Andre som husker veldig lite fra barndommen? Hvorfor er det slik?

[AnonymBruker]

Andre som husker veldig lite fra barndommen? Har du reflektert noe rundt hvorfor og hva det kan komme av? 

Jeg husker veldig lite og har lenge bare tenkt det var normalt (for noen), men så begynte jeg hos psykolog som mener det ikke er det. Så nå har jeg begynt å tenke en del på hvorfor og hva det kan komme av. Har ikke kommet frem til noe fornuftig konklusjon foreløpig. 

Anonymkode: 27898...115

[AnonymBruker]

Nei. 

Anonymkode: 4ac5d...177

[AnonymBruker]

Husker utrolig lite. Selv ikke når jeg blir fortalt en gang. Husker kun noen få korte flash. Klarer ikke å finne ut hvorfor det er slik.

Anonymkode: 7c88c...edf

[Gjest AthenaRavenLuna]

Ja, for min del er det hjernen som har fortrengt ting. 

[AnonymBruker]

Jeg husker også veldig lite. Antar det er fordi det ikke er så mange gode minner, selv om jeg heller ikke har hatt en veldig traumatisk barndom.

Men det var mobbing og utestenging, og en syk mor som nok ikke klarte å gi nok emosjonell støtte og heller så på seg selv som et offer hele tiden. 

Anonymkode: cdd53...f16

[Apekatten]

Jeg husker lite fra da jeg var veldig liten, men husker mye fra da jeg gikk på barneskolen og utover.

[Alauda]

Har lurt på det samme. Jeg har et søsken som husker svært lite, mens jeg husker veldig mye og i detalj. Vi har hatt ganske lik oppvekst og ingen av oss har vel opplevd noe traumatisk.

[AnonymBruker]

Ikke opplevd noe traumatisk men fra 5 års alderen til 14 er det rimelig blankt. Aner ikke hvorfor og lever et bra liv også. 

Anonymkode: 8fe27...2f5

[AnonymBruker]

Jeg husker heller ikke særlig mye fra barndommen. Enkelthendelser ja, men ikke så mye jeg kan fortelle om egentlig. Jeg har verdens beste foreldre, og har et kjempegodt forhold både til dem og til søsken nå som voksen. Vokste opp på gård på 80-tallet, og hadde et trygt og godt liv der hverdagene var ganske like. Jeg har tenkt at det er derfor; fordi det ikke skjedde så mye egentlig. Husker best ferieturer og hendelser utenom det vanlige. Trenger ikke være traumatiske hendelser og fortrenging som gjør at man ikke husker så mye😊

Anonymkode: 67657...1ae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Jeg husker heller ikke særlig mye fra barndommen. Enkelthendelser ja, men ikke så mye jeg kan fortelle om egentlig. Jeg har verdens beste foreldre, og har et kjempegodt forhold både til dem og til søsken nå som voksen. Vokste opp på gård på 80-tallet, og hadde et trygt og godt liv der hverdagene var ganske like. Jeg har tenkt at det er derfor; fordi det ikke skjedde så mye egentlig. Husker best ferieturer og hendelser utenom det vanlige. Trenger ikke være traumatiske hendelser og fortrenging som gjør at man ikke husker så mye😊

Anonymkode: 67657...1ae

Det er dette jeg også tenker, mens jeg har inntrykk av at psykologen tenker det muligens er traumatiske hendelser og fortrenging. Synes egentlig det er litt skummelt. 

Anonymkode: 27898...115

[AnonymBruker]

Husker lite, og det er ofte normalt for hukommelsen jo eldre vi blir. Det vi tror er minner er egentlig assosiasjoner vi har til bilder og historier vi har gjenfortalt mange ganger. Det kan hende det er en grunn til at du husker lite, men det må heller ikke være det. Noen husker mye, noen lite og begge deler kan være normalt eller unormalt. 

Anonymkode: 87344...248

[AnonymBruker]

Jeg husker i utgangspunktet ikke så mye, men når jeg treffer venner fra den gang strømmer minnene på, særlig dersom vi begynner å mimre. Men uten trigger er det vanskelig synes jeg. Men jeg er også en person som ser fremover og ikke dveler vee fortiden. En venninne derimot tenker mye tilbake og husker tilsvarende mye og detaljert. Man glemmer jo det man ikke bruker. 

Anonymkode: dfddc...d6c

[AnonymBruker]

Vi hadde ikke hatt kapasitet til å huske alt. 

Det vi husker er pga at akkurat de hendelsene gav en sterkere fysisk reaksjon, derfor vil kroppen huske dette.  

Om du tenker på de episodene du husker, vil du kunne se at det utløste sterkere følelser.  Vi husker disse episodene for hjernen er mer oppmerksom, enten det er noe fare eller noe som var veldig fint.  

Alt imellom har ikke hjernen sett på som relevant til å huske. 

Det å fortrenge minner er et kontroversielt tema, mange som mener det ikke er reelt og et fokus på det kan evt skape falske minner. 

 

Anonymkode: baa17...c1f

[AnonymBruker]

Jeg har fortrengt veldig mye. Vet ikke helt om det jeg har av minner egentlig noe bare andre har fortalt meg eller om jeg husker det når jeg blir fortalt det. Husker generelt veldig lite fra skoletiden før jeg startet på videregående. Husker også veldig lite fra de siste par årene da det har vært noen brutale år. 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi hadde ikke hatt kapasitet til å huske alt. 

Det vi husker er pga at akkurat de hendelsene gav en sterkere fysisk reaksjon, derfor vil kroppen huske dette.  

Om du tenker på de episodene du husker, vil du kunne se at det utløste sterkere følelser.  Vi husker disse episodene for hjernen er mer oppmerksom, enten det er noe fare eller noe som var veldig fint.  

Alt imellom har ikke hjernen sett på som relevant til å huske. 

Det å fortrenge minner er et kontroversielt tema, mange som mener det ikke er reelt og et fokus på det kan evt skape falske minner. 

 

Anonymkode: baa17...c1f

Det er jo ikke det når andre er tilstede og har dokumentert hendelsen slik det foregikk. Jeg husker så å si ingenting fra avhøret da jeg var rundt 15 år. Åpenbart at dette var en situasjon som utløste sterke følelser.

Nå er vel et minne egentlig fra den siste gangen du tenkte på det. 

Anonymkode: 18076...730

[AnonymBruker]

Da er jeg nok motsatt for jeg husker veldig mye, og har alltid hatt en særdeles god hukommelse. Det hender at mine søsken ringer meg istedenfor foreldrene mine hvis de lurer på noe ang da vi var små 😄 Har vel minner fra ca 3 års alderen, husker deler av barnehagen, husker første skoledag og generelt mye av alle klassene på barneskolen. Ungdomsskolen og vgs er såpass nært at jeg husker omtrent alt. Det som er problemet er at siden jeg husker så godt, så forsvinner ikke minnene på samme måte - de blir alltid veldig nære og jeg har store problem med å "komme over" dårlige hendelser i løpet av livet. Hvis noen sa et eller annet negativt til meg for 15 år siden så husker jeg det tydelig. Det er ikke viktige hendelser jeg husker, bare stort sett alt. Jeg vil nesten kalle det en gift/curse.  Jeg er 39 nå og lurer på om hukommelsen holder helt til jeg blir gammel.

Anonymkode: 75283...fa1

[AnonymBruker]

Jeg føler jeg husker ganske godt, men jeg har et søsken som husker kjempedetaljert, så sammenlignet med h*n husker jeg lite 😅 Det jeg kanskje husker best fra barndommen er hele følelsen av å være barn. Jeg hadde en god oppvekst, og jeg gode følelser knyttet til dette. Jeg husker glimtvis enkelthendelser fra hverdagen, men jeg husker best spesielle anledninger, reiser osv. Så husker jeg veldig mange folk. tror jeg husker alle på trinnet mitt på barneskolen. Mitt første konkrete minne er fra jeg er 4 år, men jeg har opplevd å få følelsesmessige reaksjoner på musikk som jeg hørte på som 2-3 åring, og som jeg plutselig har hørt igjen i voksen alder.

Anonymkode: 892c0...3a2

[AnonymBruker]

Dissosiasjon. Det er normalt å huske lite fra før skolealder, men det er ikke normalt å huske tilnærmet ingenting fra skoleårene etterpå. 

Anonymkode: d9a2d...be4

[AnonymBruker]

Det 

Anonymkode: 27898...115

[AnonymBruker]

Jeg husker hendelser fra jeg var 2 år 

Anonymkode: 28d78...50b

[AnonymBruker]

Tenker at hvis man ikke husker så mye, har man hatt en forholdsvis god oppvekst.

Smerte setter dypere spor.

Anonymkode: cadb0...737