Jeg er helt utslitt

[AnonymBruker]

Baby 4 mnd krever å være oppå og inntil meg 24/7. Jeg har ikke ett sekund alene og jeg holder på å bli sprø. 

Baby sover så vidt på dagtid, må bæres og underholdes konstant for å være fornøyd. Hater vogna si, bilstolen sin og bæresele/sjal. 

Baby virker trøtt med en gang etter dupp fordi den ikke er lang nok. Dupper maks 3 ganger per dag uansett hvor hardt jeg prøver. Føler jeg har prøvd alt.. 

Jeg er så sliten, konstant hodepine og gråter lett.

Hvor er pappaen oppi det hele? Jo han jobber 10 timer hver dag så han ser vi knapt, kanskje 1-2 timer på kvelden før leggetid. Har spurt om han kan jobbe litt kortere dager av og til, men han blir oppriktig sur når jeg tar opp temaet så jeg orker ikke prøve mer. 

Jeg har lyst å ha en fin permisjon, men jeg føler hver dag er et slit. Noen ganger tar jeg meg selv i å bli sur på baby (som stakkar ikke kan noe for sine behov) og smokkene slenges i veggen i frustrasjon. 

Jeg er redd jeg skal få en depresjon, eller om jeg allerede er deprimert. Jeg vil jo uansett ikke komme meg til noen psykolog? Og ekstra timer hos helsesøster er bare mer stress for oss mtp at baby ikke vil være med ut av huset uten å hyle fra vi forlater huset til vi kommer hjem. 

Vet ikke hva jeg vil med dette... Blir det bedre??? 

Anonymkode: 41556...641

[AnonymBruker]

Kan bli bedre i morgen. Kan bli bedre om 8 uker. Og det blir jo isolert sett bedre etterhvert. Men da får du andre utfordringer, så «bra» blir det egentlig aldri. 

Anonymkode: f49aa...ed8

[AnonymBruker]

Her høres det ut som du trenger hjelp før det gpr virkelig ille. Du er nok egentlig ikke vandt med barn fra før?

 

Se litt youtube videoer om hvordan andre mødre gjør det med deres nyfødte. 

 

Få litt barnepass fra familie, omså bare for ett par timer i uken.

 

Foreldreveiliedning..

Anonymkode: a847b...cd9

[Mumsa]

I utgangspunktet ville jeg krevd at far jobbet vanlige arbeidsdager - baby er felles ansvar utenom arbeidstid! Høres ut som dere hadde hatt godt av å snakke med en tredjeperson for at han skal forstå deg bedre, og slitet du står i nå. Han må hvertfall avlaste deg det sekundet han kommer hjem, så du ikke blir gal.

[Nymerïa]

Har du spurt mannen din om han synes det er greit at du jobber så mye når han har permisjon?

Endret 1. februar 2021 av NymeriaRhoynar

[AnonymBruker]

Høres ut som hovedproblemet er forholdet til far og at du er frustrert over dette. 

Anonymkode: d82ab...97d

[AnonymBruker]

Jeg skjønner virkelig ikke at folk ikke tenker på dette før de får baby. Å ha baby er ingen enkel jobb, man kan være heldig og ha en unge som sover. Men det blir ikke enklere. Er så synd på babyer som må oppleve foreldrenes aggresjon og maktesløshet. Babyer er klistremerker, noen mer enn andre. Sånn er det. Når de etterhvert sover mindre, så krever de mer på andre måter. Vet dette ikke er til hjelp, men det er realiteten!

Anonymkode: 3fa01...104

[AnonymBruker]

Det blir bedre! Jeg strevde også veldig med det med å aldri ha et sekund alene i starten, nå savner jeg det nærmest. Her endret det seg allerede ved 3,5 måneder. Men det skjedde nærmest over natten. Men hun bæres fortsatt mye altså (fordi vi begge kan like det:)), bare mindre enn før. Far jobber mye her også, det er jeg ok med. 

Anonymkode: 7d807...c31

[AnonymBruker]

Om du har tenkt på psykolog; har de ikke det på helsestasjonen? Det har de her. Ikke til langvarig behandling, men samtaler og råd.

Det kommer til å snu, men det er tøft mens det står på. Tenk på at det finnes et lys i tunnelen. Jeg antar mannen din ikke har hjemmekontor. Kan du dra hjemmefra, når han kommer hjem? Alene, bare for å få litt alenetid? Ev be han ta med seg baby ut? Om han er vanskelig på det også ville jeg tatt en alvorsprat med han. Om forventninger til hverandre og det å ha baby.

Anonymkode: 04306...c54

[Elleven]

Selv om du ikke tror det nå, så blir det bedre❤️ Man føler seg helt kvalmt når det står på som verst. Man mister seg selv. Jeg fikk fødselsdepresjon med min baby nummer 2, men søkte hjelp og alt roer seg etterlever når baby trengte mindre byssing og bæring, og vi etterhvert fikk mer rytme på hviler og netter. Har du noen rundt deg som kan avlaste deg litt? Du må snakke med mannen din igjen. Du trenger hans støtte og hjelp nå. Det er ingenting som er viktigere enn din og babys helse. 

[Elleven]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Jeg skjønner virkelig ikke at folk ikke tenker på dette før de får baby. Å ha baby er ingen enkel jobb, man kan være heldig og ha en unge som sover. Men det blir ikke enklere. Er så synd på babyer som må oppleve foreldrenes aggresjon og maktesløshet. Babyer er klistremerker, noen mer enn andre. Sånn er det. Når de etterhvert sover mindre, så krever de mer på andre måter. Vet dette ikke er til hjelp, men det er realiteten!

Anonymkode: 3fa01...104

Jeg tror de fleste skjønner det, men det er faktisk helt umulig å vite hva det innebærer før man står i det selv. Og det er helt naturlig å kjenne på maktesløshet og fortvilelse. De aller fleste kjenner på det i løpet av den første tiden som nybakt mor!!!

[AnonymBruker]

Problemet her er egentlig ikke babyen, for mange babyer er jo sånn. Problemet er at far ikke bidrar nok. 

Anonymkode: 20f10...8e3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Problemet her er egentlig ikke babyen, for mange babyer er jo sånn. Problemet er at far ikke bidrar nok. 

Anonymkode: 20f10...8e3

Nei, problemet er at mor ikke takler å ha baby... det er hun som er hjemme i permisjon.  Far jobber 10 timer i døgnet som hun sier. 

 

Hvorfor få barn hvis man tror at far skal stille så mye opp? I alle år har man hørt om fedre som ikke stiller opp

Anonymkode: a847b...cd9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nei, problemet er at mor ikke takler å ha baby... det er hun som er hjemme i permisjon.  Far jobber 10 timer i døgnet som hun sier. 

 

Hvorfor få barn hvis man tror at far skal stille så mye opp? I alle år har man hørt om fedre som ikke stiller opp

Anonymkode: a847b...cd9

Hæ? Det er da en selvfølge at far skal stille opp. Kom deg tilbake til 1950

Anonymkode: df6a1...48f

[AnonymBruker]

Alle mine barn har vært klengebabyer. Det gikk over. Men her jobbet far normalt og hjalp til på kveldstid, så det gikk fint. Men dere må jo jobbe sammen om det. Ikke babyen som er problemet, men faren.

Anonymkode: 5e889...eb6

[Unika]

Som flere her sier: Plutselig kan det snu. Men du, har du prøvd mer mat? Nå er baby 4 mnd og kan få smake most banan, litt grøt osv. Kanskje dette bedrer humøret og gjør at babyen sover lenger? Mange barn blir helt koko av å være småsulten. 

Får du i deg nok mat og drikke? Får du noen netter hvor du kan sove uforstyrret? Dette må du faktisk kreve av barnefar. 

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Nei, problemet er at mor ikke takler å ha baby... det er hun som er hjemme i permisjon.  Far jobber 10 timer i døgnet som hun sier. 

 

Hvorfor få barn hvis man tror at far skal stille så mye opp? I alle år har man hørt om fedre som ikke stiller opp

Anonymkode: a847b...cd9

Noen av oss fikk faktisk barn fordi det skulle være et felles prosjekt, ja. Ellers kunne vi ha fått med donor.

Og tror du det er greit for far at TS er på jobb 10 timer i døgnet når han har permisjon? Siden du ikke ser problemet nå.

[AnonymBruker]

Det blir bedre, lover. Tror ikke jeg koste meg ordentlig før baby ble sånn 6 mnd, og da var både mann og jeg hjemme samtidig så hadde avlastning men det er sliiiiitsomt når de krever så mye oppmerksomhet. Jeg tror du bør snakke med noen, og i disse dager er det kanskje mulighet for å gjøre det digitalt? Kanskje du kan høre med helsestasjon om det er en mulighet sånn at du slipper det ekstra stresset med å måtte ha med baby ut? Kan legge til at fra 4-5 mnd så begynte min å godta vogn og bilsete, sånn helt plutselig. Så dette kan endre seg veldig fort. Fra 6 mnd var det greit med eget rom og jeg fikk et nytt liv. Håper mannen i allefall skjønner såpass at du må få hente deg inn i helgene når han er hjemme, det er et absolutt minimum når du har det sånn som nå. 

Anonymkode: 0a2f8...639

[AnonymBruker]

Elleven skrev (1 time siden):

Jeg tror de fleste skjønner det, men det er faktisk helt umulig å vite hva det innebærer før man står i det selv. Og det er helt naturlig å kjenne på maktesløshet og fortvilelse. De aller fleste kjenner på det i løpet av den første tiden som nybakt mor!!!

Det er kanskje helt naturlig å kjenne på maktesløsheten og fortvilelsen, ja. Men det er også naturlig å forberede seg på det som kommer. Man hiver da vel ikke ting i veggen og lar sinnet gå utover et spedbarn. Hva tror du skjer ved neste utfordring? Når barnet kommer i trassalderen osv. Har inntrykk at mange faktisk ikke vet hva man går til. 

Anonymkode: 3fa01...104

[Elleven]

https://forskning.no/angst-partner-psykiske-lidelser/for-lene-ble-mammalivet-et-mareritt-hva-gjor-du-hvis-du-far-fodselsdepresjon/1290563