Sønnen min har kjærlighetssorg :(

[AnonymBruker]

Han er 10 år og vært sammen med sin første kjæreste nå i ca 6 mnd. Men idag gjorde hun det slutt.. 

Han er så lei seg. Viser sorgen med å være sint. Vil ikke gå på skolen i morgen og tok lang tid før han sovnet. 

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Han vil helst ikke snakke om det, og blir bare irritert på meg om jeg enten prøver å snakke med han, fortelle om egne erfaringer fra barndommen, eller bare snakke om hverdagslige ting. 

Ikveld satt jeg bare atme sengen Hannes til han sovnet. Uten å prate eller puske på han, men bare før å være der med han. 

Jeg vet at dette vil gå over, men er så trist å se han slik. Noen som har noen tips til meg for å gjøre dette lettest mulig for han..? 

Anonymkode: 7fbbf...37b

[AnonymBruker]

Åh, stakkars💞 Første kjærlighet. Hjelper sikkert lite å si at det vil bli bedre... Men det vil det jo. Hadde ikke mast på han om å prate. Du har jo vist han masse omsorg bare ved å være nær. 

Anonymkode: 55261...1e0

[AnonymBruker]

Det er vondt når barna har det vondt, men dette er viktig læring for han (og deg). Du skal ikke gjøre noe som helst, bare fortsett å være nær og forstå at han har sterke følelser nå. Det kan du også si til han. At du forstår at han er trist og sint og har det vondt. At det er naturlig. 

Det vil gå over, og det er viktig at du ikke forsøker å avlede følelsene hans eller dekke over de. 

Anonymkode: ce52e...642

[AnonymBruker]

Bitches ain’t shit. Her loss

Anonymkode: 7159e...1c3

[AnonymBruker]

Jeg mener ikke å avspore; men har barn helt ned i 10-årsalderen kjærester?

Og kjærester i 6 måneder? Jeg husker da vi var barn, hadde mine klassevenninner en kjæreste i kanskje 1-2 dager før de slo opp. Og det var mer på lek.

Uansett kjempetrist om din sønns venninne plutselig ikke vil være vennen hans mer. Jeg forstår at han er lei seg ❤

Anonymkode: 2ee27...43a

[AnonymBruker]

Man må få lov til å ha følelser. Kjærlighetssorg er en del av livet, men man må få sørge. Så føles det etter hvert bedre. Ikke mas på han, og la han være om han trenger tid for seg selv. 

Å bare skyve vekk vonde følelser er skadelig. Også at andre skal bagatellisere ens følelser og opplevelser. 
 

Dette kommer han seg fint igjennom. Pass litt på å ikke blande deg for mye. Alle er forskjellige, og man trenger noen ganger å finne ut av ting selv og. For å lære av erfaringer, og takle livet videre. 

Anonymkode: 08b64...a75

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det kanskje kan hjelpe med litt ekstra kos fremover? Kakao med krem til kvelden? Alltid godt med bakst rett fra ovnen og. Favorittmiddagen? Det var sikkert ikke noe sånt du hadde tenkt men det kan hvertfall ikke skade. Kanskje det fører til noen gode samtaler også? Jeg har en stedatter jeg har stelt litt ekstra for på kjøkkenet når hun ikke har hatt det så godt og det ser vi hjelper. Husker selv når kjæresten min gjorde det slutt med meg når jeg var tolv, var kjempelei meg på en måte jeg aldri hadde opplevd før. Håper det kommer seg fort for sønnen din. 

Anonymkode: 34c61...4fb

[AnonymBruker]

Har vært gjennom samme her i samme alder. Bare var der, holdt rundt og ga omsorg. Anerkjente at han var lei seg og forberedte ham på at det kunne hende han kom til å bære litt fremover. Og at det er OK. Men også gi litt håp ved at han om noen uker kommer til å stå og tenke at han plutselig hver dag bruker litt mindre tid på å tenke på det enn dagen før. Og at kjærlighetssorg betyr at man har hatt noe fint som kommer til å bli et godt minne. 

Anonymkode: 4fbdc...0de

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Jeg tenker at det kanskje kan hjelpe med litt ekstra kos fremover? Kakao med krem til kvelden? Alltid godt med bakst rett fra ovnen og. Favorittmiddagen? Det var sikkert ikke noe sånt du hadde tenkt men det kan hvertfall ikke skade. Kanskje det fører til noen gode samtaler også? Jeg har en stedatter jeg har stelt litt ekstra for på kjøkkenet når hun ikke har hatt det så godt og det ser vi hjelper. Husker selv når kjæresten min gjorde det slutt med meg når jeg var tolv, var kjempelei meg på en måte jeg aldri hadde opplevd før. Håper det kommer seg fort for sønnen din. 

Anonymkode: 34c61...4fb

Kanskje ikke så lurt å lære en 10-åring å ty til mat når man har et vondt? Anbefaler dere å se "innsiden ut" sammen. Det kan være en inngangsport til å snakke om følelser og kanskje han lettere vil forstå sinne egne. 

Anonymkode: 72532...6ad

[Notisblokk]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Jeg tenker at det kanskje kan hjelpe med litt ekstra kos fremover? Kakao med krem til kvelden? Alltid godt med bakst rett fra ovnen og. Favorittmiddagen? Det var sikkert ikke noe sånt du hadde tenkt men det kan hvertfall ikke skade. Kanskje det fører til noen gode samtaler også? Jeg har en stedatter jeg har stelt litt ekstra for på kjøkkenet når hun ikke har hatt det så godt og det ser vi hjelper. Husker selv når kjæresten min gjorde det slutt med meg når jeg var tolv, var kjempelei meg på en måte jeg aldri hadde opplevd før. Håper det kommer seg fort for sønnen din. 

Anonymkode: 34c61...4fb

Nja.. Jeg skjønner hva du tenker. Men samtidig ville jeg ikke fokusert på kos og mat. Da lærer du han å trøstespise. Jeg ville heller tatt han med på aktiviteter, ut på ski, akebakken, spille spill, se en film.. Nå vet jeg ikke hvor dere bor mtp korona.

[AnonymBruker]

Notisblokk skrev (1 minutt siden):

Nja.. Jeg skjønner hva du tenker. Men samtidig ville jeg ikke fokusert på kos og mat. Da lærer du han å trøstespise. Jeg ville heller tatt han med på aktiviteter, ut på ski, akebakken, spille spill, se en film.. Nå vet jeg ikke hvor dere bor mtp korona.

Jeg skjønner hva du mener, jeg vil bare presisere at jeg mener ikke vafler og chips og godteri. Det var mer nybakte rundstykker og lignende. Det er jo en luksus ikke alle tar seg tid til og som barna elsker, man får fort igang den gode samtalen da. Jeg jobber med ernæring til vanlig så i dette huset er det lite snacks å oppdrive til vanlig. Da merker de fort når det lille ekstra skjer en kveld en gang i blant  

Anonymkode: 34c61...4fb

[Sokkar]

Føler med deg 💔 hadde en 8 åring som kom hjem, fortalte at det var slutt før han kastet seg over sengen og hulket 💔 han går fremdeles ikke med "ulykkesgenseren" han brukte den dagen hun slo opp (halvt år siden).

Men det jeg tror er at han syntes det var godt å fortelle det til deg. Han blir sint og sur, fordi det er vondt. Kanskje du kan sette ord på følelsene? Men egentlig har du gjort det viktigste, nemlig å vise at du er der for han ❤️

 

[Sokkar]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Jeg mener ikke å avspore; men har barn helt ned i 10-årsalderen kjærester?

Og kjærester i 6 måneder? Jeg husker da vi var barn, hadde mine klassevenninner en kjæreste i kanskje 1-2 dager før de slo opp. Og det var mer på lek.

Uansett kjempetrist om din sønns venninne plutselig ikke vil være vennen hans mer. Jeg forstår at han er lei seg ❤

Anonymkode: 2ee27...43a

Ja. 

Min har hatt to kjærester. Første kjæresten i barnehagen varte i 2 år, det forrige forholdet varte dessverre kun i 2 mnd, men han har vært forelsket i henne i over 2 år...😊

[Million]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Jeg mener ikke å avspore; men har barn helt ned i 10-årsalderen kjærester?

Og kjærester i 6 måneder? Jeg husker da vi var barn, hadde mine klassevenninner en kjæreste i kanskje 1-2 dager før de slo opp. Og det var mer på lek.

Uansett kjempetrist om din sønns venninne plutselig ikke vil være vennen hans mer. Jeg forstår at han er lei seg ❤

Anonymkode: 2ee27...43a

Jeg var forelska i en blond gutt ved navn Øyvind da jeg var bare 8 år! Så jo, jeg tror på at en 10 åring kan ha kjærlighetssorg. Unger i dag blir jo også tidligere modne enn før, har jeg hørt.

[Syngemann]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg mener ikke å avspore; men har barn helt ned i 10-årsalderen kjærester?

Og kjærester i 6 måneder? Jeg husker da vi var barn, hadde mine klassevenninner en kjæreste i kanskje 1-2 dager før de slo opp. Og det var mer på lek.

Uansett kjempetrist om din sønns venninne plutselig ikke vil være vennen hans mer. Jeg forstår at han er lei seg ❤

Anonymkode: 2ee27...43a

Min første stormforelskelse var som 7-8 åring.

Det var sterkere følelser , intens kjærlighetssorg, hele pakka. Var absolutt ingen lek. 

Folk er forskjellig og modnes forskjellig.

Flott at du tar det på alvor ts. Det viktigste er at du gir ham tid, er der for ham, ikke presser ham.

Kan være slitsomt for ham om han føler at du er veldig bekymret, da kan det komme på toppen av egne følelser.

Han har kanskje overload allerede.

At du viser omsorg og at du er glad i ham er veldig fint. 

Fortsett å ta ham med på ting, følg litt mere med på ham og gi ham muligheten til å trekke seg litt vekk om det trengs.

Fks. "Vil du sitte litt i bilen", om det faller seg naturlig.

 

Ellers fine råd og god omsorg i denne tråden❤

Lykke til videre

Endret 2. februar 2021 av Syngemann

[AnonymBruker]

Stusser også over at barn på 10 år har kjærester... At man kan bli forelsket og kjenne på sorg i den alderen er så klart naturlig, men som mor ville jeg ikke bygd opp under narrativet om at barn er "i et forhold" i 6 måneder. Ville trøstet gutten fordi det er vondt å bli avvist av de man liker godt, men ikke lagt noe fokus på forhold-biten. 

Anonymkode: da65d...ffb

[Fiffig]

Forelskelse og kjærlighet føles vel så ekte når man er liten som når man er stor, selv om man legger andre ting i det. Jeg husker heldigvis uten problemer hvor godt og vondt det kunne være både i barnehagen og på barneskolen når man var forelska eller hadde kjæreste. Dette er ikke retta til trådstarter som helt klart tar sorgen på alvor, men mer de her som vil bagatellisere eller undervurderer følelsene som er involvert. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Stusser også over at barn på 10 år har kjærester... At man kan bli forelsket og kjenne på sorg i den alderen er så klart naturlig, men som mor ville jeg ikke bygd opp under narrativet om at barn er "i et forhold" i 6 måneder. Ville trøstet gutten fordi det er vondt å bli avvist av de man liker godt, men ikke lagt noe fokus på forhold-biten. 

Anonymkode: da65d...ffb

Hva har det å si da? Det gjør jo vondt uansett hva man kaller det. Og hvis ungene sier kjærester så er det ikke min jobb å undergrave det. Akkurat det kan de få ha fasiten på selv, tenker jeg. 

Anonymkode: ce52e...642

[AnonymBruker]

Tenker at du kan anerkjenne at han er lei seg, men tenker også at det er viktig at du ikke gjør det «lettest mulig» for han. Det at mange barn og unge ikke lærer å stå i vanskelige følelser (f.eks sinne, skuffelse og nederlag) er er en av grunnene til at mange unge voksne sliter med psykiske problemer. De har ikke fått erfaring med å håndtere slike følelser som barn fordi foreldrene har «døyvet» de vanskelige følelsene. 
Dette er en nyttig (men vond) erfaring. Det går over!

Anonymkode: 73eb8...ebf