Moren min er passiv aggresiv og spiller hele tiden på samvittigheten min

[AnonymBruker]

Hele livet mitt har hun holdt meg som gissel av dårlig samvittighet ved hele tiden indirekte fortelle meg at jeg ikke gjør nok for henne.
Nå er hun gammel og trenger naturlig mer hjelp, men jeg er helt utslitt følelsesmessig,

I stedet for å spørre om jeg kan handle mat for henne, starter hun samtalen ved å fortelle meg hvor syk hun er, hver eneste gang, hver eneste samtale.  Ja, her kan du tro det er ille, jeg orker ingen ting. Jeg klarer ikke osv.
Jeg hadde tenkt å handle selv i dag, men jeg orker nok ikke, så jeg blir nok sittende uten mat og drikke. Slik sier hun hele tiden.

Det virker som om hun sitter og irriterer seg over alt jeg ikke gjør, og hun er veldig flink til å fortelle meg hvor mye andre barn gjør for foreldrene sine. De til og med vil hjelpe til de, sier hun.

Hun kan sitte og se på vinduene og irritere seg over at de er møkkete, og selv om de aldri er i nærheten av så skitne som mine egne når jeg pusser dem, så henger hun seg helt opp i det. Ringer da og begynner dem samme klagesangen om hvor syk hun er, og nå må hun i tillegg sitte uten å kunne se ut så ille er det hos henne.

Det kom en selger på døren og ville selge henne en brannstige hun uansett ikke kunne bruke på grunn av alder, denne kostet 30 000 kr, det synes hun jeg burde spandere på henne, for du vil vel ikke at moren din skal brenne inne. 

Jeg kan holde på i evigheter å fortelle. Jeg blir av og til så sint fordi hun holder på slik, men får veldig dårlig samvittighet av det også. Og tenker at hun er nå så gammel at jeg er redd hun skal bli borte og vi er uvenner.

Er det noen andre som har slike mødre? Jeg er så sliten av å måtte gi med full brems. Gir jeg henne lille fingeren tar hun hele hånden, det blir aldri bra nok. Og det er så leit at hvis jeg prøver og slipper opp litt så er plutselig uken full av krav. Hun vil jeg skal være sykepleier, taxi, hushjelp, kokk, psykolog.... Ja egentlig burde jeg flytte inn og gjøre alt for henne. Men jeg makter det bare ikke.

Noen der ute som har noen gode råd å gi? Jeg er så sliten og jeg sliter med angst og problemer med å sette grenser, noe jeg forstår er fordi hun alltid har invader mine.

Anonymkode: 551c1...c65

[AnonymBruker]

Jeg ville sagt at det var da veldig til klaging, om du vil ha en tjeneste så kan du spørre med normal stemme. Så hadde jeg kun hjulpet om hun gjorde det.

Du kan også be henne skrive en prioritert liste for neste uke hva hun trenger hjelp til. Så skal du se hva du får til med tiden du har til rådighet. Så kan du plukke fra toppen, og f.eks vindusvask kan utgå. Er listen lang, så er det et utmerket startpunkt for en samtale om at det er på tide å høre med kommunen om hjelp i hjemmet. Du har ikke sjans til alt det, du har fulle dager selv.

Anonymkode: 084c7...ce6

[Fjaselina]

Godt råd over!

Og eg trur du kanskje må fortelle henne korleis ho virkar på deg. At syt og klag ikkje gir deg lyst til å hjelpe, og at du vil prøve å hjelpe når ho kan kommunisere med vanlig stemme, eller med litt normal kommunikasjon. Kanskje legge på når ho berre klager i telefonen, med beskjed om at du gjerne vil starte denne samtalen på nytt med litt anna fokus. Så får ho en sjanse til å vere mindre sutrete i starten.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Det virker som om hun sitter og irriterer seg over alt jeg ikke gjør, og hun er veldig flink til å fortelle meg hvor mye andre barn gjør for foreldrene sine. De til og med vil hjelpe til de, sier hun.

Da setter du i gang og forteller henne hva andre foreldre gjør for barna sine. Om noen i klassen fra hjemplassen som fikk en halv million til bolig. Om kollegaen din som fikk barn og som hadde en mor som kom hjem til henne og vasket rundt hver uke i barnets første leveår. Om naboer som hun også kjenner som tok med barn og barnebarn til Hellas på 70-årsdagen. osv osv. Hver gang hun setter i gang og snakke om andre så gjør du det samme.

En annen sak er at det kanskje hadde vært bedre å kommunisere pr sms. Jeg hadde i hvert fall ikke hatt tålmodighet nok til veldig mange slike telefonsamtaler.

Anonymkode: 0a8ba...9c0

[AnonymBruker]

Føler med deg ts. Det er et slit.

Anonymkode: 314ba...c2f

[AnonymBruker]

Hvor gammel er din mor? Min mor er til tider veldig passiv agressiv. Uansett hva jeg sier får hun meg til og føle meg skikkelig dum. Hun pleier som regel og motsi meg i det meste på en veldig negativ måte. Hun er egentlig en snill dame men måten hun oppfører seg på er til tider veldig slitsomt. Hun er i 80 årene. Hun skal ha rett i alt, kan alt, vet alt. En ting er og vite mye men det er måten ting blir sagt på i en hissig tone. Hun hisser seg opp i ting hun slettes ikke har noe med. Jeg hjelper henne mye med ting hun ikke klarer selv lenger. Er en oppegående dame, men skjønner heller ikke at den belæring hun holder på meg gjør at folk trekker seg vekk. Har en hissig framtoning.

Vi prøver og se de positive tingene selv om det kanskje ikke er noe trøst så blir det faktisk ikke bedre med årene. Jeg har snakket med noen som jobber med eldre personer og sier det er ganske vanlig at eldre kan oppføre seg på en slik måte som din mor og min mor. For alt vi vet så kan vi bli sånn selv når alderen sniker seg innpå. 

Anonymkode: d32c9...2a9

[AnonymBruker]

Eneste måte å endre på dynamikken er at du slutter å være så tafatt. 

Fortel henne at hvis hun vil ha hjelp til noe må hun spørre pent. Si til henne lett anklagende, "Ja det sutret du om i fredag òg. Har du spurt noen om hjelp. Nei, så er det jo klart ingenting skjer!?" Når hun klager i ett vekk i telefonen så si, "Dette har jeg ikke tid til nå. Farvel." - og så fjern telefonen fra øret og sleng på røret. Eller "Dette gidder jeg ikke høre om igjen." - og sleng på røret. Kort sagt, la henne merke og føle at du fått nokk av henne og den uavlatelige sutringen. 

Anonymkode: e1243...8e7

[CorvusCorax]

Hun vet ikke hva andre barn gjør for foreldrene. Det er bare hennes egen oppfatning. Synes du bare skal kutte henne ut, jeg. Slik at hun muligens kan ta innover seg alt du gjør for henne, og slutte å ta deg forgitt. Det er ikke forgitt at man skal hjelpe foreldrene - det er foreldrene som skal hjelpe barna. Er hun et uhyggelig menneske så fortjener hun ikke den støtten og kjærligheten. Hvor gammel er hun? 

[AnonymBruker]

Ts her

Takk for tilbakemeldinger. Flere etterlyser alder, hun er i slutten av 70 årene. Har vel noen utfordringer, men er egentlig ganske så frisk.

Det er vanskelig å finne en balanse føler jeg. Men jeg gir jo ikke bare etter for henne, og det er derfor det lett blir gnisninger mellom oss. Noe jeg ikke ønsker, men det er vel neppe noen enkel løsning.
 

Anonymkode: 551c1...c65

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Ts her

Takk for tilbakemeldinger. Flere etterlyser alder, hun er i slutten av 70 årene. Har vel noen utfordringer, men er egentlig ganske så frisk.

Det er vanskelig å finne en balanse føler jeg. Men jeg gir jo ikke bare etter for henne, og det er derfor det lett blir gnisninger mellom oss. Noe jeg ikke ønsker, men det er vel neppe noen enkel løsning.
 

Anonymkode: 551c1...c65

Hvorfor har du kontakt med henne? 

Anonymkode: fbd0c...2c3

[Sophonax]

Hvis du fortsatt ønsker kontakt med henne, bør du sette henne på plass. 

[Gjest Lama_Drama]

Jeg ville bare hengt meg på klagesangen. «Ja, det er skrekkelig, helt forferdelig, forstå deg godt...». Så ønsker henne en god dag og lgt på.