Venn jeg har mistet kontakten med

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg er i følgende situasjon: I fjor bodde jeg(mann) sammen en god kompis sammen i hans leilighet, og sakte men sikkert sluttet han å ta initiativ til å finne på ting. Selv om jeg spurte med jevne mellomrom om han ville finne på noe, var det aldri noe særlig respons å få. Han begynte også å snakke mindre med meg, og til slutt ble det til at han som oftest kun var ute av huset for å dra på butikken eller trene. Jeg har merket i denne perioden at humøret hans var mye tyngre enn normalt.

Nå er det gått flere måneder siden jeg flyttet ut derfra, og jeg hører omtrent aldri noe fra han lenger, bortsett fra et par kommentarer på bilder jeg legger ut f.eks og han svarer dersom jeg spør hvordan det går, han spør nesten aldri om hvordan det går med meg.

Vi har aldri kranglet, og vi er veldig på bølgelengde på veldig mange ting og kunnet snakke om veldig personlige ting, dratt på ferier sammen også osv. Et skikkelig godt vennskap rett og slett, som har vart i nesten 8 år nå.

Jeg er litt forvirret. Ønsker han ikke være venner mer, eller hva er greia? Hva tror dere?

 

Anonymkode: 03c3a...6c0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hei!

Jeg er i følgende situasjon: I fjor bodde jeg(mann) sammen en god kompis sammen i hans leilighet, og sakte men sikkert sluttet han å ta initiativ til å finne på ting. Selv om jeg spurte med jevne mellomrom om han ville finne på noe, var det aldri noe særlig respons å få. Han begynte også å snakke mindre med meg, og til slutt ble det til at han som oftest kun var ute av huset for å dra på butikken eller trene. Jeg har merket i denne perioden at humøret hans var mye tyngre enn normalt.

Nå er det gått flere måneder siden jeg flyttet ut derfra, og jeg hører omtrent aldri noe fra han lenger, bortsett fra et par kommentarer på bilder jeg legger ut f.eks og han svarer dersom jeg spør hvordan det går, han spør nesten aldri om hvordan det går med meg.

Vi har aldri kranglet, og vi er veldig på bølgelengde på veldig mange ting og kunnet snakke om veldig personlige ting, dratt på ferier sammen også osv. Et skikkelig godt vennskap rett og slett, som har vart i nesten 8 år nå.

Jeg er litt forvirret. Ønsker han ikke være venner mer, eller hva er greia? Hva tror dere?

 

Anonymkode: 03c3a...6c0

Kan det være at han har følelser for deg og derfor trekker seg tilbake?

Bare et skudd i blinde  

Anonymkode: e9113...643

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Hei!

Jeg er i følgende situasjon: I fjor bodde jeg(mann) sammen en god kompis sammen i hans leilighet, og sakte men sikkert sluttet han å ta initiativ til å finne på ting. Selv om jeg spurte med jevne mellomrom om han ville finne på noe, var det aldri noe særlig respons å få. Han begynte også å snakke mindre med meg, og til slutt ble det til at han som oftest kun var ute av huset for å dra på butikken eller trene. Jeg har merket i denne perioden at humøret hans var mye tyngre enn normalt.

Nå er det gått flere måneder siden jeg flyttet ut derfra, og jeg hører omtrent aldri noe fra han lenger, bortsett fra et par kommentarer på bilder jeg legger ut f.eks og han svarer dersom jeg spør hvordan det går, han spør nesten aldri om hvordan det går med meg.

Vi har aldri kranglet, og vi er veldig på bølgelengde på veldig mange ting og kunnet snakke om veldig personlige ting, dratt på ferier sammen også osv. Et skikkelig godt vennskap rett og slett, som har vart i nesten 8 år nå.

Jeg er litt forvirret. Ønsker han ikke være venner mer, eller hva er greia? Hva tror dere?

 

Anonymkode: 03c3a...6c0

Har ei slik venninne. Eller, nå har jeg kuttet henne ut. Det har vært enveiskjørt i så mange år. Tenker ting går begge veier i et sunt vennskap

Anonymkode: 47f89...5ad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Kan det være at han har følelser for deg og derfor trekker seg tilbake?

Bare et skudd i blinde  

Anonymkode: e9113...643

Bare sånn i tilfelle du er forvirret, så er jeg mann.

Nei, det kan jeg absolutt ikke se for meg. Da må han være bifil i så fall for han har en kjæreste som er jente, hehe.

Anonymkode: 03c3a...6c0

[AnonymBruker]

Ops, ikke meningen å høres arrogant ut i den første setningen min altså, AB-bruker 643, hvis jeg gjorde det. Jeg ville bare oppklare det

Anonymkode: 03c3a...6c0

[AnonymBruker]

"Hei! Jeg synes vi har mistet veldig kontakten i den senere tiden, er det noen grunn til det? Aksepterer det selvsagt om det er slik du ønsker det, men vil du skal vite at jeg savner kontakten og vennskapet vårt". Bare et forslag, du får legge det frem slik at det ikke blir anklagende, eller at du virker sur.

Dere har vært venner i åtte år, og da kan du be om en oppklaring. Vil han ikke gi deg den, men fortsetter å fade deg ut av livet sitt, så får du bare akseptere at han har avsluttet vennskapet med deg. Trist om det blir slik, men du gir ham i alle fall sjansen til å komme deg i møte, eller gi deg en forklaring, slik at dere unngår misforståelser.

Anonymkode: 5fbfd...b8b

[AnonymBruker]

Så nå at du skrev at han har kjæreste. Kan det være en årsak til mindre kontakt med deg?

 

Anonymkode: 5fbfd...b8b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Så nå at du skrev at han har kjæreste. Kan det være en årsak til mindre kontakt med deg?

 

Anonymkode: 5fbfd...b8b

Så innlegget ditt over også, takk for godt innspill. Jeg har store vanskeligheter med å forstå at han ønsker å avslutte vennskapet, når det har vært så bra! Jeg har aldri sviktet ham på noe vis f.eks.

De ringes mye da hun ikke bor i samme by, og de treffes sjelden.

Anonymkode: 03c3a...6c0

[AnonymBruker]

Da synes jeg du skal ta initiativ, du har ingenting å tape. Hvis det er noe han går og grubler på, så får han sjansen til å forklare, og dere kan gjenoppta kontakten. Det er jo veldig trist om man bare skal gå hver til sitt, uten å snakke sammen.

 

Anonymkode: 5fbfd...b8b

[AnonymBruker]

Kan det være at han rett og slett er deprimert?

Anonymkode: 91f02...49c

[Ytdhd]

Er verdt å forsøke å redde vennskapet tenker jeg i alle fall.

Endret 1. februar 2021 av Ytdhd

[AnonymBruker]

b8b, ja det er nok lurt å ta initiativet for å forhåpentligvis få en oppklaring.

49c, ja, det er mange ting i livet hans som tynger ham ned, og jeg forstår at det kan være vanskelig for ham å rette fokuset utover når man har det tungt psykisk. Blir vanskelig å ta seg av andre når man ikke har det godt selv. Men jeg synes ikke helt det forklarer hvorfor han ikke spør meg tilbake om hvordan det går med meg engang.. eller gjør det kanskje det? Nå skal det sies at jeg sliter veldig selv mtp. jobb bla., og kanskje han tenker situasjonen er mye den samme hvis jeg ikke sier noe. Tror gjerne det er lurt å ikke overtolke alt han sier og gjør heller..

Anonymkode: 03c3a...6c0

[AnonymBruker]

Kan jo hende at han har så fullt opp med egne problemer, at han ikke makter å høre om andres. Det blir lett slik når det tårner seg opp, da har man nok med seg selv. Samtidig er det i slike stunder det virkelig er fint å ha noen å støtte seg på, og dere kan "kvikke opp" hverandre. Uvurderlig med gode vennskap, så stå på!

 

Anonymkode: 5fbfd...b8b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Kan jo hende at han har så fullt opp med egne problemer, at han ikke makter å høre om andres. Det blir lett slik når det tårner seg opp, da har man nok med seg selv. Samtidig er det i slike stunder det virkelig er fint å ha noen å støtte seg på, og dere kan "kvikke opp" hverandre. Uvurderlig med gode vennskap, så stå på!

 

Anonymkode: 5fbfd...b8b

Igjen, takk for gode innspill. Det kan godt hende at jeg bare må se ting i lys av at han har mye å stri med for tiden, at hele forklaringen ligger der. Jeg tror også han kanskje kjente på at han ofte måtte si nei til å være med på ting fordi han ikke orket, og han trekker seg unna fordi han føler selv han har tilført vennskapet lite i det siste mens jeg har gitt mye?

En annen mulighet er selvsagt at vi kanskje har vokst fra hverandre litt på et vis. Men uansett hva som skjer, så burde jeg nok spørre ham om det er noe som har skjedd.

Anonymkode: 03c3a...6c0