Tenåringsjentene overser ny samboer n

[AnonymBruker]

Jeg var så heldig å finne kjærligheten på nytt. Vi har begge barn fra før. Jeg har en jente på syv år og han har to døtre på 17 og 19. Vi har begge delt omsorg for våre barn. Vi har nå vært samboere i godt over ett år, og vi har store utfordringer med de to største jentene. De har knapt sagt et ord til syvåringen. Under middagene sier de ingenting, himler med øynene og gjør så godt de kan for å overse den minste. De hilser heller ikke på min familie eller viser vanlig høflighet. Jeg har lest mye om tenåringer for å få mer kunnskap, og forstår at det er et kaos av følelser som foregår. Hjemmet skal jo være en trygg base, men det er anspent og trykkende stemning for de demonstrer daglig misnøye. Vi snakker mye med dem, og de legger selvfølgelig ansvaret på far. Jeg hadde aldri forventninger om å bli en harmonisk kjernefamilie, men at de ignorer og fryser ut et lite barn, nekter å gratulerer henne med dagen, osv, er vel ikke innafor? Må vi la det gå fordi de er tenåringer, skilsmissebarn og helt sikkert hater at far har kommet seg videre? De er flotte, ressurssterke jenter. Far en utslitt og frustrert. Erfaringer tas i mot med takk😊 

Spoiler

 

 

Anonymkode: 4d155...d9c

[AnonymBruker]

Bastardfamilier er ekstra utfordrende. Den som er med på leken får tåle steken. 

Anonymkode: 392f0...095

[Gjest Fnuggolina]

Jeg hadde nok flyttet ut og ventet med å bli samboer til de eldste var ute av hjemmet.

Dette er VELDIG uakseptabel og unormal oppførsel fra såpass gamle ungdommer. 

[Hulderen]

Dere kan vurdere å bli særboere til de to eldste har flyttet hjemmefra. Jeg kjenner flere par som har valgt å flytte fra hverandre og bli særboere fordi barna ikke går sammen.

[AnonymBruker]

Hvor lenge var dere sammen før dere ble samboere? 

Anonymkode: 85b05...160

[Mt3]

Hvor lenge var han singel før han møtte deg? Har døtrene blitt introdusert for mange av fars kjærester oppgjennom oppveksten? Skjønner det er frustrerende men de har jo ikke bedt om en ny familie, og så klart er opprøret større pga hormoner og følelseskaos 

[AnonymBruker]

Her må jo far på banen. Det er uaktuelt å ignorere barn på den måten, og de må få vite om den psykiske belastningen det kan medføre et barn og om normal folkeskikk når man møter andre mennesker. 

Anonymkode: f6f51...56d

[AnonymBruker]

De har ikke bedt om en irriterende lillesøster. Ikke forvent noe annet enn normal (uninteressert) høflighet.

Anonymkode: 985b3...18d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Her må jo far på banen. Det er uaktuelt å ignorere barn på den måten, og de må få vite om den psykiske belastningen det kan medføre et barn og om normal folkeskikk når man møter andre mennesker. 

Anonymkode: f6f51...56d

Konsekvenser som feks å ta bort mobiltelefonen når de oppfører seg urimelig og frekt er på sin plass

Anonymkode: f6f51...56d

[AnonymBruker]

Har de noen grunner til å f.eks tro at deres far var utro mot deres mor med deg?

For reaksjonen deres står mer i forhold til den type mistanke enn at de er grinete for at pappa har fått ny kjæreste.

Anonymkode: 9af40...332

[Sylveon]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Jeg var så heldig å finne kjærligheten på nytt. Vi har begge barn fra før. Jeg har en jente på syv år og han har to døtre på 17 og 19. Vi har begge delt omsorg for våre barn. Vi har nå vært samboere i godt over ett år, og vi har store utfordringer med de to største jentene. De har knapt sagt et ord til syvåringen. Under middagene sier de ingenting, himler med øynene og gjør så godt de kan for å overse den minste. De hilser heller ikke på min familie eller viser vanlig høflighet. Jeg har lest mye om tenåringer for å få mer kunnskap, og forstår at det er et kaos av følelser som foregår. Hjemmet skal jo være en trygg base, men det er anspent og trykkende stemning for de demonstrer daglig misnøye. Vi snakker mye med dem, og de legger selvfølgelig ansvaret på far. Jeg hadde aldri forventninger om å bli en harmonisk kjernefamilie, men at de ignorer og fryser ut et lite barn, nekter å gratulerer henne med dagen, osv, er vel ikke innafor? Må vi la det gå fordi de er tenåringer, skilsmissebarn og helt sikkert hater at far har kommet seg videre? De er flotte, ressurssterke jenter. Far en utslitt og frustrert. Erfaringer tas i mot med takk😊

 

Anonymkode: 4d155...d9c

At det var hva for noe?  

[AnonymBruker]

Mt3 skrev (2 minutter siden):

Hvor lenge var han singel før han møtte deg? Har døtrene blitt introdusert for mange av fars kjærester oppgjennom oppveksten? Skjønner det er frustrerende men de har jo ikke bedt om en ny familie, og så klart er opprøret større pga hormoner og følelseskaos 

De er 17 og 19 (!), ikke 14. De er mer enn gamle nok til at de burde ha lært å oppføre seg som folk. 

Spørsmålet er kanskje om det ligger litt mer bak her enn TS forteller. Hvor lang tid tok det fra faren ble skilt til han flyttet sammen med TS, for eksempel? Var det overlapping på gang som de to vet om og klandrer TS for? 

Uansett er det lavmål å la det gå ut over en 7-åring som garantert er helt uskyldig i et evt. brudd mellom foreldrene deres. 

Anonymkode: a070c...d53

[AnonymBruker]

Det hadde jeg ikke godtatt. Jeg hadde tatt med meg datteren min og flyttet. Barnet ditt merker helt sikkert denne ekle stemningen fra eldre barn som faktisk vet bedre. 

Anonymkode: c1bd7...fc5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Konsekvenser som feks å ta bort mobiltelefonen når de oppfører seg urimelig og frekt er på sin plass

Anonymkode: f6f51...56d

For en 19-åring? Nei. Det kan de faktisk ikke gjøre. Og jeg er veldig i tvil om de kan gjøre det med 17-åringen også. 

Anonymkode: a070c...d53

[Nymerïa]

Hvordan forholdte de seg til barnet ditt før du flytta inn?

[AnonymBruker]

Dette er jo virkelig ikke akseptabelt?! En på 17 og en på 19 vet jo bedre enn det. Æsj, for noen ekle holdninger. Ikke gratulere en 7 - åring med dagen, altså what! Hvor er far oppi dette?? Slike holdninger kommer jo fra en plass også, da.

Anonymkode: b55c2...051

[AnonymBruker]

De vil vel bare ignorere situasjonen fram til de flytter ut. Regner med at de skal flytte for å studere eller noe.

Anonymkode: 26626...fb7

[AnonymBruker]

Moren til disse jentene har vel en finger med i spillet?

Anonymkode: d423c...2e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Jeg var så heldig å finne kjærligheten på nytt. Vi har begge barn fra før. Jeg har en jente på syv år og han har to døtre på 17 og 19. Vi har begge delt omsorg for våre barn. Vi har nå vært samboere i godt over ett år, og vi har store utfordringer med de to største jentene. De har knapt sagt et ord til syvåringen. Under middagene sier de ingenting, himler med øynene og gjør så godt de kan for å overse den minste. De hilser heller ikke på min familie eller viser vanlig høflighet. Jeg har lest mye om tenåringer for å få mer kunnskap, og forstår at det er et kaos av følelser som foregår. Hjemmet skal jo være en trygg base, men det er anspent og trykkende stemning for de demonstrer daglig misnøye. Vi snakker mye med dem, og de legger selvfølgelig ansvaret på far. Jeg hadde aldri forventninger om å bli en harmonisk kjernefamilie, men at de ignorer og fryser ut et lite barn, nekter å gratulerer henne med dagen, osv, er vel ikke innafor? Må vi la det gå fordi de er tenåringer, skilsmissebarn og helt sikkert hater at far har kommet seg videre? De er flotte, ressurssterke jenter. Far en utslitt og frustrert. Erfaringer tas i mot med takk😊 

  Vis skjult innhold

 

 

Anonymkode: 4d155...d9c

Det er overhode ikke greit at de oppfører seg sånn mot 7-åringen, men de er umodne og uerfarne og vet vel ikke hva de gjør eller hvordan de skal takle det. 

Jeg forstår jentene godt, for jeg var 17,5 år da faren min døde, og like etter flyttet en ny mann inn i livet til moren min. Da var jeg nettopp blitt 18 år. Da skulle jeg gå siste året på vgs og var på en måte voksen, men fortsatt avhengig av mamma. Dessuten var jeg i sorg over tapet av pappa. Jeg trengte ingen ny far da jeg var 18. Det værste var at han skulle prøve å ta plassen til faren min og å bestemme over meg. Jeg hørte bare på mamma, men jeg forstod ikke hvorfor han skulle blande seg. Jeg var uansett snill og pliktoppfyllende, og foreldrene mine hadde alltid stolt på meg, også når jeg endelig er myndig kommer det en fremmed mann inn i livet mitt og gjør livet surt. 

Når en forelder dør, det blir skilsmisse og lignende, kommer man i sorg på en eller annen måte. Og om det kommer en ny partner inn i livet til barna etter de er 3-4 år så er det ofte for sent. 

Det beste hadde vel vært om faren hadde pratet med døtrene før du og dattern din flyttet inn og ventet til de syns det var greit? 

Syns det er ille at det går utover 7-åringen din. Hun er jo helt uskyldig oppi dette. 

Anonymkode: abcfa...e4c

[Gjest O.G.]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Bastardfamilier er ekstra utfordrende. Den som er med på leken får tåle steken. 

Anonymkode: 392f0...095

Hva i helvete er det du skriver for noe?