Hvordan har du overvunnet høydeskrekk?

[Taffel]

Jeg elsker fjellturer. Men sliter intenst med luftige partier. Feiget ut på toppen på Slogen, Falketind er glemmesak og ja - irriterer vettet av meg at jeg skjelver intenst, hyperventilerer og har så vanvittig angst, bare det er langt ned. Selv på ganske lave topper. Jeg har klart å få bukt med mørkeredsel, edderkoppskrekk og andre forbier. Jeg har kommet meg bittelitt i høyden med å eksponere meg, men det begrenser meg slik! Hva har dere som har hatt det slik som meg gjort for å klare å komme til topps? 

[AnonymBruker]

Taffel skrev (4 minutter siden):

Jeg elsker fjellturer. Men sliter intenst med luftige partier. Feiget ut på toppen på Slogen, Falketind er glemmesak og ja - irriterer vettet av meg at jeg skjelver intenst, hyperventilerer og har så vanvittig angst, bare det er langt ned. Selv på ganske lave topper. Jeg har klart å få bukt med mørkeredsel, edderkoppskrekk og andre forbier. Jeg har kommet meg bittelitt i høyden med å eksponere meg, men det begrenser meg slik! Hva har dere som har hatt det slik som meg gjort for å klare å komme til topps? 

Du er inne på det. Eksposeringsterapi. Utfordre deg litt hver gang. Ikke noe ekstremt som gjør at du ikke vil prøve igjen, men bare litt så du kjenner det.  Så går det nok.

Å være redd for høyder er en veldig naturlig ting. Det er fornuftig å holde seg unne høyder som kan ta livet av deg om du faller ned. Samtidig kan deg gi deg spektakulære naturopplevelser og kan meget greit oppleves trygt også.

Anonymkode: 24ae5...542

[Rotemor]

Jeg har ikke overvunnet det, men har blitt mye bedre. Jeg begynte skjelvende med innendørsklatring, deretter klatreparker. Hadde jeg hatt anledning til å gjøre det oftere, så hadde jeg sikkert blitt bedre og bedre. Jeg tror på veldig på eksponeringsterapi i kombinasjon med kognitiv egenterapi; altså at man har en slags «rasjonell huskeliste» om det gir mening...

[Taffel]

18 hours ago, Rotemor said:

Jeg har ikke overvunnet det, men har blitt mye bedre. Jeg begynte skjelvende med innendørsklatring, deretter klatreparker. Hadde jeg hatt anledning til å gjøre det oftere, så hadde jeg sikkert blitt bedre og bedre. Jeg tror på veldig på eksponeringsterapi i kombinasjon med kognitiv egenterapi; altså at man har en slags «rasjonell huskeliste» om det gir mening...

Det er vel kanskje det som skal til, men det er som den over her sier, kroppen og sinnet bare roper "flykt" ! Jeg fatter ikke hvordan andre bare klyver opp på den øverste tinden, mens jeg knapt klarer å gå over et meterbredt stykke, dersom det er langt ned. Via ferratas eller hengebroer er fullstendig glemmesak. Men jeg har så lyst!!!

 

[AnonymBruker]

Jeg har ikke overvunnet høydeskrekk, men det har blitt en del bedre. Det som er viktig for meg er å være sammen med folk jeg stoler på og som ikke finner på tull. Umodne idioter som liksom-faller utfor stup gjør meg rasende. Likeså de som forsøker å presse meg til å gjøre ting jeg ikke selv vil, eller som skyver meg nærmere kanten når vi står på en høyde. Samme med folk som har overrasket meg på tur, på forhånd har de lovet at det ikke er noen partier med høyt fall, men så brått har det vist seg å være ekle partier langt utenfor min komfortsone. Sånne ting gjør frykten min mye verre og jeg må bruke månedsvis med å jobbe med meg selv for å komme tilbake til der jeg var. 

Anonymkode: aee64...a90

[Rotemor]

Taffel skrev (3 timer siden):

Det er vel kanskje det som skal til, men det er som den over her sier, kroppen og sinnet bare roper "flykt" ! Jeg fatter ikke hvordan andre bare klyver opp på den øverste tinden, mens jeg knapt klarer å gå over et meterbredt stykke, dersom det er langt ned. Via ferratas eller hengebroer er fullstendig glemmesak. Men jeg har så lyst!!!

 

Museskritt er nok løsningen. Det tar lang tid!