Tigerlilje82 Skrevet 31. januar 2021 #1 Skrevet 31. januar 2021 Jeg har en kjæresten gjennom fire år. Vi bor ikke sammen og har ikke tenkt det før barna blir eldre. Det fungerer fint. Barna til kjæresten min er 9 og 12 og mitt er 8. Vi ses i ferier og her og der i helger. Ungene har fungert bra sammen disse 3 årene de har vært en del av hverandres liv. Synes nå i det siste at ungene til kjæresten ikke er så intr i mitt barn og snakker nesten ikke til han når vi er sammen. Kjærsten min gjør ikke noe med dette. Jeg syns det er litt synd at det er sånn og merker at mitt barn også gjerne vil være sammen med de mer som før. Burde jeg tenke dette er naturlig å la det fare eller gjøre noe med dette? 1
AnonymBruker Skrevet 31. januar 2021 #2 Skrevet 31. januar 2021 La de bli kjent. Og prøv å inkludere ditt barn uten å presse på de to andre et helt nytt søsken. Og gjør hyggelige ting sammen som gjør at dere må snakke sammen- feks spill. Eller de gi alle barna felles oppgaver som de må løse seg i mellom. Det tar tid. Dette er vanskelig for bonusbarna også. Anonymkode: ee1a7...cdd
Tigerlilje82 Skrevet 31. januar 2021 Forfatter #3 Skrevet 31. januar 2021 AnonymBruker skrev (11 minutter siden): La de bli kjent. Og prøv å inkludere ditt barn uten å presse på de to andre et helt nytt søsken. Og gjør hyggelige ting sammen som gjør at dere må snakke sammen- feks spill. Eller de gi alle barna felles oppgaver som de må løse seg i mellom. Det tar tid. Dette er vanskelig for bonusbarna også. Anonymkode: ee1a7...cdd De kjenner hverandre godt. Har kjent hverandre i over 3 år nå. Bare at det er endring i dynamikken hos de. 3
AnonymBruker Skrevet 31. januar 2021 #4 Skrevet 31. januar 2021 Er barna samme kjønn? Leker barnet ditt, mens hans barn er "ferdige" med å leke? Kan ikke gi så mye råd da vi bor sammen. Barna våre er på samme alder som deres, men her er de som søsken og de to yngste leker sammen hele tiden. Alle 3 er jenter. Anonymkode: 757fb...3fc
AnonymBruker Skrevet 31. januar 2021 #5 Skrevet 31. januar 2021 Tigerlilje82 skrev (2 minutter siden): De kjenner hverandre godt. Har kjent hverandre i over 3 år nå. Bare at det er endring i dynamikken hos de. Jeg mente: la de få fortsette å bli kjent med hverandre. Som stesøsken- ikke som barna til mor/fars kjæreste Anonymkode: ee1a7...cdd
Tigerlilje82 Skrevet 31. januar 2021 Forfatter #6 Skrevet 31. januar 2021 AnonymBruker skrev (15 minutter siden): Er barna samme kjønn? Leker barnet ditt, mens hans barn er "ferdige" med å leke? Kan ikke gi så mye råd da vi bor sammen. Barna våre er på samme alder som deres, men her er de som søsken og de to yngste leker sammen hele tiden. Alle 3 er jenter. Anonymkode: 757fb...3fc Eldste er snart 13, så skjønner at han ikke er helt der de to andre er. De to yngste er jente og gutt så litt ulike men har alltid funket bra sammen også. Jenter er jo litt mer modne enn gutter så mulig hun utvikler seg forbi han. 1
Tigerlilje82 Skrevet 31. januar 2021 Forfatter #7 Skrevet 31. januar 2021 AnonymBruker skrev (14 minutter siden): Jeg mente: la de få fortsette å bli kjent med hverandre. Som stesøsken- ikke som barna til mor/fars kjæreste Anonymkode: ee1a7...cdd Vi bor ikke sammen og skal ikke det heller på mange år, så det blir jo ikke helt stesøsken da. Merker at jenta på 9 vokser og utvikler seg forbi min gutt på 8. Og er ikke intr i han mer som før.
AnonymBruker Skrevet 31. januar 2021 #8 Skrevet 31. januar 2021 Tigerlilje82 skrev (6 minutter siden): Vi bor ikke sammen og skal ikke det heller på mange år, så det blir jo ikke helt stesøsken da. Merker at jenta på 9 vokser og utvikler seg forbi min gutt på 8. Og er ikke intr i han mer som før. Det er jo helt naturlig. Sånn ville det vært om de var helsøsken også, ikke så mye å gjøre med det egentlig, tenker jeg. Det er trist å være minst og ikke bli inkludert lengre, men sånn er livet. Det går an å legge opp til fellesaktiviteter innimellom, som dere vet alle liker, da. Anonymkode: 524f5...a3d 3
Tigerlilje82 Skrevet 31. januar 2021 Forfatter #9 Skrevet 31. januar 2021 AnonymBruker skrev (13 minutter siden): Det er jo helt naturlig. Sånn ville det vært om de var helsøsken også, ikke så mye å gjøre med det egentlig, tenker jeg. Det er trist å være minst og ikke bli inkludert lengre, men sånn er livet. Det går an å legge opp til fellesaktiviteter innimellom, som dere vet alle liker, da. Anonymkode: 524f5...a3d Det gjør vi. Var på skøyter idag. Noe som pleier å være hyggelig for alle, men jeg merket da at min minste ble oversett og ikke ville være sammen med. Det pleier ikke være sånn, men merket det mer og mer i det siste.
AnonymBruker Skrevet 31. januar 2021 #10 Skrevet 31. januar 2021 Jente blir fortere modne enn gutter, så veldig naturlig. Anonymkode: 39f84...d68
AnonymBruker Skrevet 31. januar 2021 #11 Skrevet 31. januar 2021 Enig med de andre, det handler nok om at de to eldste begynner å bli tenåringer (at jenta er 9 betyr ingenting, tenker mentalt, ikke faktiske alder på papiret) mens 8-åringen fremdeles er barn. Sånn sett er det ikke så alarmerende og vil mest sannsynlig gå seg til når 8-åringen også går over i tenåringsfasen. Samtidig skjønner jeg godt at det er sårt for 8-åringen. Jeg ville ha bedt kjæresten om ta en prat med sine barn om at de ikke må overse 8-åringen. De er nok ikke oppmerksom på at de gjør det. Samtidig er det viktig å ikke tvinge dem til å være sammen med 8-åringen hele tiden, så man må finne en balanse der. Et annet råd er å arrangere fellesaktiviteter hvor dere gjør én akitvitet sammen. Ser dere sto på skøyter, men selv om alle er med på det, går man jo ikke nødvendigvis sammen. Jeg tenker mer ting som et brettspill f.eks. hvor alle deltar sammen på en annen måte. Anonymkode: 2e1ce...d6a
AnonymBruker Skrevet 31. januar 2021 #12 Skrevet 31. januar 2021 Helt vanlig. De voksne er jo forelsket og vil så gjerne at alle skal stortrives sammen, men de involverte barna henger bare med på lasset. Noen ganger stemmer kjemien og de får et spesielt bånd, andre ganger blir det mer distansert. Og så kan det variere med alder og ulike faser, noen ganger er de på samme sted mentalt, andre ganger utvikler de seg i ulik takt. Man bør selvsagt forvente at alle barna oppfører seg fint mot hverandre. Samtidig som man må respektere deres grenser og ikke pushe på dem et ansvar for bonussøsken som blir slitsomt. Ingen ville forventet at barna ble bestevenn med alle i klassen, det er alltid noen man klikker bedre med enn andre. Det samme gjelder bonussøsken. Anonymkode: 0ebd8...e40
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå