Hvor tålmodig skal jeg egentlig være?

[AnonymBruker]

I over ett år har vi hatt problemer i forholdet. Jeg skriver «vi» men i praksis er det kun jeg som tar ting opp. Han er enig hver gang og lover gull og grønne skoger. 
Likevel så går det dårlig igjen etter relativt kort tid (uker), selv om dette går gradvis.

Jeg vet ikke helt om han har forstått alvoret selv om jeg denne gangen sa at jeg ikke klarer mer av dette.

Han er ikke direkte slem på noen måte, men indirekte er han det ved å ikke holde avtaler, ikke forsøke å reparere og fortsette hverdagen som om alt er normalt uten å noen gang ta seg til til å «sjekke inn» med meg for å høre hvordan jeg opplever forholdet og ting vi har snakket om.

Jeg kjenner meg så sliten! Grenser til utbrenthet og kjenner at det er pga vårt forhold og alle de vonde, tunge følelsene jeg går og bærer på.

Det er barn involvert (ikke felles men er jo likevel glad i dem) så det er ikke bare, bare...

 

Anonymkode: 17f41...ad4

[AnonymBruker]

Du kan gi ham 6 mnd til å fikse ting, ellers går du. Men da må du gjennomføre. 

Anonymkode: f1f4d...f14

[Brunello]

Det kommer helt an på hva slags forventninger du har, og om du kan leve med at forventningene ikke oppfylles.

Dersom forventningene dine er slik at nesten ingen menn vil tilfredsstille de, må du vurdere om du skal gå og risikere at du får flere partnere som ikke kan gi deg det du vil ha, eller om du tar til takke med det du har.

Dersom du tror du lett får en som tilfredsstiller det det vil ha, må du gi et ultimatum og gå om det ikke blir bedre.

 

[AnonymBruker]

Høres ut som meg for 1. år siden. 
Da jeg etter utallige varsler gjorde det slutt skjønte han ingenting. 
Han tryglet og gråt og ba en en sjanse til. Det fikk han, men ingen endring fulgte med. 
Nå er det slutt, huset solgt og jeg er SÅ lettet. 
Endelig kan jeg puste igjen. 
Han var «snill» men totalt egoist i den forstand at han aldri så meg eller mine behov... 

 

Anonymkode: 77239...80d

[AnonymBruker]

Brunello skrev (8 timer siden):

Det kommer helt an på hva slags forventninger du har, og om du kan leve med at forventningene ikke oppfylles.

Dersom forventningene dine er slik at nesten ingen menn vil tilfredsstille de, må du vurdere om du skal gå og risikere at du får flere partnere som ikke kan gi deg det du vil ha, eller om du tar til takke med det du har.

Dersom du tror du lett får en som tilfredsstiller det det vil ha, må du gi et ultimatum og gå om det ikke blir bedre.

 

Tror ikke det er så enormt vanskelig å finne men syntes det er vanskelig å gi opp noe som kanskje kan fungere på sikt... Opplever meg ikke som enormt kravstor selv om jeg vet at det nok max er 20% av menn som har evnen til å følge meg følelsesmessig...

ts

Anonymkode: 17f41...ad4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Du kan gi ham 6 mnd til å fikse ting, ellers går du. Men da må du gjennomføre. 

Anonymkode: f1f4d...f14

Ja, har vurdert å være mer konkret på tidsaspektet men er redd for å gi ham prestasjonsangst...😬

ts

Anonymkode: 17f41...ad4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Høres ut som meg for 1. år siden. 
Da jeg etter utallige varsler gjorde det slutt skjønte han ingenting. 
Han tryglet og gråt og ba en en sjanse til. Det fikk han, men ingen endring fulgte med. 
Nå er det slutt, huset solgt og jeg er SÅ lettet. 
Endelig kan jeg puste igjen. 
Han var «snill» men totalt egoist i den forstand at han aldri så meg eller mine behov... 

 

Anonymkode: 77239...80d

Så godt å høre at du fant din rette vei❤️
Hvor lang tid gav du ham etter at han fikk den siste sjangsen til å vise endring?

ts

Anonymkode: 17f41...ad4

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Tror ikke det er så enormt vanskelig å finne men syntes det er vanskelig å gi opp noe som kanskje kan fungere på sikt... Opplever meg ikke som enormt kravstor selv om jeg vet at det nok max er 20% av menn som har evnen til å følge meg følelsesmessig...

ts

Anonymkode: 17f41...ad4

Men er det riktig å forsøke å endre et menneske på den måten som det høres ut som blir nødvendig her i ditt tilfelle? 

Anonymkode: 15018...ca4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Så godt å høre at du fant din rette vei❤️
Hvor lang tid gav du ham etter at han fikk den siste sjangsen til å vise endring?

ts

Anonymkode: 17f41...ad4

Ubegrenset med tid egentlig. Men han klarte å tråkke då kraftig i salaten etter bare noen uker at da sa det helt stopp for meg. 
Har fått et nytt syn på hva det er å være «snill»... 

Selv om han ikke sa stygge ting eller var voldelig. Hjalp til i huset osv, så ble hans egoisme et sterkt uttrykk for det motsatte av snill! 
Kan vel ikke si at han var slem. Men snill har jeg sluttet å kalle ham..! 

Anonymkode: 77239...80d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Men er det riktig å forsøke å endre et menneske på den måten som det høres ut som blir nødvendig her i ditt tilfelle? 

Anonymkode: 15018...ca4

Han var slik da jeg ble kjent med ham og i starten av forholdet så det er vel heller endringene i ettertid jeg ønsker skal tilbakevennes til den han var...

ts

Anonymkode: 17f41...ad4

[Brunello]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Tror ikke det er så enormt vanskelig å finne men syntes det er vanskelig å gi opp noe som kanskje kan fungere på sikt... Opplever meg ikke som enormt kravstor selv om jeg vet at det nok max er 20% av menn som har evnen til å følge meg følelsesmessig...

ts

Anonymkode: 17f41...ad4

Og dersom du er over 30, er antakelig 90-95% av de bra mennene sammen med en annen.

[AnonymBruker]

Brunello skrev (9 timer siden):

Og dersom du er over 30, er antakelig 90-95% av de bra mennene sammen med en annen.

Skal man da heller være i et forhold som gjør en trist...?😔

Anonymkode: 17f41...ad4

[AnonymBruker]

Du kan i utgangspunktet ikke endre andre enn deg selv. Men alle reagerer på hvordan andre mennesker er mot dem.

Har du sett på om du kan gjøre ting på en annen måte? Om du oppfører deg annerledes så vil sannsynligvis han begynne å gjøre det også.

Som et eksempel: de fleste går rett i forsvarsmodus hvis noen stadig klager på dem eller maser om ting. Men hvis man lar det være, heller fokuserer på å gjøre ting man selv har lyst til uten å mase og klage, så vil ofte den andre personen føle at nå han han et reelt valg selv, og da kan det hende han faktisk velger å gjøre det du savner. Verdt å prøve. Generelt: det er bare du som kan endre ditt eget liv. Ingen andre.

Anonymkode: ad05f...1f3

[AnonymBruker]

Brunello skrev (20 timer siden):

Det kommer helt an på hva slags forventninger du har, og om du kan leve med at forventningene ikke oppfylles.

Dersom forventningene dine er slik at nesten ingen menn vil tilfredsstille de, må du vurdere om du skal gå og risikere at du får flere partnere som ikke kan gi deg det du vil ha, eller om du tar til takke med det du har.

Dersom du tror du lett får en som tilfredsstiller det det vil ha, må du gi et ultimatum og gå om det ikke blir bedre.

 

Merkelig innstilling. Hadde da ikke vært en vurdering en gang å bli i et dårlig forhold bare fordi man «må» være i forhold. INGEN får alle forventninger oppfylt i livet uansett, men det er nå større sjanse til å få det til selv enn om man stadig bruker masse energi på et tungt og trist og vanskelig parforhold.

Anonymkode: cbcca...43f

[Brunello]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Merkelig innstilling. Hadde da ikke vært en vurdering en gang å bli i et dårlig forhold bare fordi man «må» være i forhold. INGEN får alle forventninger oppfylt i livet uansett, men det er nå større sjanse til å få det til selv enn om man stadig bruker masse energi på et tungt og trist og vanskelig parforhold.

Anonymkode: cbcca...43f

Hvorfor merkelig? Det er ikke gitt at forholdet er dårlig. Dersom TS har forventninger ingen eller svært få kan tilfredsstille, må hun vurdere om hun vil være i et forhold som ikke er optimalt eller være enslig. Så enkelt er det. Som du selv også skriver er det ingen som får alt de vil. TS må vurdere om hun kan akseptere noe som er dårligere enn hun ønsker men oppnåelig. 

[Brunello]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Skal man da heller være i et forhold som gjør en trist...?😔

Anonymkode: 17f41...ad4

Om man vil være i et forhold, kan det være løsningen. Alternativet kan være evig "ørkenvandring" men massevis av skuffelser. De fleste slår seg til ro sammen med en som er god nok, til tross for at det er teoretisk mulig å få en som er bedre. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Han var slik da jeg ble kjent med ham og i starten av forholdet så det er vel heller endringene i ettertid jeg ønsker skal tilbakevennes til den han var...

ts

Anonymkode: 17f41...ad4

Folk er av og til et glansbilde av seg selv i starten av forholdet. Og så kommer det ekte "selvet" frem når en føler seg trygg på at man har den andre på kroken.

Man kan ikke endre andre. Men man kan forbedre seg selv og se om det skaper en positiv sirkel i forholdet, i tillegg til at en snakker om problemene.

Man skal ikke endre personligheten til hverandre. Eksen min ville jeg skulle bli en fitnessbabe på helsestudio. Jeg liker å gå i tur og mark, og er gjerne 3 kilo for mye. Eksen min ville jeg skulle (rølpe)feste mye, det vokste jeg av meg i studietiden, nå er jeg familiemor og tar meg en fest 3-4 ganger i året i koselig selskap. Han ville jeg skulle være ekstrovert og sosial hele tiden. Jeg er sosial, men introvert, så trenger alenetid i mellom for å kose meg i sosialt lag. Jeg prøvde i 10 år for mye. Det sier seg jo selv at han rett og slett var sammen med feil person!

Anonymkode: 30634...f2c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Folk er av og til et glansbilde av seg selv i starten av forholdet. Og så kommer det ekte "selvet" frem når en føler seg trygg på at man har den andre på kroken.

Man kan ikke endre andre. Men man kan forbedre seg selv og se om det skaper en positiv sirkel i forholdet, i tillegg til at en snakker om problemene.

Man skal ikke endre personligheten til hverandre. Eksen min ville jeg skulle bli en fitnessbabe på helsestudio. Jeg liker å gå i tur og mark, og er gjerne 3 kilo for mye. Eksen min ville jeg skulle (rølpe)feste mye, det vokste jeg av meg i studietiden, nå er jeg familiemor og tar meg en fest 3-4 ganger i året i koselig selskap. Han ville jeg skulle være ekstrovert og sosial hele tiden. Jeg er sosial, men introvert, så trenger alenetid i mellom for å kose meg i sosialt lag. Jeg prøvde i 10 år for mye. Det sier seg jo selv at han rett og slett var sammen med feil person!

Anonymkode: 30634...f2c

Helt enig, å forsøke å endre folk til noe de ikke er absolutt feil. 
Hva tenker du om min situasjon der typen nettopp den personen jeg ønsket meg da vi ble kjent og i starten av forholdet, for så å endre seg til nettopp det jeg tidlig sa at jeg ikke klarte og hadde dårlig erfaring med fra tidligere? 
 

ts

Anonymkode: 17f41...ad4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Men er det riktig å forsøke å endre et menneske på den måten som det høres ut som blir nødvendig her i ditt tilfelle? 

Anonymkode: 15018...ca4

Hvis man ikke klarer noe så enkelt som å holde avtaler, så har man sannsynligvis en diagnose.

Anonymkode: e87f1...96d