Andre som opplever i voksen alder at ens forelder slutter å ta kontakt eller bry seg?

[AnonymBruker]

Hvordan takler dere det? Har en forelder igjen i 60-årene som gradvis over siste 10 år har trukket seg mer og mer tilbake. Ringer ikke lenger, viser ingen aktiv interesse i sine voksne barn, aldri på besøk osv. Synes det er vondt både for meg og vedkommende. Når liksom ikke inn til hva årsaken kan være. 

Anonymkode: fae3e...2df

[AnonymBruker]

Man takler det ved å innse at man ikke kan forandre andre mennesker. Det går bra. Man må ikke ha kontakt. 

Anonymkode: e04ab...c0e

[AnonymBruker]

Jeg tenker at sannsynligheten er der for at h*n kommer tilbake når h*n begynner å bli så gammel at h*n trenger hjelp til ting. Ville ansett det som et tapt forhold. De tar sine valg, dessverre.

Anonymkode: 543c3...1ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Jeg tenker at sannsynligheten er der for at h*n kommer tilbake når h*n begynner å bli så gammel at h*n trenger hjelp til ting. Ville ansett det som et tapt forhold. De tar sine valg, dessverre.

Anonymkode: 543c3...1ea

Ja, men da får h*n ikke hjelp. 

Tapt forhold ja, bare å glemme. 

Anonymkode: e04ab...c0e

[kvinneguide]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hvordan takler dere det? Har en forelder igjen i 60-årene som gradvis over siste 10 år har trukket seg mer og mer tilbake. Ringer ikke lenger, viser ingen aktiv interesse i sine voksne barn, aldri på besøk osv. Synes det er vondt både for meg og vedkommende. Når liksom ikke inn til hva årsaken kan være. 

Anonymkode: fae3e...2df

Hvis vedkommende har endret seg uten noen utenforliggende grunn så kan det være tegn på sykdom. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja, men da får h*n ikke hjelp. 

Tapt forhold ja, bare å glemme. 

Anonymkode: e04ab...c0e

Hvorfor ikke hjelpe forelder som har trukket seg tilbake hvis barndom og oppvekst var god? Det er veldig mange år de forsørget og passet på barnet sitt. At noen trekker seg vekk burde ikke tas personlig, det burde undersøkes om det kan foreligge sykdom.

Anonymkode: df1e8...02d

[AnonymBruker]

Nå er jeg i den situasjonen at barna har flyttet ut . Jeg skriver meldinger og ringer, inviterer innimellom på middag eller annen aktivitet men jeg får oftes tilbakemelding at de ikke kan eller driver med noe. Eller jeg får ikke svar . De er aktive med sitt og er ofte med venner og kjæreste . Jeg skjønner at de nå har sitt eget liv og jeg prøver ikke å mase så det har blitt mindre og mindre kontakt fra meg , kanskje fordi jeg oftes får til svar at de har det travelt . Men det betyr ikke at jeg tenker på dem hver dag. De kommer vel når ny generasjon er på vei . 

Anonymkode: b6ca0...c13

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ja, men da får h*n ikke hjelp. 

Tapt forhold ja, bare å glemme. 

Anonymkode: e04ab...c0e

Der kom den igjen. Hvis du ikke står på pinne helt til du blir gammel og hjelpeløs, så blir du aleine. Helt til arven skal fordeles..

Ts, kan det være sykdom?

Anonymkode: 8b6e5...c42

[AnonymBruker]

Jeg har et barn jeg har sluttet med å kontakte, men det betyr ikke at jeg har sluttet å bry meg. Jeg har bare gitt opp, og det har gjort vondt så lenge at jeg nå beskytter meg selv ved å ikke prøve mer. 

Det er en lang og vond historie bak. 

Anonymkode: 949b1...760

[AnonymBruker]

Hvor ofte tar du kontakt og drar på besøk?

Anonymkode: 7ce42...903

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Der kom den igjen. Hvis du ikke står på pinne helt til du blir gammel og hjelpeløs, så blir du aleine. Helt til arven skal fordeles..

Ts, kan det være sykdom?

Anonymkode: 8b6e5...c42

Vi snakker om forskjellige ting. 

Du snakker om god forelder som trakk seg tilbake. Jeg snakker om en dårlig en som ikke bryr seg. 

Anonymkode: e04ab...c0e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Hvorfor ikke hjelpe forelder som har trukket seg tilbake hvis barndom og oppvekst var god? Det er veldig mange år de forsørget og passet på barnet sitt. At noen trekker seg vekk burde ikke tas personlig, det burde undersøkes om det kan foreligge sykdom.

Anonymkode: df1e8...02d

I så fall er jeg enig. 

Hvis barndom og oppvekst var god, er det da ingen problem. Da ville jeg prøvd å finne ut hvordan jeg kan hjelpe denne personen hvis h*n ønsker hjelp, selvfølgelig 

Anonymkode: e04ab...c0e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Der kom den igjen. Hvis du ikke står på pinne helt til du blir gammel og hjelpeløs, så blir du aleine. Helt til arven skal fordeles..

Ts, kan det være sykdom?

Anonymkode: 8b6e5...c42

Enig med poenget ditt.

Jeg blir helt kvalm av at voksne mennesker, som har hatt en trygg og god oppvekst, er villige til å drite i sine gamle foreldre bare fordi de gamle ønsker å leve et litt annet liv når barna omsider er ute av redet. Voksne mennesker som tenker at de gamle foreldrene svikter, fordi de ikke står på pinne og stiller som barnevakt NÅR det måtte passe de unge.

Jeg forstår at man ksn være skuffet, men dette er mammaen og pappaen deres, liksom.

Anonymkode: 7915f...4df

[AnonymBruker]

Ja, det har jeg. Men det går fint 😊

Anonymkode: a15d3...07d

[PM75]

Se om du får til en god prat med din forelder om dette. Det er en del som opplever sorg ved å bli eldre, kanskje miste arbeidet & sosial omgang, kanskje kroppen fungerer dårligere enn før og likende. Det kan være ting som gjør at vedkommende synes det er enklere å trekke seg tilbake, men hvor det likevel kan være godt at noen spør og bryr seg.