Er det noe håp for 30 åringer?

[AnonymBruker]

Når fant du partneren din? Er i grunn ikke ute etter forhold, får lyst iblant. Har aldri vært i langvarige forhold og jeg har dårlig erfaring med menn. Tiden renner ut for å finne «drømmemannen». Har mistet håpet på mange måter, trives som singel men blir stressa av at alle er i forhold. Det er merkelig at jeg aldri har klart å være i et langvarig forhold, aldri følt meg elsket. Være så snill, ikke kom med kommentarer om hvordan jeg er som person, ingen her kjenner meg. Se for deg en gjennomsnittlig dame med gjennomsnittlige verdier og holdninger. Er en helt vanlig dame med gode relasjoner, bra jobb, bra oppvekst, ser bra ut, er nokså lykkelig som alle andre. 

Anonymkode: 85b76...578

[AnonymBruker]

Da jeg var 39

Anonymkode: affaf...b2b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Da jeg var 39

Anonymkode: affaf...b2b

Hadde du vært i forhold før det? 

Anonymkode: 85b76...578

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hadde du vært i forhold før det? 

Anonymkode: 85b76...578

Ja

Anonymkode: affaf...b2b

[AnonymBruker]

Har en venninne som høres helt ut som deg, hun er 35 år. Bra jobb, egen leilighet, sjarmerende, ser bra ut. Aldri hatt kjæreste. 

Anonymkode: 3a5c0...fd5

[AnonymBruker]

Det kommer når det kommer. Har alltid vært i forhold siden jeg var 18. 3 forhold forresten. 

Anonymkode: a07d1...d95

[AnonymBruker]

Og er nå 29 glemte helt si

Anonymkode: a07d1...d95

[AnonymBruker]

Jeg kjenner flere som har studert alt fra bibliotekar til lege, og de er evige single og eier egen leilighet. Vi er alle 38-39-40 år. Noen er par, men har ikke barn. Noen ønsker barn, andre ikke. 

Jeg er en av de som er evige single, er fortsatt 39 år, men 40 er like om hjørne. Tenker å begynne å studere etterhvert, og har hørt solskinnshistorier om folk som møter noen når de er 45, og plutselig fikk de barn da de var 48-49 år og det har gått helt bra.

Har en fin historie om en dame som var singel helt til hun var 45. Da møtte hun er mann som var 35. Hun følte seg for gammel til å få barn og trodde ikke at hun kunne få barn. Men så ble hun gravid som 49-åring, da var mannen 39. Hun fødte barnet det året hun ble 50, og mannen ble 40. Det morsomme var at da hun var 70 og mannen var 60, var datteren 20 og fikk barn med kjærsten sin. Så hun ble bestemor da hun var 70. Det hadde hun aldri trodd! 

Ellers kjenner jeg flere som er i begynnelsen av 30-årene som har vært single i mange år. De har kanskje hatt en kjæreste, men ellers vært single i mange år. 

Ikke tro at livet er over fordi du er 30 og aldri har hatt kjæreste, eller har vært singel i mange år. Det er så mange der ute som er i samme sko som deg. 

Jeg har forresten altfor mange historier der man er så desperat etter å være gift og å få barn før man er 30, eller innen man er 30, iallefall når man er 31 år, og disse ekteskapene og forholdene har gått dårlig etter noen år fordi man var så stressa og desperat da man var rundt 30 at man tok det første og beste og tenkte at det ville gå seg til. Har hørt noen som sa at de ikke ville se så lenge de ble gift og gikk barn, og dama/mannen var jo fin og grei, og vi var jo forelsket der og da. 

Jeg vil heller vente på den rette enn å bare ta noen før å ha noen. Jeg kjenner så mange som har fått barn sent og det har gått bra med de.

Anonymkode: efa7f...efa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Jeg kjenner flere som har studert alt fra bibliotekar til lege, og de er evige single og eier egen leilighet. Vi er alle 38-39-40 år. Noen er par, men har ikke barn. Noen ønsker barn, andre ikke. 

Jeg er en av de som er evige single, er fortsatt 39 år, men 40 er like om hjørne. Tenker å begynne å studere etterhvert, og har hørt solskinnshistorier om folk som møter noen når de er 45, og plutselig fikk de barn da de var 48-49 år og det har gått helt bra.

Har en fin historie om en dame som var singel helt til hun var 45. Da møtte hun er mann som var 35. Hun følte seg for gammel til å få barn og trodde ikke at hun kunne få barn. Men så ble hun gravid som 49-åring, da var mannen 39. Hun fødte barnet det året hun ble 50, og mannen ble 40. Det morsomme var at da hun var 70 og mannen var 60, var datteren 20 og fikk barn med kjærsten sin. Så hun ble bestemor da hun var 70. Det hadde hun aldri trodd! 

Ellers kjenner jeg flere som er i begynnelsen av 30-årene som har vært single i mange år. De har kanskje hatt en kjæreste, men ellers vært single i mange år. 

Ikke tro at livet er over fordi du er 30 og aldri har hatt kjæreste, eller har vært singel i mange år. Det er så mange der ute som er i samme sko som deg. 

Jeg har forresten altfor mange historier der man er så desperat etter å være gift og å få barn før man er 30, eller innen man er 30, iallefall når man er 31 år, og disse ekteskapene og forholdene har gått dårlig etter noen år fordi man var så stressa og desperat da man var rundt 30 at man tok det første og beste og tenkte at det ville gå seg til. Har hørt noen som sa at de ikke ville se så lenge de ble gift og gikk barn, og dama/mannen var jo fin og grei, og vi var jo forelsket der og da. 

Jeg vil heller vente på den rette enn å bare ta noen før å ha noen. Jeg kjenner så mange som har fått barn sent og det har gått bra med de.

Anonymkode: efa7f...efa

Er det ikke litt for sent å finne kjærligheten da? Man har ikke opplevd hverandre gjennom nedturer og oppturer på veien til suksess. 
 

Er enig, vil heller være singel enn med feil partner. 

Anonymkode: 85b76...578

[AnonymBruker]

Vendela og Petter fant da kjærligheten ganske sent. Jeg føler at folk stresser unødvendig. La livet bare skje liksom. Det er ingen oppskrift

Anonymkode: 41975...9ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Er det ikke litt for sent å finne kjærligheten da? Man har ikke opplevd hverandre gjennom nedturer og oppturer på veien til suksess. 
 

Er enig, vil heller være singel enn med feil partner. 

Anonymkode: 85b76...578

Bedre sent enn aldri! Det er aldri for sent å elske og bli elsket.. alternativet er jo å være helt alene og aldri få dele fler oppturer/nedturer.

Anonymkode: 41975...9ce

[AnonymBruker]

Hei TS, jeg var i akkurat samme båt som deg, 29 år og aldri vært i forhold. Dette var egentlig av eget ønske. Jeg er dessverre alt for selvstendig. Men så har jeg alltid hatt en drøm om å bli mamma da. Så da jeg nærmet meg 30 ble jeg sammen med en mann. Han er helt ok, men er forsåvidt et redskap til å få familie. Savnet singellivet enormt, men fikk så barn (giftet oss først) og det er alt jeg har drømt om da er det veldig greit å være to. Tviler på at det blir oss to resten av livet, men skal aldri si aldri. Kanskje ordne oss som særboere om en 17-20 års tid, vi får se. 

Anonymkode: 3bbd8...d3a

[AnonymBruker]

Jeg var ikke fullt 30 da jeg møtte samboer (var 28), men to år fra eller til hadde ikke spilt noen rolle her, det er jeg overbevist om.

 

Anonymkode: 411e6...990

[AnonymBruker]

Møtte den store kjærligheten da jeg var 38, i fjor. Har hatt få forhold, men gift dessverre i fire år. Har to barn fra det ekteskapet.

Det er aldri for sent.

Anonymkode: 76c07...86b

[Tor P]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Da jeg var 39

Anonymkode: affaf...b2b

Fyller 39 om 2 uker, kanskje det er håp for meg og da... 😁