en datter som er alvorlig syk. Det er også viktig å prioritere dette. Alvorlig anoreksi hos en av barna er utrolig altoppslukende for foreldre, og søsken som også typisk får mindre plass. 

Det er fint at du prøver å gjøre matsituasjonene så normale som mulig. Ville ha forsøkt å finne andre strategier på når humøret er nede eller det blir for mye enn å ty til småspising. Jeg vet det er lettere sagt enn gjort... 

Hva slags hjelp får datteren din? 

Anonymkode: f3353...4ab

[AnonymBruker]

Anoreksi kan jo gjerne være et symptom snarere enn en sykdom i seg selv, så jeg lurer litt på hvorfor hun har utviklet anoreksi i utgangspunktet? 

Anonymkode: 12c2b...5f7

[AnonymBruker]

Hvem har gitt dere ideen om å gi datteren deres «ekstremt kaloririke måltider»? 🤔 Vil ikke dette bare føre til at hun spiser mindre? Det beste er vel å lære datteren deres til å spise normalt sunn mat, og forsøke å øke mengdene gradvis ? 

Anonymkode: 5d095...882

[AnonymBruker]

Har dere fått beskjed av lege ang dietten?

Jeg kjenner folk som har vært på Modum Bad, og der er planen helt normale måltider.

Smør på 2 skiver, en frukt og ett glass drikke til frokost.

Vanlig middag osv, vanlig antall måltider.

Helt ordinær bevegelse, men ikke regelrett trening. 

Anonymkode: ec647...01a

[AnonymBruker]

Hvorfor lar dere henne og hennes sykdom kontrollere hele familielivet?

Det virker ikke hensiktsmessig. Er dette egentlig i tråd med anbefalinger? 

Hvis hun har oppfølging burde du egentlig ta opp det du skriver her, alene, men behandlere. 

Det er ikke vanlig at hele familien tilpasser seg den som er spiseforstyrret. 

Anonymkode: ae071...1a1

[AnonymBruker]

Dere må få veiledning. Det er ikke bagatellmessig at dere voksne går opp 10-12 kilo på et år fordi barnet deres har spisevegring.  Når dere i tillegg trøstespiser snacks, er dere i ferd med å utvikle et usunt forhold til mat selv også.  Dere trenger støttesamtaler og kostholdsråd for hele familien.  

Anonymkode: d4b17...6c9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Hvorfor lar dere henne og hennes sykdom kontrollere hele familielivet?

Det virker ikke hensiktsmessig. Er dette egentlig i tråd med anbefalinger? 

Hvis hun har oppfølging burde du egentlig ta opp det du skriver her, alene, men behandlere. 

Det er ikke vanlig at hele familien tilpasser seg den som er spiseforstyrret. 

Anonymkode: ae071...1a1

Det er ikke så uvanlig blant de som er alvorlig syke. Jeg har selv jobbet i akuttpsykiatrien, og når noen med anoreksi legges inn er det personer som er alvorlig spiseforstyrret. Ofte har de flere innleggelser, men de kan ikke være der i evig tid. De må hjem til slutt, og selv om de får poliklinisk behandling er ikke dette alltid nok. Det TS beskriver er helt typisk for disse familiene. Det blir så altoppslukende at hele livet til foreldrene dreier seg om å ivareta og tilpasse seg barnet sitt. Det er det de elsker mest her i verden, og de vet godt at det er en risiko for at livet kan gå tapt om de ikke passer på. Det er en utrolig fortvilende situasjon å stå i, og jeg synes du bagatelliserer det litt vel mye. Nei, det er ikke i tråd med anbefalinger, men det er veldig vanskelig for foreldre å gjøre noe annet, og det er vanskelig å gi slipp på den kontrollen. 

Nå vet jeg ikke hva slags hjelp datteren har fått og får, og hvor utpreget sykdomsbildet er, men det virker jo ganske omfattende. Det er ikke rart at hele familien påvirkes av alvorlig sykdom hos noen de bor med - for det er det anoreksi er. En alvorlig sykdom. Hadde du tenkt annerledes om det hadde vært en annen dødelig sykdom, slik som kreft? Begge deler er utrolig tøft å stå i som pårørende. Innenfor psykiatrien må man også kjempe litt mer for å bli hørt, til tross for kreft som har typiske pakkeforløp. Det er ikke lett. 

Anonymkode: f3353...4ab

[AnonymBruker]

Det virker som familien ikke er klar over at spiseforstyrrelser er kun et symptom på dypere problemer. 
 

Å lage kaloririk mat hjelper ingen i slike tilfellet. Man blir ikke frisk av maten, selv en normalvektig kan ha spiseforstyrrelser! 

Terapi er her viktig. At dere begrenser tid ute i naturen er rett og slett horribelt gjort av dere! Måten dere takler dette på, er feil på alle måter! 
Kom dere til profesjonelle folk! 
Les bøkene av Finn Skårderup. Sterk/svak anbefaler jeg. 

Anonymkode: 0aae1...4fe

[AnonymBruker]

TS

Takk for mange svar.

Vi er jevnlig på BUP. Samtaler der, og veiing. Rådet er å få henne opp i vekt, koste hva det koste vil. Hun klarer ikke å spise store porsjoner, så da er svaret energitett mat. 

Sykdommen startet pga jentemobbing som fikk utvikle seg i det skjulte. Da vi oppdaget det var hun psykisk  nedbrutt. Hun har ikke blitt seg selv igjen, er rasende på alt og alle. Mest sint er hun på seg selv da, fordi hun er en mis-skapning fra naturens side, som bare ødelegger for alle. 

TS

 

 

 

Anonymkode: 37642...4f2

[AnonymBruker]

Jeg har alvorlig anoreksi å jeg spiser nå helt vanlig mat for å gå opp i vekt, jeg har en bmi nå på litt over 14, jeg har vært innlagt på spesial avd for min sykdom å der får vi spiseliste som er helt normalt kosthold, man skal legge på seg sakte å kontrollert . ( jeg ble ikke bra så skal inn i hjem for en siste gang) 

Håper dere får god hjelp utenfra.

Anonymkode: c41a4...03c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det virker som familien ikke er klar over at spiseforstyrrelser er kun et symptom på dypere problemer. 
 

Å lage kaloririk mat hjelper ingen i slike tilfellet. Man blir ikke frisk av maten, selv en normalvektig kan ha spiseforstyrrelser! 

Terapi er her viktig. At dere begrenser tid ute i naturen er rett og slett horribelt gjort av dere! Måten dere takler dette på, er feil på alle måter! 
Kom dere til profesjonelle folk! 
Les bøkene av Finn Skårderup. Sterk/svak anbefaler jeg. 

Anonymkode: 0aae1...4fe

Det er utrolig viktig å få i seg tilstrekkelig næring for å holde kroppens funksjoner oppe samt være mer mottakelig for terapi. Å få dekket grunnleggende behov er en helt sentral del av behandling i psykiatri. Det står ingenting om terapi, så jeg antar jo at datteren får hjelp på et eller annet vis, men det er ikke foreldrene som er terapeuter her. Mye aktivitet er også kontraindisert hvis man er alvorlig undervektig. 

Alvorlig undervekt er en av kriteriene ved anoreksi. 

Anonymkode: f3353...4ab

[Anim92]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det er utrolig viktig å få i seg tilstrekkelig næring for å holde kroppens funksjoner oppe samt være mer mottakelig for terapi. Å få dekket grunnleggende behov er en helt sentral del av behandling i psykiatri. Det står ingenting om terapi, så jeg antar jo at datteren får hjelp på et eller annet vis, men det er ikke foreldrene som er terapeuter her. Mye aktivitet er også kontraindisert hvis man er alvorlig undervektig. 

Alvorlig undervekt er en av kriteriene ved anoreksi. 

Anonymkode: f3353...4ab

Nå nevnte vel ikke hun du siterte at en normalvektig kan ha anoreksi, men at en normalvektig (og overvektig like mye som en undervektig) kan ha spiseforstyrrelser...

[AnonymBruker]

Anim92 skrev (1 minutt siden):

Nå nevnte vel ikke hun du siterte at en normalvektig kan ha anoreksi, men at en normalvektig (og overvektig like mye som en undervektig) kan ha spiseforstyrrelser...

Jeg vet det, men tråden dreier seg om anoreksi, så det er jo ganske irrelevant. 

Anonymkode: f3353...4ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det er utrolig viktig å få i seg tilstrekkelig næring for å holde kroppens funksjoner oppe samt være mer mottakelig for terapi. Å få dekket grunnleggende behov er en helt sentral del av behandling i psykiatri. Det står ingenting om terapi, så jeg antar jo at datteren får hjelp på et eller annet vis, men det er ikke foreldrene som er terapeuter her. Mye aktivitet er også kontraindisert hvis man er alvorlig undervektig. 

Alvorlig undervekt er en av kriteriene ved anoreksi. 

Anonymkode: f3353...4ab

Næring ja, ikke fett. Fokuset virker til å være helt feil. Kun vekt. 
De skal liksom få henne opp i vekt uansett hva. Vekta kommer når hodet kommer mer på plass. Se viser jo med det fokuset at de (fremdeles?) ikke ser barnet/ungdom eller hva hun er. Overdreven aktivitet kan hun gjøre på rommet, en lysbetont tur sammen med familien er gull verdt! Skogen i seg selv er faktisk også god terapi. All forsking viser det. 
 

Dårlig råd fra Bup. 
Og nei, man må ikke ha alvorlig undervekt for å få diagnosen anoreksi. Snakker av egen erfaring. 

Anonymkode: 0aae1...4fe

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg vet det, men tråden dreier seg om anoreksi, så det er jo ganske irrelevant. 

Anonymkode: f3353...4ab

Det er vel ikke irrelevant dersom foreldrene er i ferd med å utvikle et sykelig forhold til mat selv. Med tanke på bruk av mat som trøst og glede i en fortvilet situasjon. Dersom de bevist eller ubevist kommenterer eller "sjekker" egen kropp etter vektoppgang kan dette være en enorm trigger for datteren. Det kan virke som foreldrene også kan trenge hjelp til å håndtere sitt forhold til mat,  slik at de ikke selv får problemer eller forsterker datterens.

Anonymkode: e98d5...fbe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Næring ja, ikke fett. Fokuset virker til å være helt feil. Kun vekt. 
De skal liksom få henne opp i vekt uansett hva. Vekta kommer når hodet kommer mer på plass. Se viser jo med det fokuset at de (fremdeles?) ikke ser barnet/ungdom eller hva hun er. Overdreven aktivitet kan hun gjøre på rommet, en lysbetont tur sammen med familien er gull verdt! Skogen i seg selv er faktisk også god terapi. All forsking viser det. 
 

Dårlig råd fra Bup. 
Og nei, man må ikke ha alvorlig undervekt for å få diagnosen anoreksi. Snakker av egen erfaring. 

Anonymkode: 0aae1...4fe

Jo, fordi amenorré er en av diagnosekriteriene. Da er man alvorlig undervektig. 

Og ja, matinntak er et stort fokusområde. Man ikke risikere vekten for å vente på at hodet kommer mer på plass. Da risikerer man at personen dør. Det er en grunn til at sondeernæring brukes på de som ikke klarer å opprettholde det forventede matinntaket per dag. Jeg har sett dette flere ganger, og jeg har også sittet under og etter måltider med de som er alvorlig spiseforstyrret. Jeg har også sett de som ikke kan bevege seg utenfor rommet uten rullestol fordi hun ikke får lov til å gå. Så nei, det er ikke sikkert at det å gå turer i skog og mark er det beste for denne jenta.  

Anonymkode: f3353...4ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er vel ikke irrelevant dersom foreldrene er i ferd med å utvikle et sykelig forhold til mat selv. Med tanke på bruk av mat som trøst og glede i en fortvilet situasjon. Dersom de bevist eller ubevist kommenterer eller "sjekker" egen kropp etter vektoppgang kan dette være en enorm trigger for datteren. Det kan virke som foreldrene også kan trenge hjelp til å håndtere sitt forhold til mat,  slik at de ikke selv får problemer eller forsterker datterens.

Anonymkode: e98d5...fbe

Det er jo ikke noe som tilsier at de gjør dette her. 

Anonymkode: f3353...4ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Næring ja, ikke fett. Fokuset virker til å være helt feil. Kun vekt. 
De skal liksom få henne opp i vekt uansett hva. Vekta kommer når hodet kommer mer på plass. Se viser jo med det fokuset at de (fremdeles?) ikke ser barnet/ungdom eller hva hun er. Overdreven aktivitet kan hun gjøre på rommet, en lysbetont tur sammen med familien er gull verdt! Skogen i seg selv er faktisk også god terapi. All forsking viser det. 
 

Dårlig råd fra Bup. 
Og nei, man må ikke ha alvorlig undervekt for å få diagnosen anoreksi. Snakker av egen erfaring. 

Anonymkode: 0aae1...4fe

Terapi fungerer ikke før kroppen har nådd en viss bmi. Fysisk aktivitet er også uaktuelt i denne perioden. 

Anonymkode: 480c8...ac5

[AnonymBruker]

Usunn dynamikk og kunnskapsløshet i familien, som blir forsterket av dårlige råd eller dårlig informasjonsformidling fra BUP, og gjenspeiles av enkelte svar her i tråden. Stakkars barn. Stakkars alle barn som er i en sånn situasjon.

Anonymkode: 02f8d...545