Dårlig råd, trange kår og

[AnonymBruker]

Jeg er svært bekymret for mine tantebarn. Min søster har i alle år hatt dårlig råd, ingen utdanning og er nå ufør. Grunnet vedvarende dårlig økonomi, og tilhørende dårlige valg, har hun endt opp i en grøft det er vanskelig å komme ut av. Det verste er at barna hennes, min nevø og to nieser, er på vei ned i samme grøft. Jeg er svært bekymret og vet ikke hva jeg skal gjøre for å hjelpe dem. 

Barna, nå ungdommer, henger i belastede miljøer, gjør det dårlig på skolen og har svært høyt fravær. To går på vgs og en på ungdomsskolen. De bor på en av de verste områdene i Oslo. Søster sliter med å få de til å møte opp på skolen, og har ikke styr på hvor de er. Barnevernet har vært koblet inn de siste 2 årene, uten at det har hjulpet. 

Vi har involvert oss, forsøkt å ta med barna på hyttetur, sommerferie og gi dem positive opplevelser. Men jeg føler det har ingen effekt, de hater å være med oss på hytta, og mine barn kan ikke fordra dem. De er ikke enkle å håndtere, de er stygge i munnen, og kan lett bli aggressive og er generelt vanskelige å ha med å gjøre. Jeg hadde tenkt å invitere dem med på hyttetur i vinterferien, men både mine barn og ektemann sa blankt nei. De sier de ikke orker å få flere ferier og hytteturer ødelagt pga de ungene. 

Jeg er veldig rådvill her, vet ikke hvordan jeg skal hjelpe dem, når jeg ikke får støtte av min familie. Jeg har ikke lyst til å se ungene til min eneste søster gå til grunne på den måten. 

 

Har dere noen råd til meg? 

Anonymkode: 35c92...0e7

[AnonymBruker]

Når de har vokst opp i fattigdom og kanskje ressursvak og sliten mor som ikke ser dem, så kan det godt være at det smerter dem å se den gode relasjonen dere har til deres barn. Det er lettere å søke mot likesinnede rotløse barn enn å være på besøk i kjernefamilien deres, med godt samspill mellom voksne og barn som de ikke har erfart selv. Å besøke dere kan være å gni inn alt de ikke har selv. Så hvis de er aggressive mot dere, handler det jo også om at de vil vite om de er trygge hos dere, selv om de viser seg fra sin verste side. 

Kanskje forsøk å bygge relasjon med mindre krevende ting, som å invitere til middag eller en tur i skogen? Vis at dere er der for dem selv om de kan være vanskelige å ha med å gjøre. Gi dem positive opplevelser og følelsen av at dere er også DERES familie, de er ikke bare på besøk. Og fortsett å være der for dem selv om barna er aggressive, de tester jo ut om dere er til å stole på. Elsk meg mest når jeg fortjener det minst, etc.

Anonymkode: a8fe2...5bc

[AnonymBruker]

Tenker at du har gjort det du kan. Du kan ikke slite ut din egen familie i forsøket på å hjelpe. Samtidig begynner det å bli ganske sent for å kunne redde så store barn. Det høres også ut som at disse barna har offentlige hjelpeinstanser rundt seg som kanskje har mer kompetanse eller ressurser. Du får fortsette å være en del av livet deres og holde kontakt, men ikke på bekostning av egne barn.

Anonymkode: b0ddf...baa

[Cleo88]

.

Endret 10. mai 2021 av Cleo88