Gir angstlidelse grunnlag til uføretrygd?

[AnonymBruker]

Jeg skal ikke gå inn i mange detaljer om meg her nå. Men jeg kan si at jeg har slitt med noe angst siden jeg var ungdom (rundt 13-15 år) delvis på grunn av vanskelige hjemmeforhold. Jeg er nå 36 år. For noen år siden hadde jeg noen episoder med alvorlige panikkanfall, og ble sykmeldt i en måned. Jeg har på måte alltid bare stått på selv om jeg hadde mye angst, ikke klaget på det, bare jobbet og jobbet videre.

De siste månedene har jeg blitt verre og verre igjen. Jeg får nå panikkanfall daglig, og har angst med fysiske symptomer HELE TIDEN. Min kropp er så sliten av dette. Etter disse panikkanfallene har jeg mye forskjellige smerter i hele kroppen, og det verste er jævlig hodepine som varer resten av dagen som gjør at jeg har null konsentrasjon og derfor er det ikke mulig å arbeide heller. Er sykmeldt nå. Jeg håper selvfølgelig at jeg kan få behandling og bli bedre. Men hvis ikke det skjer så lurer jeg på om angstlidelse kan være et grunnlag for uføretrygd? Hvordan fungerer det? Hva gjør jeg videre? Jeg har ikke fått noe behandling eller medisiner fra lege ennå. Dette er viktig for meg da jeg har to barn å forsørge for. Jeg er høyt utdannet med forholdsvis høy inntekt, har mye huslån osv., og bekymrer meg nå veldig. Hvis ikke jeg blir bedre, hva gjør jeg da? Hva skjer videre? Er det noen her som har erfaring med dette?

Anonymkode: 3af95...9b3

[AnonymBruker]

Det er ikke diagnose som gir grunnlag for uføretrygd, men funksjonsnivå så det går an å bli ufør basert på angst. Men vær forberedt på at du må gjennom årevis med utprøvelser både på diverse arbeidssteder og psykiatriske opphold/behandlinger først. Jeg var selv i 10 år på diverse tiltak før jeg fikk innvilget ung ufør på bakgrunn av asperger .

Anonymkode: 375d9...5ec

[AnonymBruker]

Generelt sett så kan man få innvilga ufør pga betydelig nedsatt evne til å jobbe pga angst, men først og fremst så vil jeg bare si at det kan hende du kan få hjelp som hjelper betydelig og gjør livet mye enklere og letter symptomtrykket til det nesten ikke er merkbart lenger - eller helt borte. Man kan bli frisk fra angst. Det hender  det tar litt tid, bare.

Anonymkode: 866c4...49f

[Snop]

I første omgang er det arbeidsavklaringspenger som gjelder De vil nok prøve deg ut i behandling først. Uføretrygd er bare når ingen behandling eller tiltak har hjulpet. 

[AnonymBruker]

Det er arbeidsevnen din som gir grunnlag for ufør, så hvis angstlidelsen din spenner såpass bein på deg at du ikke klarer å jobbe, gir det grunnlag for ufør. Men du må igjennom både behandling og arbeidutprøving før det blir aktuelt å søke ufør. Hvor lenge har du vært sykemeldt nå? Det beste hadde kanskje å kommet seg inn hos psykolog slik at du kan starte å jobbe med angsten?

Anonymkode: d3cd7...138

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Generelt sett så kan man få innvilga ufør pga betydelig nedsatt evne til å jobbe pga angst, men først og fremst så vil jeg bare si at det kan hende du kan få hjelp som hjelper betydelig og gjør livet mye enklere og letter symptomtrykket til det nesten ikke er merkbart lenger - eller helt borte. Man kan bli frisk fra angst. Det hender  det tar litt tid, bare.

Anonymkode: 866c4...49f

Takk for gode ord. Jeg håper virkelig det. Men med over 20 år med angst som er blitt verre og verre over årene så må jeg også tenke litt på hva som vil skje videre hvis jeg ikke blir bedre.

Ts

Anonymkode: 3af95...9b3

[AnonymBruker]

Jeg synes det er for kort tid å allerede nå tenke på ufør hvis du bare har blitt betydelig dårligere de siste månedene. Det bør alltid være et mål å bli bedre for så klare å stå i jobb. Spesielt siden du skriver at du ikke har fått medisiner og behandling enda. Har du snakket med legen om å bli henvist til DPS?

Anonymkode: c7a8f...719

[AnonymBruker]

Men hvem er det som definerer min arbeidsevne? Hvem har det siste ordet på det? Jeg mener at jeg ikke kan arbeide akkurat nå grunnet plagene. Da i tillegg til panikkanfallene som kan komme når som helst har jeg også flere fysiske plager knyttet til angsten.

Ts

Anonymkode: 3af95...9b3

[AnonymBruker]

Det første logiske er jo å prøve medisiner og behandling. Å tenke på uføretrygd før det er testet ut, er jo bare hinsides idioti. 

Anonymkode: c109c...fd4

[Brunello]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Takk for gode ord. Jeg håper virkelig det. Men med over 20 år med angst som er blitt verre og verre over årene så må jeg også tenke litt på hva som vil skje videre hvis jeg ikke blir bedre.

Ts

Anonymkode: 3af95...9b3

Slik jeg forstår det, har du ikke blitt behandlet for dette tidligere. Pass i så fall på å bli friskmeldt og tegn en uføreforsikring om du ikke har det. Så høyt beløp som mulig. Siden du skriver at du tjener bra, er det godt mulig du også har en grei ordning på jobb som i alle fall gir det tilleggsytelser ut over folketrygden. Deretter starter du prosessen med å bli frisk. Siden du ikke har blitt behandlet, er det gode muligheter for å få kontroll på dette.

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Jeg synes det er for kort tid å allerede nå tenke på ufør hvis du bare har blitt betydelig dårligere de siste månedene. Det bør alltid være et mål å bli bedre for så klare å stå i jobb. Spesielt siden du skriver at du ikke har fått medisiner og behandling enda. Har du snakket med legen om å bli henvist til DPS?

Anonymkode: c7a8f...719

Som sagt, jeg håper å bli bedre. Men selvfølgelig og naturlig må jeg også tenke på fremtiden og hvordan den blir. Hvis jeg ikke blir bedre og mister arbeidsevnen min for godt, hvordan skal jeg kunne forsørge for mine barn?

Ts

Anonymkode: 3af95...9b3

[AnonymBruker]

Brunello skrev (2 minutter siden):

Slik jeg forstår det, har du ikke blitt behandlet for dette tidligere. Pass i så fall på å bli friskmeldt og tegn en uføreforsikring om du ikke har det. Så høyt beløp som mulig. Siden du skriver at du tjener bra, er det godt mulig du også har en grei ordning på jobb som i alle fall gir det tilleggsytelser ut over folketrygden. Deretter starter du prosessen med å bli frisk. Siden du ikke har blitt behandlet, er det gode muligheter for å få kontroll på dette.

For sent. Hun har vært sykemeldt, det er nå i journalen. 

Anonymkode: c109c...fd4

[AnonymBruker]

Jeg har vært sykmeldt i en måned nå, og jeg har ikke blitt bedre. Nei, jeg har ikke fått noe behandling eller medisiner ennå. Aner ikke hva skjer nå videre. Har panikkanfall daglig, og mye plager hele dagen, hele tiden. Hva gjør jeg nå? Må jeg selv be om behandling eller noe? Lege har ikke sagt noe om behandling. 

Ts

Anonymkode: 3af95...9b3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg har vært sykmeldt i en måned nå, og jeg har ikke blitt bedre. Nei, jeg har ikke fått noe behandling eller medisiner ennå. Aner ikke hva skjer nå videre. Har panikkanfall daglig, og mye plager hele dagen, hele tiden. Hva gjør jeg nå? Må jeg selv be om behandling eller noe? Lege har ikke sagt noe om behandling. 

Ts

Anonymkode: 3af95...9b3

Du må selv be fastlegen din henvise deg for behandling, f.eks til DPS eller privatpraktiserende psykolog.

Anonymkode: 375d9...5ec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg har vært sykmeldt i en måned nå, og jeg har ikke blitt bedre. Nei, jeg har ikke fått noe behandling eller medisiner ennå. Aner ikke hva skjer nå videre. Har panikkanfall daglig, og mye plager hele dagen, hele tiden. Hva gjør jeg nå? Må jeg selv be om behandling eller noe? Lege har ikke sagt noe om behandling. 

Ts

Anonymkode: 3af95...9b3

Ja, det må du jo tydeligvis om legen din ikke har satt i gang noe! Du må kreve henvisning til psykolog/psykiater og så må du og legen din diskutere eventuell medisinering!

Anonymkode: f0493...7d3

[AnonymBruker]

Ta en time med fastlegen og vør tydelig på at nå trenger du hjelp og be om henvisning til DPS. 

Angst er vanskelig, men som flere sier. Det går an å bli frisk, hvis man får hjelp! At det ikke har blitt tatt tak i tidligere er veldig synd, men desto viktigere å komme inn i ett system hvor du får hjelp nå!

Prøv å fokuserer på at man kan bli frisk, og snakk med noen før du lager deg bekymringer om hva som skjer dersom du bli ufør. Det skaper bare mer angst ❤ 

Anonymkode: 09a2e...159

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Men hvem er det som definerer min arbeidsevne? Hvem har det siste ordet på det?

I teorien er det EMD som har det siste ordet. 

Retten til uføretrygd er en juridisk rettighet. Ikke en medisinsk behandling. Derfor er arbeidsevne en juridisk definisjon og ikke en medisinsk. Leger kan gi medisinske uttalelser, men har ingen innvirkning på definisjonen av arbeidsevne. 

Det er NAV som i første omgang er satt til å avgjøre om du har juridisk nedsatt arbeidsevne. Dersom du ikke er enig med NAV kan du klage til klageinstansen i NAV, deretter trygderetten, deretter lagmannsretten, deretter høyesterett og til slutt den europeiske menneskerettighetsdomstolen som har site ordet.

Anonymkode: 8922a...86f

[AnonymBruker]

Jeg vil legge til at jeg mener det er fullt forståelig at jeg er bekymret og redd. Jeg har hatt angst nesten hele livet mitt unntatt barndomsårene. Men jeg har alltid klart å ha situasjonen under kontroll. Men nå plutselig går det ikke lenger. Jeg klarer ikke å kontrollere dette. Hvorfor er det slik? Hva skjedde? Noe er veldig annerledes nå,  hvorfor? Er det på grunn av alder? Hva er veien videre? 

Anonymkode: 3af95...9b3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Takk for gode ord. Jeg håper virkelig det. Men med over 20 år med angst som er blitt verre og verre over årene så må jeg også tenke litt på hva som vil skje videre hvis jeg ikke blir bedre.

Ts

Anonymkode: 3af95...9b3

Jeg har hatt masse sosial angst i over 20 år. Ble syk på jobb. Vært sykemeldt, arbeidsavklaringspenger med behandling. Behandling virket ikke. Så var det arbeidsutprøving. Det var en meget krevende opplevelse, hvor de presset og presset meg. Var kjempedårlig etter det. Fått et par legeerklæringer og skal nå søke ufør. 

Anonymkode: 6fc89...478

[Pringle]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg vil legge til at jeg mener det er fullt forståelig at jeg er bekymret og redd. Jeg har hatt angst nesten hele livet mitt unntatt barndomsårene. Men jeg har alltid klart å ha situasjonen under kontroll. Men nå plutselig går det ikke lenger. Jeg klarer ikke å kontrollere dette. Hvorfor er det slik? Hva skjedde? Noe er veldig annerledes nå,  hvorfor? Er det på grunn av alder? Hva er veien videre? 

Anonymkode: 3af95...9b3

Kanskje "alder", altså at nå har den vært ubehandlet så lenge at nå sier det stopp?