Når kjæresten MÅ være bestevenn med exen - trenger råd!

[AnonymBruker]

Tenkte dette skulle bli et kort innlegg, men klarte ikke det. Håper noen orker å hjelpe: 

Min kjæreste er bestevenn med exen. Dette er noe han var tydelig med fra start. Jeg følte da at om jeg sier at det ikke er greit, så vil han ikke være sammen med meg. Hun har også ny kjæreste. Min kjæreste og exen var bestevenner i tre år før de ble sammen, så var de sammen i 5 år og så hadde de en "fin" avslutning. Og ca 1-2 år etter møtte han meg, og hun møtte sin nåværende partner.

Jeg og kjæresten har nå vært sammen et år og jeg innser at dette er ekstremt vanskelig for meg, jeg har prød et helt år å akseptere, men har insett hvor mye tvil det gir meg. Problemet er at jeg grunnleggende nesten egentlig ikke tror at det er mulig å BARE være venn med en ex når man har hatt en kjærlighetsrelasjon. De ringes opptil 4 ganger i uka, og skriver meldinger. De skriver hjerter og sier "kyss hade!", og dette synes jeg er ubehagelig, men samtidig er det noe han gjør med alle vennene/venninnene sine uten at det gjør noe for meg. Så hvis hun bare er en venn, hvorfor skal han ikke få gjøre det med henne? 

I løpet av et helt år har jeg ikke blitt veldig inkludert, og min kjæreste har først NÅ forstått at dette er SÅ vanskelig for meg at jeg nesten vurderer å gjøre det slutt om det ikke blir bedre. Problemet er jo at jeg føler faktisk ikke at jeg er sikker på at han skulle valgt meg, hvis han måtte velge. Han sier jeg MÅ begynne å se henne som en venn, sånn som alle andre vennene hans. Men det er ikke bare å gjøre det, for meg vil hun alltid være en ex. 

Vi har kommet til et punkt der jeg krever forandring for at dette skal funke. Han sier at han absolutt skal inkludere meg mer i deres relasjon og har begynt å snakke med henne på høyttaler når jeg er der, og tar min hand når vi tre sees osv. Vi har ikke møttes mye alle tre, men dette er noe han sier han skal ordne og endre på. Men det er en ting som virkelig gnager for meg, og det er at han har sagt rett ut at "jeg kommer ikke til å trappe ned på kontakten med henne, iblant har vi masse kontakt en uke, og neste uke kanskje er det mindre" og han sier det vil være kontrollerende av meg å be ham om det. Han mener også at det er en prinsippsak, at man ikke krever at noen kutter ned kontakten med en venn, og at det er noe han aldri skulle gjort i min situasjon, selv om det var vondt for han. Dette gir ikke mening for meg, for meg er det heller en prinsippsak at om du virkelig sårer kjæresten din at du har så mye kontakt med eksen, så trapper du selvfølgelig ned kontakten med eksen for din kjærestes skyld.  

Samtidig sier han at jeg er viktigere enn henne og at han hater å se meg så lei meg. Da skjønner jeg ikke hvorfor det er UMULIG å innse at "okei jeg og eksen trenger ikke snakke hver andre, tredje dag.". Han sier at han hater å se meg så lei meg og han sier at han er redd for at det skal bli slutt. Hvorfor kan han ikke kutte ned kontakten med henne da? Han sier han er livredd for å bli stilt i en situasjon der han må velge mellom sin kjæreste og en veldig nær venn. For meg handler det ikke om at de aldri skal møtes, men det handler om at de har såppas mye kontakt. Jeg forstår ikke hvorfor han har behovet av å ha akkurat henne så mye i sitt liv, han svarer fordi hun er en så nære venn fra så lenge siden. Hvorfor kommer han opp i hennes hode etter at hun har vært på trening og ringer bare for å fortelle om at hun har trent og for å spørre hva han gjør? Jeg har ikke så mye kontakt med mine beste venner en gang. Selv om de nevner sine kjærester når de prater, og selv om hun sier "hils til *mitt navn*" så gjør det vondt for meg at de er SÅ viktige for hverandre. Og det at han ikke er villig til å kutte ned kontakten med henne for min skyld, er det som gjør at jeg går rundt med klumt i magen nå. For meg betyr det at han allerede har valgt: hans relasjon med henne er viktigere enn min og hans relasjon. Men han sier at det er ikke det han mener. 

Dette er det eneste seriøse forholdet han har vært i før vi ble sammen og han har ingen erfaring av andre brudd som ikke endre så bra. Han forstår seriøst ikke at det er så uvanlig å ha kontakt med exen. 

Helt ærlig, synes dere at den greia med at han ikke vil trappe ned på kontakten med henne er en dealbreaker, eller kan dere forstå det? Jeg hadde forstått at det var merkelig av meg å kreve hvis hun alltid bare hadde vært en venn, men for meg er det veldig vanskelig rett og slett pga at de har vært kjærester. 

Anonymkode: 80854...5e0

[Gjest Dævendøtte]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Helt ærlig, synes dere at den greia med at han ikke vil trappe ned på kontakten med henne er en dealbreaker, eller kan dere forstå det? Jeg hadde forstått at det var merkelig av meg å kreve hvis hun alltid bare hadde vært en venn, men for meg er det veldig vanskelig rett og slett pga at de har vært kjærester.

Jeg forstår deg, men jeg forstår også han. 

Selv er jeg bestevenn med en eks, vi var gode venner før vi ble sammen, gode venner mens vi var sammen og er gode venner nå i ettertid. Vi jobbet sammen i mange år etter at det ble slutt. 

Men, jeg har ALLTID inkludert min nye partner i forholdet til eksen min, de har møttes flere ganger og har en god tone. Jeg prater aldri om eksen min som en eks, han er vennen min. 

Kunne ikke falle meg inn å ha tanker om noe annet enn vennskap for ham, da vi var sammen, var vi helt klart mer venner enn kjærester. 

Akkurat i dette tilfellet tror jeg du bør gjøre et tappert forsøk på å akseptere forholdet deres. Synes kjæresten din forklarer og forteller deg nok, han er åpen om alt og skjuler ikke noe. Vet det er vanskelig, men er redd du bør prøve så godt du kan. 

De er gode venner og ikke noe mer enn det! 

[AnonymBruker]

Dævendøtte skrev (6 minutter siden):

Jeg forstår deg, men jeg forstår også han. 

Selv er jeg bestevenn med en eks, vi var gode venner før vi ble sammen, gode venner mens vi var sammen og er gode venner nå i ettertid. Vi jobbet sammen i mange år etter at det ble slutt. 

Men, jeg har ALLTID inkludert min nye partner i forholdet til eksen min, de har møttes flere ganger og har en god tone. Jeg prater aldri om eksen min som en eks, han er vennen min. 

Kunne ikke falle meg inn å ha tanker om noe annet enn vennskap for ham, da vi var sammen, var vi helt klart mer venner enn kjærester. 

Akkurat i dette tilfellet tror jeg du bør gjøre et tappert forsøk på å akseptere forholdet deres. Synes kjæresten din forklarer og forteller deg nok, han er åpen om alt og skjuler ikke noe. Vet det er vanskelig, men er redd du bør prøve så godt du kan. 

De er gode venner og ikke noe mer enn det! 

Ja, jeg prøver jo. 

Han omtaler henne som en venn. Men han har vært ekstremt dårlig på å inkludere meg i deres vennskap, og det at det har gått så lang tid har gjort meg veldig utålmodig. Må vel gi han tid for at jeg skal se forandring. Et til irritasjonsmoment er at han, hun og to andre venner har en privat "klubb" som sees ca en gang i måneden og spiser mat og ser på filmer osv og har masse interne greier sammen, og der får ikke jeg være med. Ingen andre kjærester eller venner får heller være med, men for meg blir det bare en til plass der han og eksen henger og jeg ikke blir invitert. 

Men det er en så ekstremt stor greie for meg at han rett og slett egentlig sier at han IKKE kommer til å kompromisse med å ha mindre kontakt med henne, selv om han ser at det ødelegger oss. 

Vil legge til at det nok hadde følte annerledes hvis han la det fram slik:

"Min ex er en av mine beste venner og hun betyr utrolig mye for meg som person, nesten som et familiemedlem.
Jeg ønsker å ha den kontakten jeg alltid har hatt med henne, og jeg skal selvfølgelig inkludere deg mer i vårt vennskap og passe på å invitere deg når vi skal møtes osv. OM dette ikke hjelper på hvordan du føler det, og om du virkelig ikke klarer å gi slipp på det, så er jeg villig til å kutte ned kontakten med henne for din skyld." For da hadde jeg visst at hvis han MÅ velge, hadde jeg vært viktigst. 

Det jeg opplever nå er at han sier "Jeg kommer IKKE til å ha mindre kontakt med henne uansett og det er kontrollerende av deg å kreve. Du må begynne å se henne som alle andre mine venner. Jeg skulle aldri krevd dette av deg. Og hva skjer hvis dette ikke føles bedre for deg når vi alle møtes mer? Vil du gjøre det slutt da?" 

Siste tillegg: det at de har såppass mye kontakt gir meg en følelse at de fortsatt er i samme mønster som da de var sammen, at de i det hele tatt kommer på at de vil ringe hverandre og spørre hva den andre gjør osv. 

Det skal sies at han ringer meg hver eneste dag og vi sover sammen nesten hver dag vi har mulighet. De treffes aldri alene hjemme og ser film eller noe, da hadde jeg satt ned foten. Vi er alle mellom 25-30 år. 

Anonymkode: 80854...5e0

[AnonymBruker]

Herregud nei. Dette er ikke sunt. Hvorfor må han ha så mye av henne i livet sitt når han har deg? Tror jeg ikke ville orket å ha det slik. 

Anonymkode: dcc99...c9d

[AnonymBruker]

MÅ ikke. Min eks MÅTTE være venn med eksen....Vel, han er, som sagt, min eks nå. 

Anonymkode: 75b4b...302

[Gjest Dævendøtte]

Han har nok ordlagt seg litt feil i et forsøk på å forklare deg at han ønsker å beholde henne som venn. For meg virker det som om de er venner og det er lite du får gjort med det.

Lat som hun er en guttevenn, ikke heng deg opp i at de har kontakt, la de få ha vennskapet sitt. Tror det er det lureste du gjør. Synes han virker veldig åpen om forholdet og jeg tror du skal jobbe med å akseptere dette og ikke minst, ikke lag noe mer utav det. 

Hadde de ønsket å være sammen som kjærester, så hadde de vært det for lenge siden. Det er deg han vil ha og deg han vil være sammen med. Dere får det mye bedre om du klarer å gi slipp på dette. Lykke til! 

[AnonymBruker]

Altså, han lar hensynet til henne komme før følelsene dine. Dropp han, han elsker deg ikke! 

Anonymkode: 24201...787

[AnonymBruker]

3-4 telefonsamtaler i uka pluss teksting.. det er ganske mye, ja. Man kan jo fint ha et nært venneforhold med bare en fjerdedel av kontakten. Eller en åttendedel.

Anonymkode: 8643b...f94

[AnonymBruker]

Jeg godtok det ikke. Han fekk valget. Meg eller henne. Han valgte meg ☺️

Anonymkode: 8822b...b7a

[AnonymBruker]

Jeg ville gitt han valget: Henne eller meg! Trist at han har inkludert deg så lite, de hadde jo tross alt ett langt forhold. 
Du skal ikke finne deg i dette iom det er såpass vondt for deg. 
 

Lykke til ❤️

Anonymkode: 258e7...ae5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

3-4 telefonsamtaler i uka pluss teksting.. det er ganske mye, ja. Man kan jo fint ha et nært venneforhold med bare en fjerdedel av kontakten. Eller en åttendedel.

Anonymkode: 8643b...f94

Dette. Jeg hadde syns det hadde vært ubehagelig om min samboer hadde så mye kontakt med en venn av motsatt kjønn, x eller ei. Og det handler ikke om at han ikke får ha venner av motsatt kjønn (han er venn med xen og), men så mye kontakt...? Jeg har ikke så mye kontakt med min aller beste venn en gang.  Og jeg hadde syns det hadde vært ubehagelig om min samboer hadde følt det like naturlig å ringe en annen kvinne enn meg, om det var noe han bar ivrig å fortelle om, i hverdagen.

Og "klubb" hvor kjærestene ikke er inkludert? Ærlig talt, om de skal møtes for å se film, hva er problemet om kjærestene er med da? En ting er en ren jente/guttekveld, men det her er jo ikke det i det hele tatt. 

Anonymkode: 08f72...3eb

[AnonymBruker]

Har vært akkurat i samme situasjon. 

 

Kong story short: jeg stilte ultimatum. De kuttet kontakten. 

Noe annet er uaktuelt for meg. Mulig det er barnslig og lite raust av meg, men det fikk så utover livskvaliteten min at de måtte ringes hele tiden. Det toppetbseg da vi var på hytta, og han skravlet med henne på telefonen lenge. Jeg følte meg invadert. Da satte jeg ned foten om at enten kuttet han henne ut der og da, ellers så kom jeg til å forlate hytta og han innen 20 minutter. 

Litt slemt kanskje, men mitt liv-mine regler. Jeg kunne ikke leve med det... 

Anonymkode: 8a2d9...cd3

[AnonymBruker]

Dette er en sånn sak hvor man må bare innse at man er forskjellige. Man kan ikke tvinge noen av partene til å føye seg. 

Mao, dere passer ikke sammen. 

 

 

Anonymkode: 2ae0d...e02

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg godtok det ikke. Han fekk valget. Meg eller henne. Han valgte meg ☺️

Anonymkode: 8822b...b7a

 

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Har vært akkurat i samme situasjon. 

 

Kong story short: jeg stilte ultimatum. De kuttet kontakten. 

Noe annet er uaktuelt for meg. Mulig det er barnslig og lite raust av meg, men det fikk så utover livskvaliteten min at de måtte ringes hele tiden. Det toppetbseg da vi var på hytta, og han skravlet med henne på telefonen lenge. Jeg følte meg invadert. Da satte jeg ned foten om at enten kuttet han henne ut der og da, ellers så kom jeg til å forlate hytta og han innen 20 minutter. 

Litt slemt kanskje, men mitt liv-mine regler. Jeg kunne ikke leve med det... 

Anonymkode: 8a2d9...cd3

Er dere sikre på at han ikke har kontakt med eksen lenger? 

Anonymkode: 75b4b...302

[AnonymBruker]

Her tror jeg faktisk bare du må akseptere at dere er forskjellige på dette punktet og kanskje ikke passer så godt sammen. 

Jeg har selv en samboer som er veldig god venn med eksen sin. Nå har vi vært sammen såpass lenge at kontakten dem i mellom av naturlige årsaker har blitt litt mindre over tid, men de er ikke dårligere venner av den grunn. I starten kunne de gjerne snakke på telefonen ofte. 

I starten synes jeg dette var litt ubehagelig. Men min samboer har alltid vært super flink til å involvere meg i deres forhold. Han forteller alltid når de har snakket sammen, enten det er på facebook, melding eller telefon. Han har aldri skjult noe for meg og vært åpen om hva de har snakket om, og alltid fortalt meg i forkant om de skulle treffes i person. Dette er ikke ting jeg noen gang har bedt han om å gjøre, dette er ting han har gjort på eget initiativ for at jeg skal være trygg på situasjonen. Jeg har også hele tiden vært bevist på å jobbe med meg selv og ikke tenke på henne som samboerens eks, men hans venninne - på lik linje som andre. I tillegg har jeg vært veldig bevisst på det at jeg ALDRI ville bedt han droppe venner pga. meg. Så lenge han ikke har gitt meg noen grunn til å mistenke at de er noe annet enn venner har jeg altså vært veldig bevisst på at det er min egen usikkerhet jeg må jobbe med. I dag har jeg absolutt ingen problemer med at de er venner, og synes hun er super hyggelig. Hun er en selvskreven gjest når vi har fester og lignende, og når vi nå snart gifter oss er hun invitert sammen med kjæresten sin.

 

Anonymkode: 8e8b2...140

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker said:

MÅ ikke. Min eks MÅTTE være venn med eksen....Vel, han er, som sagt, min eks nå. 

Anonymkode: 75b4b...302

Ei dame som forsøker å bestemme hvem jeg skal ha i mitt liv og ikke, blir fort eks for meg også. 😂

Anonymkode: 56053...a9a

[AnonymBruker]

Hm....

akkurat her forstår jeg begge to.

Deg av åpenbare grunner - men, de hadde en haug av tid på å bli sammen igjen og ble jo ikke det selv om begge var single lenge.

Det betyr at det er null følelser der, ellers hadde de hatt en langt mer rotete relasjon. 

Han lar deg jo se alt - det bør være betryggende nok for deg.

Du kam dessverre ikke «slappe av» 100% ovenfor alle i verden - sjansen for at han er utro med henne er ekstremt liten, men sjansen for at noen andre dermed går under radaren er jo langt større sånn sett. Teoretisk altså. 

 

Anonymkode: 2de85...6c6

[*Mocca*]

Jeg forstår kjæresten din, eksen min er også min bestevenn. Men vi skal overhodet ikke bli sammen igjen, vi prøvde såpass hardt å få forholdet til å funke at vi VET at det er uaktuelt å bli sammen igjen.

Og hvis ny kjæreste ikke takler det vennskapet med eksen min, så er ikke ny kjæreste en god match for meg. Sånn er det bare.

Jeg kan garantere at noen som tilsynelatende syntes det var ok, for deretter senere begynne å stille krav til at jeg og eksen skulle ha mindre kontakt..... Den personen hadde fått beskjed om å takle det eller gå, ferdig med det.

Du gikk inn i forholdet vel vitende om relasjonen, nå er det opp til deg å finne ut hvordan du skal takle det... Skal du jobbe med deg selv, eller skal du takke for deg og gjøre det slutte.

[AnonymBruker]

TS her! Med klump i magen og tanker som surrer! Takk for alle svar. 

Et problem for meg er at jeg har vanskelig for å se om jeg er dum, naiv og har lite selvrespekt, hvis jeg godkjenner at kjæresten nekter å ha mindre kontakt med eksen selv om det sårer meg. 

Eller om jeg er tålmodig, selvsikker og åpen om jeg godkjenner det? 

Jeg tror det frustrerer meg ekstremt at jeg føler han får i pose og sekk. Han krever å være bestevenn med eksen, men også å ha en ny kjæreste som ikke har noe annet valg enn å akseptere det. Jeg kunne så inderlig ønske at han hadde en venn som konfronterte han og kanskje kunne forsvare min side litt. Jeg føler at jeg er lei meg og går rundt og snakker med venner og familie om hva jeg skal gjøre, mens han glir rundt og får alt som han vil uten å kompromisse noe liksom. 

Anonymkode: 80854...5e0

[AnonymBruker]

Du skriver at du skulle ønske han tok hensyn til dine følelser, men tar du hensyn til hans?

Vennskap er viktig for mange, og det å kutte ut et vennskap, vil også være ekstremt hardt. Hva om han begynte å be deg kutte ut vennskap, hvordan hadde du følt det? 

Jeg mener absolutt han bør være helt åpen og inkludere deg, og gjerne at dere finner på noe alle fire sammen. Over tid vil det forhåpentligvis føre til at du kan akseptere relasjonen. Men å stille et ultimatum beviser vel egentlig bare at dere ikke egentlig passer sammen, siden han har vært åpen om relasjonen siden starten, og du har latet som du aksepterte det og syntes det var greit. 

Anonymkode: 1101a...0ea