Hvor mye skal man jobbe for et forhold?

[AnonymBruker]

Har møtt en mann, vi har vært kjærester over ett år.
Vi passer perfekt sammen, alt stemmer, livssyn, verdier, alder, planer for fremtiden, økonomi, interesser, sex, tiltrekning. ALT!
Vi har begge vært gift, er skilt og har mellomstore barn.

Men... Han har vanskelig for følelser. Etter skilsmissen min så ønsket jeg meg EN ting om jeg skulle gå inn i et nytt forhold, og det var å treffe en mann som SÅ meg. En som var god på å se hvem jeg er og validere meg, slik at jeg kunne føle meg sett, trygg, elsket. Nå har jeg truffet denne mannen, som er perfekt på alle punkter, bortsett fra at han er skikkelig dårlig på å SE. Det er nesten så jeg opplever han trekker litt mot autismespekteret, fordi det med speiling, å se følelser, å validere noen er veldig vanskelig for ham og han bommer endel. 

Han gjør ikke ting av vond vilje, men det er bare at han ikke forstår det, rett og slett. Eksemplvis så kom han gledesstrålende og fortalte meg at han var invitert med på ferie med en annen (singel) dame og syntes det hørtes spennende ut. Om jeg sier at jeg savner han, så synes han savne er et skummelt ord, så det klarer han ikke å si. Han kan spørre meg hvordan jeg har det, men om jeg svarer så snur han ryggen til og hører ikke etter. Det er stadig små episoder, nesten daglig, der han reagerer annerledes enn jeg forventer. Jeg er egentlig veldig sikker på at han er trygg, ærlig, trofast og mener godt, men han har bare problemer med å forstå sånne relasjonelle ting som handler om følelser og "normal oppførsel" i et forhold. 

Jeg er så inderlig i tvil hva jeg skal gjøre. Han er virkelig perfekt på alle måter, men jeg er så i tvil om jeg kan holde ut denne siden ved han... 

Noen som har refleksjoner, som jeg kan tenke videre over? 

Anonymkode: b7a1b...8f9

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke jeg hadde orket det der 😕 Jeg er gift med en mann med psykiske problemer, og han misforstår alt jeg sier og reagerer helt annerledes på ting enn det som er normalt. Jeg holder på å gå på veggen, det er SÅ irriterende at man ikke kan kommunisere på en vanlig måte. Vi er på to forskjellige planeter, og det høres det ut som dere er også.

Anonymkode: 6bdc2...048

[Gjest Alexa92]

Jeg ville prøvd å sett for meg om jeg kunne leve resten av livet med en slik partner, og om de gode sidene veier opp for dette. Hvis de gjør det, så ville jeg prøvd å fokusert på alt det jeg satte pris på ved partneren i stedet. Men personlig tror jeg det hadde blitt for vanskelig for meg å være i et slikt forhold, da det å være i kontakt med følelsene sine samt god kommunikasjon er noe av det viktigste i et forhold for meg. Lykke til med å finne ut av hva som blir rett for deg! 💛

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Noen som har refleksjoner, som jeg kan tenke videre over? 

Du sier ingenting om eksen din, men noe sier meg at han var samme type, siden du nå hadde bestemt deg for at denne gang skulle du finne noe helt annet?

Og hvis det stemmer, så blir spørsmålet om du går i ditt eget spor med å falle for de som er trege, eller om du faktisk hadde klart å falle for en som så deg? 

Anonymkode: 08f66...44a

[AnonymBruker]

Det er bare ett spørsmål å stille seg: er dette slik du vil tilbringe livet ditt?

Anonymkode: 3f5fd...375

[AnonymBruker]

Hvis du vil ha en mann som oppfyller de ønskene dine, så må du finne deg en som oppfyller dem.

Han her er som han er. Han skulle nok hatt litt veiledning i barndommen (tenker antakelsene dine stemmer). Du kan ikke leke spesialpedagog med han nå. Elsker du han og vil være med han, så må du akseptere måten han "viser" følelsene sine på

Anonymkode: 2aecc...9ae

[duplexx]

Om du senker forventningene kanskje det går?

Jeg ønsket også en sånn mann, og fikk det - nesten. Han er litt i sin egen boble, men han ser på meg om jeg er lei meg eller utafor.
Men hans følere er ikke i nærheten så langt ute som mine. Jeg må faktisk oppsøke han for å bli sett, få støtte og trøst.
Dette trodde jeg aldri at jeg ville «gidde» eller utsette meg for, men da jeg innså at jeg bare trengte å fortelle han hva som foregikk hørte han etter.
Han slipper ofte det han har i hendene og bare er der for meg. Han er skikkelig dårlig på snakke med meg eller si noe «lurt» eller trøstende, men han har helt åpne armer og er der for meg som han kan best.
Og jeg opplever det er kjærlighet i det, for jeg får den hver eneste gang jeg trenger den. Men det er ikke alltid han forstår det på forhånd av seg selv. Han er tross alt mann 😂

[AnonymBruker]

En skal jobbe veldig lite. Om ting ikke flyter av seg selv, er det selvsagt ikke verdt det. Da går det med for mye energi til konstant stress, mas, styr, drama, irritasjon, sinne, osv.

Hell no.

Anonymkode: bfeca...094

[AnonymBruker]

Hadde dumpet han uten å blunke. Psykopatiske trekk er ikke så veldig sjarmerende og fryktelig skadelig. 

Anonymkode: e8e34...569