Det å ønske seg et spesifikt kjønn?

[AnonymBruker]

Jeg er gravid og har meldt meg inn i ei slik termingruppe på Facebook. Og jeg klarer ikke helt forstå at folk tørr å skrive i ei gruppe at de håper på et spesifikt kjønn og blir skuffet hvis de ikke får det. Dette er ikke snakk om damer som har fjorten gutter og som håper sistemann blir ei jente. Dette er gjerne førstegangs mødre. 
 

Jeg er kanskje hormonell og sær, men er dette virkelig normalt? Får virkelig vondt inni meg av å lese at så mange blir skuffet om de får en gutt

Anonymkode: 79ad4...048

[AnonymBruker]

Det er mye mas om å få en av hver. Har selv to gutter og vi er fornøyde med det. Hadde ingen spesielle ønsker. 

Anonymkode: b2b2c...81a

[AnonymBruker]

Jeg har hele livet ønsket meg en datter. Når jeg ventet mitt første barn og det ble gutt må jeg innrømme jeg ble litt skuffet. Men etter hvert som jeg ble vant til tanken, har gitt det et navn, innredet blått barnerom osv så spiller det ingen rolle lengre. Ser overhodet ikke for meg at dette heller skulle vært jente. Føler meg ikke som et slemt menneske selv om jeg ønsket meg jente mest i utgangspunktet, men forstår det kan være frustrerende for noen å høre, spesielt de som sliter med å få barn/ikke kan få eller som har fått et alvorlig sykt barn. Det aller viktigste er jo selvsagt at barnet er frisk og det tror jeg de fleste egentlig er enig i.

Anonymkode: a57db...4e4

[AnonymBruker]

Kan ikke folk få føle det de vil, uten at andre skal se ned på det? 

Vi må slutte å bestemme hva andre skal føle og ikke føle.  

Jeg tror uansett at en slik skuffelse fort går over, og at de blir glade i barnet sitt uansett... 

Anonymkode: 629c6...a56

[AnonymBruker]

La folk mene og føle hva de vil, det angår vel ikke deg?

Jeg ønsket meg en jente som første og fikk det   Det må vel være fullstendig lov og greit? 

Anonymkode: 35b59...b73

[powerpuffen]

Jeg synes det er helt legitimt å føle det slik. For mange sitter ønsket ganske sterkt. Kanskje er man født i en familie med bare jenter, og at man derfor ønsker seg en gutt og vice versa. Men, det er naturens gang og vi kan ikke bestemme hvilket kjønn vi skal få og ikke. Det viktige her er ikke hva man ønsker og ikke ønsker, for å ønske seg det ene eller det andre bør være helt greit, men å passe på at den eventuelle skuffelsen ikke tar fullstendig overhånd. 

På den andre siden er jeg glad for at både jeg og samboer ikke har noe preferanser på kjønn på fremtidige barn. Da slipper vi å oppleve skuffelse. Får vi bare gutter eller bare jenter, så er det helt greit 😊

Endret 31. januar 2021 av Sprinkle
Skrivefeil

[AnonymBruker]

Jeg ønsket meg gjerne gutt først, siden jeg alltid har hatt lyst på en sønn. Men da jeg ble gravid så tenkte jeg at jeg er glad for uansett hva jeg får. Det var så mye annet som var viktigere enn kjønn! Bare håpet jeg fikk et friskt barn og at fødselen skulle gå bra. Det ble gutt første gangen.

Andre gangen ville jeg gjerne ha en gutt til, men hadde også blitt superglad for ei jente. Ble jente.

Alle rundt meg sier så ofte at jeg er så heldig som har en av hver. Jeg er så glad jeg har to friske barn. Selvsagt kult å ha en av hver, men det var virkelig ikke noe som stod øverst på ønskelista. 

Tanta mi "mobba" mamma siden hun fikk tre jenter, mens tante fikk to gutter og ei jente. "Du blir aldri farmor du, du fikk aldri prøve en av hver du". Tante har nå seks jentebarnebarn, mens mamma har begge kjønn som barnebarn. Mamma kunne ikke skjønne hvorfor det var dumt å få tre jenter...

Anonymkode: 8df91...f14

[AnonymBruker]

Ja, noen ønsker seg er spesifikt kjønn. Gjør det noe? Som førstegangsgravid har man ofte ønsker og drømmer for barnet. Når jentebarn leker med dukker når de er små er det ofte jentebabyer og kjoler de leker med. Helt fra jeg var så liten hadde jeg lyst på ei datter. Har alltid sett det for meg. 
 

La andre få føle hva de vil uten at du dømmer

Anonymkode: edb58...cfc

[AnonymBruker]

TS, jeg er enig med deg! Tror kanskje du traff noe i noen her som ble krenka, derfor så negativ respons. 

Anonymkode: 24143...d66

[Arkana]

Jeg ser ikke problemet med å ønske seg et spesifikt kjønn. Jeg tror tvert i mot det er helt normalt å ha tanker og ønsker om kjønn. Problemet oppstår først hvis skuffelsen over "feil" kjønn ikke bare er forbigående, men tar overhånd eller man behandler barnet annerledes fordi det ikke var det kjønnet man ønsket seg.

[AnonymBruker]

Helt greit å -ønske- seg et kjønn, noe annet om man gjør det til en (livslang) skuffelse og/eller ikke kommer over det på en måte.
Har alltid ønsket meg en gutt først -  vil gjerne ha 1/flere av hver over tid - men når jeg ble gravid var fokuset veldig mye mer på at jeg ville ha et friskt barn og var mye mer bekymret for det enn kjønn. Viser seg at vi får en gutt og jeg er selvfølgelig utrolig glad for det, men har dessverre lite forståelse for at man går helt i kjelleren om man får "feil" babykjønn altså.. det er et (for meg) rart og unaturlig scenarie.

Har man 4 gutter/4 jenter.. kan jeg forstå ønsket om å få en av annet kjønn.. men ikke til den grad at man selekterer bort fostre eller aborterer. Da må man heller takke for de man har og pakke sammen genitaliene- min mening, og jeg ser at mange på KG er uenige der og det er helt greit.

Anonymkode: 4690a...668

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg er gravid og har meldt meg inn i ei slik termingruppe på Facebook. Og jeg klarer ikke helt forstå at folk tørr å skrive i ei gruppe at de håper på et spesifikt kjønn og blir skuffet hvis de ikke får det. Dette er ikke snakk om damer som har fjorten gutter og som håper sistemann blir ei jente. Dette er gjerne førstegangs mødre. 
 

Jeg er kanskje hormonell og sær, men er dette virkelig normalt? Får virkelig vondt inni meg av å lese at så mange blir skuffet om de får en gutt

Anonymkode: 79ad4...048

Synes det er bra folk er åpne om det, det er en følelse som er veldig normal! Du kan lese om gender disapointment.

 

Man blir jo glad i barna uansett!

når jeg ventet tvillinger var jeg livredd for å få to gutter og mannen var livredd for å få to jenter. Vi va råtne om at vi kom til å bli skuffet og kanskje trengte litt tid til å «komme over det». Vi visste jo begge at vi kom til å elske dem av hele vårt hjerte uansett.

JA TIL MER ÅPENHET!!

fin oppsummering:

- Det er viktig å tillate seg selv å bli skuffet. Dette handler jo om identitet, forventninger og selve livet. 

- Snakk høyt om disse følelsene og ikke vær flau over dem. Dersom man ikke gir rom til disse følelsene, kan det skape en konflikt i foreldrene selv, og det kan i noen tilfeller skape avstand til barnet som kommer, sier Therese C. Størling. 

Doble følelser Hun tror innrømmelsen fortsatt er tabubelagt fordi vi mennesker sliter med å ha erkjenne at det er naturlig for oss å ha motstridende følelser. Selv om man blir skuffet over at barnet ikke er for eksempel jente, betyr det ikke at man ikke kommer til å elske den gutten man har fått. Men livet som foreldre byr jo på utallige opp- og nedturer som man aldri hadde forestilt seg, så dette er bare en mild forsmak, mener Størling.
 

link

Anonymkode: c1c3d...d5a

[AnonymBruker]

Synest det er ok å ønske seg jente eller gutt. Det som IKKE er greit er å bli skuffet/lei seg når barnet er født og det ikke er det kjønn du håper på. 

Anonymkode: f5885...873

[AnonymBruker]

Alle som har ett ønske om ett spesifikt kjønn, skulle virkelig kjenne på det å være ufrivillig barnløs...

 

Vi slet selv i 7 år før vi endelig fikk det til etter mange ivf forsøk. For oss hadde det ingenting å si for hvilket kjønn det ble

Anonymkode: 55402...6be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Alle som har ett ønske om ett spesifikt kjønn, skulle virkelig kjenne på det å være ufrivillig barnløs...

 

Vi slet selv i 7 år før vi endelig fikk det til etter mange ivf forsøk. For oss hadde det ingenting å si for hvilket kjønn det ble

Anonymkode: 55402...6be

Vi gikk igjennom IVF selv og ønsket spesifikt kjønn... folk må slutte å gjøre det til en skam. Det er en følelse, man styrer ikke følelser men hvordan vi reagerer.

Anonymkode: c1c3d...d5a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Synes det er bra folk er åpne om det, det er en følelse som er veldig normal! Du kan lese om gender disapointment.

 

Man blir jo glad i barna uansett!

når jeg ventet tvillinger var jeg livredd for å få to gutter og mannen var livredd for å få to jenter. Vi va råtne om at vi kom til å bli skuffet og kanskje trengte litt tid til å «komme over det». Vi visste jo begge at vi kom til å elske dem av hele vårt hjerte uansett.

JA TIL MER ÅPENHET!!

fin oppsummering:

- Det er viktig å tillate seg selv å bli skuffet. Dette handler jo om identitet, forventninger og selve livet. 

- Snakk høyt om disse følelsene og ikke vær flau over dem. Dersom man ikke gir rom til disse følelsene, kan det skape en konflikt i foreldrene selv, og det kan i noen tilfeller skape avstand til barnet som kommer, sier Therese C. Størling. 

Doble følelser Hun tror innrømmelsen fortsatt er tabubelagt fordi vi mennesker sliter med å ha erkjenne at det er naturlig for oss å ha motstridende følelser. Selv om man blir skuffet over at barnet ikke er for eksempel jente, betyr det ikke at man ikke kommer til å elske den gutten man har fått. Men livet som foreldre byr jo på utallige opp- og nedturer som man aldri hadde forestilt seg, så dette er bare en mild forsmak, mener Størling.
 

link

Anonymkode: c1c3d...d5a

Hva fikk dere? 😅

Anonymkode: 7b5f2...271

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Alle som har ett ønske om ett spesifikt kjønn, skulle virkelig kjenne på det å være ufrivillig barnløs...

 

Vi slet selv i 7 år før vi endelig fikk det til etter mange ivf forsøk. For oss hadde det ingenting å si for hvilket kjønn det ble

Anonymkode: 55402...6be

Så du skal diktere hva andre føler? 😅 Måtte selv igjennom ivf, ønsket sterkt en jente, og ble trist da det viste seg at jeg ventet gutt. Det gikk selvfølgelig over, og i dag kunne jeg ikke tenkt meg noe annet enn den vakre gutten min! 

Anonymkode: 98c78...e53

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Hva fikk dere? 😅

Anonymkode: 7b5f2...271

Vi fikk en av hver 😅 faktisk!

Anonymkode: c1c3d...d5a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Så du skal diktere hva andre føler? 😅 Måtte selv igjennom ivf, ønsket sterkt en jente, og ble trist da det viste seg at jeg ventet gutt. Det gikk selvfølgelig over, og i dag kunne jeg ikke tenkt meg noe annet enn den vakre gutten min! 

Anonymkode: 98c78...e53

Akkurat! 👏🏻👏🏻

Anonymkode: c1c3d...d5a

[AnonymBruker]

Jeg synes det er drøyt å skrive med fullt navn at man ønsker seg et kjønn og blir skuffet over et annet. Tenk om barnet finner det når det blir eldre? 

Og jeg blir også trist av å tenke på hvilke forventninger foreldre har basert på kjønn. Du kan få en jente som hater jenteting og bare vil spille fotball, eller gutt som elsker kjoledesign og sminke. Kjønn alene bestemmer ikke hvordan et barn blir. 

Anonymkode: 793e5...8a5