Typen min sårer meg, mener jeg overreagerer

[AnonymBruker]

Hver gang jeg forteller han noe jeg ikke liker, gir han litt kritikk eller snakker om hvordan jeg har det (dårlige følelser) . Så går han med en gang i forsvar. Han ser det ikke selv i det hele tatt. Kan hende dette innlegget blir litt rotete fordi hjernen min føles litt rotete ut. Han mener hver gang da at jeg er overdramatiserende og overfølsom. Jeg pleier å slite meg ut ved å prøve å få han til å forstå hvorfor jeg ikke synes noe er greit fordi isteden for å forstå, så går han alltid i forsvar. Som da gjør meg enda mer lei meg. Fordi jeg vil ha god kommunikasjon og ikke krangling.

Jeg sier da jeg føler han ikke bryr seg om mine følelser, siden han alltid tråkker på meg som allerede ligger nede når jeg viser mine sårbare sider til han. Han sier "jo jeg bryr meg om følelsene dine, men ikke i denne situasjonen for jeg har ikke gjort noe galt"

Jeg blir helt ærlig veldig sliten av det her, Han viser ingen empati for at han faktisk sårer meg. Samtidig som det er kun jeg som er skyld i at jeg er lei meg og i hans verden er alt han sier rett. Selv om han også kan begynne å imitere meg, å gjøre narr av meg for han mener han bare vil bevise hvor dum jeg ser ut, å at jeg må smake på egen medisin. Innerst inne får jeg lyst å rope til han at dette er barneskole logikk. Voksne par skal prøve å lære og forstå av hverandre, ikke leke krig om hvem som sårer hverandre mest.

 Jeg vet virkelig bare ikke hva jeg skal gjøre med dette her. Fordi det er skikkelig slitsomt og det gjør meg fryktelig lei meg at det er så utrolig mye stolthet der at han ikke kan ta selvkritikk eller gå litt inn i seg selv.  Føler meg rett og slett alene i forholdet

Han bruker uttrykk som når jeg sier "nå sårer du meg" så kan han si "Jeg synes ikke jeg såret deg" altså. Man blir nesten litt tom for ord. men alikevel prøver jeg å ha en saklig diskusjon, men det går rett og slett ikke. Er jo veldig glad i han ellers, men dette ødelegger så mye for meg. 

 

 

Anonymkode: 8e185...c8b

[AnonymBruker]

Folk uten empati har ingenting i et forhold å gjøre, og er særdeles dårlige foreldre!

Hva gir dette forholdet deg? Bortsett fra at du elsker han?

Har du et konkret eksempel på dette?

Anonymkode: 18cf5...946

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Folk uten empati har ingenting i et forhold å gjøre, og er særdeles dårlige foreldre!

Hva gir dette forholdet deg? Bortsett fra at du elsker han?

Har du et konkret eksempel på dette?

Anonymkode: 18cf5...946

Det er det jeg ikke forstår helt, for ellers er han veldig kjærlig og hjelpsom av seg. Ingen har vist meg så mye kjærlighet som han har gjort, han har tilogmed grått på mine vegne før. Det er liksom kun når det gjelder han, da slår han seg vrang. Jeg synes det er skummelt hvordan dette her er samme person. Føler om han føler jeg svikter stoltheten hans da er det ikke egentlig så viktig hvordan jeg føler meg.

Anonymkode: 8e185...c8b

[Virrevirrevapp]

Folk som ikke kan ta imot kritikk eller be om unnskyldning er de verste folkene. 

[AnonymBruker]

Umoden fyr. 

Finnes dessverre en del menn som takler ting slik. Både jeg og min søster har ellers oppegående menn, men begge to responderer med "Jammen du gjør jo...*ett eller annet negativt som ofte ikke er det minste relevant"*!" hver bidige gang man forsøker å anmerket noe som oppleves negativt. 

Både jeg og min søster har ikke problemer med å innrømme at vi ikke er perfekte angående alt mulig, så det er jo helt meningsløst å alltid svare på slikt med motangrep. 

Når det går andre veien blir de begge lyttet til, og vi respekterer at DE reagerer på ulikt. Kan beklage, kan ta det til oss. 

År etter år er det likevel like umodent "Jammen du...!" om det minste bemerkes andre veien. 

Jeg begynner å lure på om menn ikke klarer å ta til seg kritikk, uansett om den er vennlig eller konstruktiv. At menn flest mangler dialogtrening angående uenighet. Bare ryggpisser hverandre og tier angående alt, så de ikke vet at det går an å snakke ordentlig selv om man må si fra om noe man ikke setter pris på. 

Man kan faktisk ikke bestemne hva andre skal tåle og synes om alt. Det burde være mulig å lytte, istedenfor å alltid gi gjensvar. 

Ja de setter jo pris på å bli lyttet til og respektert for sine reaksjoner på ting når det går andre veien, så...

Anonymkode: 7fab3...9b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Umoden fyr. 

Finnes dessverre en del menn som takler ting slik. Både jeg og min søster har ellers oppegående menn, men begge to responderer med "Jammen du gjør jo...*ett eller annet negativt som ofte ikke er det minste relevant"*!" hver bidige gang man forsøker å anmerket noe som oppleves negativt. 

Både jeg og min søster har ikke problemer med å innrømme at vi ikke er perfekte angående alt mulig, så det er jo helt meningsløst å alltid svare på slikt med motangrep. 

Når det går andre veien blir de begge lyttet til, og vi respekterer at DE reagerer på ulikt. Kan beklage, kan ta det til oss. 

År etter år er det likevel like umodent "Jammen du...!" om det minste bemerkes andre veien. 

Jeg begynner å lure på om menn ikke klarer å ta til seg kritikk, uansett om den er vennlig eller konstruktiv. At menn flest mangler dialogtrening angående uenighet. Bare ryggpisser hverandre og tier angående alt, så de ikke vet at det går an å snakke ordentlig selv om man må si fra om noe man ikke setter pris på. 

Man kan faktisk ikke bestemne hva andre skal tåle og synes om alt. Det burde være mulig å lytte, istedenfor å alltid gi gjensvar. 

Ja de setter jo pris på å bli lyttet til og respektert for sine reaksjoner på ting når det går andre veien, så...

Anonymkode: 7fab3...9b7

Åh dette her var godt å lese, for det er så utrolig sant. Jeg prøver også å bruke de enkleste forklaringene til han. Som nar han sier "jeg synes ikke jeg såret deg" selvom jeg faktisk har begynt å smågråte fordi jeg blir sliten

Man kan ikke slå noen i ansiktet, å si til dem "jeg synes ikke det gjorde vondt" .. men uansett så føler jeg han ikke helt forstår

Det er også akkurat det samme her, om jeg sier noe så er det kun motsvar om  og om igjen. Så jeg stiller meg litt i den situasjonen, skal jeg bare holde kjeft? Aldri fortelle hva jeg føler noensinne igjen å kun være falsk. Vil jo ikke det, det er jo dårlig kommunikasjon. Hadde jeg snakket med andre om hvordan jeg føler han er å hadde fått forståelse fra dem, så er det jo galt det også garantert. Å jeg føler ikke jeg er helt der enda at jeg vil slå opp heller. Så synes situasjonen er så utrolig vanskelig

 

Anonymkode: 8e185...c8b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Åh dette her var godt å lese, for det er så utrolig sant. Jeg prøver også å bruke de enkleste forklaringene til han. Som nar han sier "jeg synes ikke jeg såret deg" selvom jeg faktisk har begynt å smågråte fordi jeg blir sliten

Man kan ikke slå noen i ansiktet, å si til dem "jeg synes ikke det gjorde vondt" .. men uansett så føler jeg han ikke helt forstår

Det er også akkurat det samme her, om jeg sier noe så er det kun motsvar om  og om igjen. Så jeg stiller meg litt i den situasjonen, skal jeg bare holde kjeft? Aldri fortelle hva jeg føler noensinne igjen å kun være falsk. Vil jo ikke det, det er jo dårlig kommunikasjon. Hadde jeg snakket med andre om hvordan jeg føler han er å hadde fått forståelse fra dem, så er det jo galt det også garantert. Å jeg føler ikke jeg er helt der enda at jeg vil slå opp heller. Så synes situasjonen er så utrolig vanskelig

 

Anonymkode: 8e185...c8b

Det er tilsvarende det du sa om å slå noen, for så å påstå at det ikke gjør vondt du må svare ham med, men (godt tips fra en med årevis erfaring) du må være klar og bestemt, og begrense ordene. 

Det har ikke noe å si, JEG ble såret. 

Slikt er kanskje greit for deg, men det er ikke greit for meg. 

Eller

Du kan ikke diktere hva JEG faktisk føler. 

Ferdig, ingen ytterligere forklaringer. Det blir bare en ordvev de henger seg fast i på feil sted. 

Så har du sagt ditt, og han får furte eller beklage. Opp til ham. 

Jo klarere beskjed og dess ferre ord dess mindre "labyrint" å få det hele rotet til med. 

Det fungerer her. Jeg har lært å være veldig klar og konsis, og ikke svare igjen på det han sporer av med at jeg innimellom gjør feil. Det blir det bare tull av. 

 

Anonymkode: 7fab3...9b7

[Silva Pluvialis]

Dårlig tegn å si at den sårede "overreagerer" uten evne til å ta innover seg egen atferd. Det er ikke din skyld fordi du blir lei deg. Han må ta ansvar for egen atferd og kan ikke skylde på deg for den reaksjonen du får. 

 

[AnonymBruker]

Min kjæreste ( eks ) , var også sånn. Helt umulig å kommunisere med. Han kunne være veldig grei det ene øyeblikket ,for så å være helt " dust ". Fordi vi hadde ulik oppfatning av forpliktelse og lojalitet, oppsto det ofte situasjoner.  Mine forsøk på kommunikasjon og å møte hverandre på halvveien, ble alltid møtt med at han " alltid hadde rett " ( akkurat DET han sa 🤪) og at mine følelser ikke var " riktige" - Du føler det jo egentlig ikke sånn... Yeah, right.. Forøvrig la han alltid skylden på meg. Dersom jeg tok opp noe, sa han at jeg enten var sjalu eller usikker ( og at grunnen til var ekteskapet jeg hadde vært i ) Bare tull ! Hadde aldri slike utfordringer/ problemstillinger i ekteskapet. Og aldri vært sjalu/ usikker 😂 Tåler bare ikke dusteoppførsel  ( som f.eks at kjæresten kommenterer brystene til kassadama når vi går ut av butikken 🙈, frir - men ikke vil bli samboer / gifte seg ( se hvor det går ) før etter 5-10 år , vise mora si private meldinger oss imellom ( fordi han hadde jo rett- pågikk bak min rygg et års tid ) Uff - det tappa meg for enormt med energi,- å bli stempla som vanskelig,når man kun ønsker å forholde seg til hverandre med gjensidig respekt og snakke sammen som voksne mennesker . 

Anonymkode: d64ff...397

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Min kjæreste ( eks ) , var også sånn. Helt umulig å kommunisere med. Han kunne være veldig grei det ene øyeblikket ,for så å være helt " dust ". Fordi vi hadde ulik oppfatning av forpliktelse og lojalitet, oppsto det ofte situasjoner.  Mine forsøk på kommunikasjon og å møte hverandre på halvveien, ble alltid møtt med at han " alltid hadde rett " ( akkurat DET han sa 🤪) og at mine følelser ikke var " riktige" - Du føler det jo egentlig ikke sånn... Yeah, right.. Forøvrig la han alltid skylden på meg. Dersom jeg tok opp noe, sa han at jeg enten var sjalu eller usikker ( og at grunnen til var ekteskapet jeg hadde vært i ) Bare tull ! Hadde aldri slike utfordringer/ problemstillinger i ekteskapet. Og aldri vært sjalu/ usikker 😂 Tåler bare ikke dusteoppførsel  ( som f.eks at kjæresten kommenterer brystene til kassadama når vi går ut av butikken 🙈, frir - men ikke vil bli samboer / gifte seg ( se hvor det går ) før etter 5-10 år , vise mora si private meldinger oss imellom ( fordi han hadde jo rett- pågikk bak min rygg et års tid ) Uff - det tappa meg for enormt med energi,- å bli stempla som vanskelig,når man kun ønsker å forholde seg til hverandre med gjensidig respekt og snakke sammen som voksne mennesker . 

Anonymkode: d64ff...397

Og favorittkommentaren dersom vi hadde krangla : jeg elsker den du " EGENTLIG " er ! WTF 😨🚩🚩🚩

Anonymkode: d64ff...397

[AnonymBruker]

Drømmer du om barn? For slike holdninger han har er VELDIG dårlig match med barn. Hvis ikke han er interessert i å jobbe med seg selv må du gå videre. 

Anonymkode: 68f6a...b73

[Revenmann29]

Jeg tenker at han ikke klarer og forstå at det finnes flere en bare han som sliter. Og derfor så benekter han at du blir såret.

[AnonymBruker]

Du virker utrolig anklagende og viser særdeles lite selvinnsikt her TS. Beklager, men mannen ser ut til å ha et poeng, som du ikke vil ta. Samme motsatt, så dere er ikke særlig flinke noen av dere.

Han prøver på en barnslig måte å vise deg hvordan han oppfatter deg, du bare håner det ved å kalle det barneskolelogikk. Du prøver å fortelle ham hvor mye fælt han gjør med deg, som sårer, og han hopper i forsvar fordi du er anklagende.

Høres alt i alt lite sunt ut, dere burde begge på kurs i kommunikasjon og parforhold.

Jeg tror egentlig dere hadde hatt veldig godt av en samtale med en nøytral tredjepart.

Anonymkode: 46aba...d64

[AnonymBruker]

Har det på en måte likt med min. Hvis jeg prøver å fortelle hvordan jeg opplever noe eller hvorfor jeg synes at noe er kjipt går han i forsvar. Forskjellen er jo at min, etter et par runder, skjønner greia og beklager. Han vet at han fort går i forsvar og at det er noe han må jobbe med. Er likevel slitsomt.

Anonymkode: cc309...f57

[Oslodamen]

Han høres manipulerende ut. Det er ikke han som bestemmer hvorvidt du blir såret. Han bestemmer ikke hvilke følelser du skal ha! Ja, kanskje mente han det ikke sårende, men hvis du ble lei deg, så ble du jo det! Voksne mennesker respekterer andre menneskers følelser og prøver å reparere der kommunikasjonen slår feil. Han forteller deg istedenfor at det du føler er feil og at du ikke tåler noenting. Dette er manipulering.

Herming og latterliggjøring er intet mindre enn mobbete oppførsel og totalt uakseptabelt, i tillegg til at det også er manipulerende.

Du bør lese deg litt opp på manipulasjonsstrategier. Da vil du lettere gjennomskue det som skjer slik at du ikke lenger er kaotisk i hodet. Det høres ut som at han ihvertfall bruker følgende strategier: bagatellisering, benekting, skyldpåføring, sykeliggjøring, latterliggjøring, straff, tåkelegging og spille uforstående.

Når man må forklare grunnleggende ting om respekt, følelser og kommunikasjon til et voksent menneske, som om de var et barn eller sterkt psykisk utviklingshemmet, så står man overfor manipulasjon. Han er ikke så dum, han vet utmerket godt alt dette du forklarer ham, men han later som at han ikke forstår for å gjøre deg maktesløs i situasjonen.

Det er ikke rart at du føler det er rot inni hodet, han forteller deg jo at din opplevelse ikke er virkelig, han vrir og vender på det du sier til du ikke vet hva som skjer. Hvis man ikke forstår hva som skjer og ikke klarer å gjennomskue kommunikasjonen, er det som oftest manipulering på gang.

Her er en link til en god artikkel i flere deler om manipulerende mennesker og deres strategier:

https://www.dinevibber.no/2009/01/manipulerende-mennesker-del-1-kjennetegn/

https://www.dinevibber.no/2009/01/manipulerende-mennesker-del-2-taktikk-og-metode/

https://www.dinevibber.no/2009/01/manipulerende-mennesker-del-3-hvordan-forsvare-seg/

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Du virker utrolig anklagende og viser særdeles lite selvinnsikt her TS. Beklager, men mannen ser ut til å ha et poeng, som du ikke vil ta. Samme motsatt, så dere er ikke særlig flinke noen av dere.

Han prøver på en barnslig måte å vise deg hvordan han oppfatter deg, du bare håner det ved å kalle det barneskolelogikk. Du prøver å fortelle ham hvor mye fælt han gjør med deg, som sårer, og han hopper i forsvar fordi du er anklagende.

Høres alt i alt lite sunt ut, dere burde begge på kurs i kommunikasjon og parforhold.

Jeg tror egentlig dere hadde hatt veldig godt av en samtale med en nøytral tredjepart.

Anonymkode: 46aba...d64

Jeg sa aldri til han at det er barnehagelogikk, jeg er ikke frekk mot han. selv om jeg innerst inne får lyst å brøle til han siden han forstår ikke noenting. 

Anonymkode: 8e185...c8b

[Alauda]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

.......

Han bruker uttrykk som når jeg sier "nå sårer du meg" så kan han si "Jeg synes ikke jeg såret deg" altså. Man blir nesten litt tom for ord. men alikevel prøver jeg å ha en saklig diskusjon, men det går rett og slett ikke. Er jo veldig glad i han ellers, men dette ødelegger så mye for meg. 

 

 

Anonymkode: 8e185...c8b

I stedet for å si "nå sårer du meg" og fokusere på ham, bør du heller si "jeg ble såret av det du sa". Ganske like uttalelser som likevel er så forskjellige, for den første impliserer at han har gjort noe feil og evt. såret med hensikt, mens den andre fokuserer på dine følelser.

[AnonymBruker]

Alauda skrev (Akkurat nå):

I stedet for å si "nå sårer du meg" og fokusere på ham, bør du heller si "jeg ble såret av det du sa". Ganske like uttalelser som likevel er så forskjellige, for den første impliserer at han har gjort noe feil og evt. såret med hensikt, mens den andre fokuserer på dine følelser.

Jeg vet, jeg er veldig flink på å si at jeg føler, men det forsvarer han uansett med at jeg overreagerer og han føler ikke han såret meg. så uansett hva jeg sier så hjelper det ikke.

Anonymkode: 8e185...c8b

[AnonymBruker]

Uatskillelig skrev (7 timer siden):

Dårlig tegn å si at den sårede "overreagerer" uten evne til å ta innover seg egen atferd. Det er ikke din skyld fordi du blir lei deg. Han må ta ansvar for egen atferd og kan ikke skylde på deg for den reaksjonen du får. 

 

Men vi har jo heller ingen eksempler på hva ts sin samboer gjør. 
Ja, det sårer ts, det er på det rene. Men om det er en overreaksjon eller ikke, kommer vel helt an på personen. 
 

Det er ofte særdeles vanskelig å endre andre mennesker til å bli slik vi ønsker at de skal være. Særlig når personen selv ikke ser at han gjør noe som bør endres på. Så her må faktisk ts ta ansvar for eget liv, og gjøre noe med situasjonen hun er i, om den ikke er bra for henne. At samboeren går i forsvar, er jo også en reaksjon på ts sin adferd. I så måte kan man jo med ditt argument, si at ts heller ikke kan anklage samboeren sin for den reaksjonen han får.

Anonymkode: c093e...ccb

[AnonymBruker]

Vanskelig å bedømme uten noen konkrete eksempler. Ut fra det du skriver virker det som om han for lett går i forsvar, men vanskelig å si uten å ha eksempler eller å høre saken fra begge sider.

Anonymkode: 008b4...d71