Jeg tar alt med ungene, han bruker maks 30 min dagen, sur for at jeg ikke orker fest

[AnonymBruker]

Har alt av ansvar for begge barna og alt som gjelder de. I løpet av en dag har jeg maks 30 min alenetid. Kun alenetid om jeg må ordne noe barna ikke kan være med på, ellers henger de på meg konstant. Jeg får aldri sove en hel natt, mannen i huset hjelper ikke til med noe. Om jeg skal sove ut så må jeg selv ordne pass. 

Så da ordnet jeg meg det da. Tok kontakt, pakket og leverte alene for ikke en gang det ble han med på. Jeg forklarer han at jeg skal ha barnefri for å sove, slappe av, ha det stille, ha fri!

Så kommer jeg hjem og får beskjed om at vi får huset fullt av folk (2 par vi omgås). Så blir jeg rimelig sjokkert, han orket ikke være med å levere, men han orker "fest"?  Jeg tenker jaja, der gikk de  kvelden, da ble det ikke fri likevel, men så ble jeg så sint. 

Hadde han bidratt litt mer hver dag så hadde jeg tenkt at barnefri for å ha besøk av venner, hadde vært gull. Men her må jeg faktisk selv sette bort barna for å ikke gå helt i kjelleren. Han blir sur for at han må avlyse disse folka. Da sier jeg med kraftig stemme at ja, kanskje du nå lærer å hjelpe til litt mer da, så jeg ikke må sende de bort for å få ro. Jeg har faktisk ikke sovet mer enn maks 5t i strekk, 5 ganger på 6 måneder og siste gangen var i romjula! Ellers er jeg våken omtrent døgnet rundt, aldri sammenhengende søvn eller noe!

Mens han sover hele netter. Han sitter på sofaen å spiser og ser på TV, mens jeg må løpe inn til gråtende barn! Ikke en hel episode av en serie eller en hel film, kan jeg få i fred fordi at noe alltid må ordnes og du (han) sitter alltid på ræva. 

Så blir humøret mitt og kvelden ødelagt fordi han er sur for at han ikke kan ha besøk! 

Hvordan forklare dette på enklest mulig måte til han? Helst utenat vi krangler mer? Har fått sitte i fred nå, han svarer meg surt og kort. 

Anonymkode: 812d5...e25

[AnonymBruker]

Hvordan reagerer han når du ber han om å ta sin del? Er han sånn som blir sur for at du ikke skal orke kampen? 

Anonymkode: f5f92...f9a

[AnonymBruker]

Jeg hadde nok sakt det ganske enkelt, med store bokstaver, hadde trolig eksplodert for lenge siden.

Mannen min er litt av samme sorten, gir han raskt beskjed, med store bokstaver når begeret er fullt. Helt uaktuellt å ta alt alene.

Anonymkode: 254be...816

[malifika]

Hvorfor gidder du??? Du sier at enten så gjør du din del med barna eller så skilles vi for da får jeg fri 50%. 

[AnonymBruker]

Tror ikke jeg skal skrive hva jeg mener om dette  for jeg kjenner jeg blir forbanna på fyren på dine vegne.
 

Neste helg står han opp med de lørdag og har fullt ansvar mens du sover ut (natten og er hans ansvar). Dette må han nesten meste som et oppegående voksent menneske.

fortsett med klar tale, selv om det ikke virker å nå helt frem..

Anonymkode: 45d7d...26d

[AnonymBruker]

Foreslår at du drar på en «husmorferie» i noen dager så han innser hvor mye jobb det er. Tror mange menn (sikkert noen kvinner også) rett og slett ikke forstår hvor mye det innebærer å følge opp barna når de har «fått lov» til å slippe unna hele veien.

Funket hvertfall for meg. Reiste bort i nesten to uker da yngste var 3 år, og da jeg kom hjem var han helt utslitt stakkar,  og innrømte at han ikke hadde forstått og satt pris på hvor mye jeg gjorde i hjemmet og med barna. Var ikke slik at han magisk ble mer tilstedeværende, men diskusjoner rundt arbeidsfordeling ble plutselig mer rasjonelle fordi han innså hva som faktisk måtte gjøres og hva det krever av den som må gjøre det. Nå var min riktignok ikke så «ille» som din, så du må jo selvsagt vurdere det opp mot hvilken påvirkning det vil ha på barna, hvor gamle de er og om du stoler på at han vil stille opp og gjøre det som trengs når han må.

Anonymkode: b787f...497

[Gjest Peppis]

Dra bort et døgn og la han være alene med barna så kan han få se🤫

[Carrot]

Forklare? Her hadde jeg satt ned foten - dere er foreldre begge to, han har fått slippe unna - slutt å ta alt ansvar, fordel! Si at i morgen er det din tur til å levere, din tur å handle og hente og til å lage middag - og gjennomfør! 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Har alt av ansvar for begge barna og alt som gjelder de. I løpet av en dag har jeg maks 30 min alenetid. Kun alenetid om jeg må ordne noe barna ikke kan være med på, ellers henger de på meg konstant. Jeg får aldri sove en hel natt, mannen i huset hjelper ikke til med noe. Om jeg skal sove ut så må jeg selv ordne pass. 

Så da ordnet jeg meg det da. Tok kontakt, pakket og leverte alene for ikke en gang det ble han med på. Jeg forklarer han at jeg skal ha barnefri for å sove, slappe av, ha det stille, ha fri!

Så kommer jeg hjem og får beskjed om at vi får huset fullt av folk (2 par vi omgås). Så blir jeg rimelig sjokkert, han orket ikke være med å levere, men han orker "fest"?  Jeg tenker jaja, der gikk de  kvelden, da ble det ikke fri likevel, men så ble jeg så sint. 

Hadde han bidratt litt mer hver dag så hadde jeg tenkt at barnefri for å ha besøk av venner, hadde vært gull. Men her må jeg faktisk selv sette bort barna for å ikke gå helt i kjelleren. Han blir sur for at han må avlyse disse folka. Da sier jeg med kraftig stemme at ja, kanskje du nå lærer å hjelpe til litt mer da, så jeg ikke må sende de bort for å få ro. Jeg har faktisk ikke sovet mer enn maks 5t i strekk, 5 ganger på 6 måneder og siste gangen var i romjula! Ellers er jeg våken omtrent døgnet rundt, aldri sammenhengende søvn eller noe!

Mens han sover hele netter. Han sitter på sofaen å spiser og ser på TV, mens jeg må løpe inn til gråtende barn! Ikke en hel episode av en serie eller en hel film, kan jeg få i fred fordi at noe alltid må ordnes og du (han) sitter alltid på ræva. 

Så blir humøret mitt og kvelden ødelagt fordi han er sur for at han ikke kan ha besøk! 

Hvordan forklare dette på enklest mulig måte til han? Helst utenat vi krangler mer? Har fått sitte i fred nå, han svarer meg surt og kort. 

Anonymkode: 812d5...e25

At du gidder å være med han. Da er det bedre å være alene.

Anonymkode: 1f3b8...b72

[Sophonax]

Hvorfor fortsetter du å finne deg i denne oppførselen fra mannen din?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Hvordan reagerer han når du ber han om å ta sin del? Er han sånn som blir sur for at du ikke skal orke kampen? 

Anonymkode: f5f92...f9a

Han sier bare nei han nekter. 

Anonymkode: 812d5...e25

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Jeg hadde nok sakt det ganske enkelt, med store bokstaver, hadde trolig eksplodert for lenge siden.

Mannen min er litt av samme sorten, gir han raskt beskjed, med store bokstaver når begeret er fullt. Helt uaktuellt å ta alt alene.

Anonymkode: 254be...816

Jeg eksploderte nå og kjørte avgårde. Helt skjelven jeg. Han ga null forståelse og all skyld på meg. 

 

Peppis skrev (19 minutter siden):

Dra bort et døgn og la han være alene med barna så kan han få se🤫

Han kan finne på å rope til barna når han er sliten så jeg tør ikke. Da må de være et annet sted. 

 

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

At du gidder å være med han. Da er det bedre å være alene.

Anonymkode: 1f3b8...b72

Jeg tenker det samme. Sitter frysen i en bil i et kryss og lurer på hva jeg skal gjøre nå. 

Anonymkode: 812d5...e25

[AnonymBruker]

Tok også opp en annen ting med han.

Hvis jeg trenger å prate om noe jeg syns er vanskelig så ender det med at han trekker seg unna meg. Også bruker han det jeg sliter med mot meg i neste krangel. Det er ikke bestandig jeg orker å være sosial pga livet vi lever. Han vet nettopp det, jeg orker ikke fordi jeg aldri får sove ut. Så bruker han mot meg at jeg er folkesky. Jeg jobber i tillegg med mennesker og vi har besøk minst en gang i uken, så det stemmer jo ikke.. 

Anonymkode: 812d5...e25

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg eksploderte nå og kjørte avgårde. Helt skjelven jeg. Han ga null forståelse og all skyld på meg. 

 

Han kan finne på å rope til barna når han er sliten så jeg tør ikke. Da må de være et annet sted. 

 

Jeg tenker det samme. Sitter frysen i en bil i et kryss og lurer på hva jeg skal gjøre nå. 

Anonymkode: 812d5...e25

Har du noe familie/venner du kan dra til? Ikke dra hjem til han der. Eiger dere sammen, hvordan er boforholdet? Slik han svarer hadde jeg ikke giddet. Du har jo barna alene uansett så hvorfor få med en tenåringsgutt på lasset når du kan få det mye bedre uten!

Anonymkode: 45d7d...26d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Han sier bare nei han nekter. 

Anonymkode: 812d5...e25

Hadde kasta hele mannen ut når han har den holdningen! 
Da kan du faktisk, om du er heldig, får barnefri hver andre helg 😬

Anonymkode: 6cda4...b78

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Han sier bare nei han nekter. 

Anonymkode: 812d5...e25

Men jøsses for et sjarmtroll. Å han der tenner du på fremdeles? Bedre å være alenemor i slike tilfeller, da får du i det minste en mindre å dulle for. 

Anonymkode: f5f92...f9a

[AnonymBruker]

Han har vel sikkert ikke hatt pappaperm med noen av barna heller?

Si at nå er det nok, enten får han bidra eller så kan han pakke sakene sine og finne seg et annet sted å bo. 

Anonymkode: d1938...a15

[Tough cookie]

Du har 3 barn, ikke 2.

Du må sette hardt mot hardt hvis han skal begynne å oppføre seg som en partner og far.

Alternativet er å gå fra han!

[Mumsa]

Det er så forbanna mange tråder som dette her, jeg blir helt matt. Jeg syns synd på alle dere som har formert dere med så udugelige mannfolk. 

Han har null og niks respekt for deg. Dra fra han.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Foreslår at du drar på en «husmorferie» i noen dager så han innser hvor mye jobb det er. Tror mange menn (sikkert noen kvinner også) rett og slett ikke forstår hvor mye det innebærer å følge opp barna når de har «fått lov» til å slippe unna hele veien.

Funket hvertfall for meg. Reiste bort i nesten to uker da yngste var 3 år, og da jeg kom hjem var han helt utslitt stakkar,  og innrømte at han ikke hadde forstått og satt pris på hvor mye jeg gjorde i hjemmet og med barna. Var ikke slik at han magisk ble mer tilstedeværende, men diskusjoner rundt arbeidsfordeling ble plutselig mer rasjonelle fordi han innså hva som faktisk måtte gjøres og hva det krever av den som må gjøre det. Nå var min riktignok ikke så «ille» som din, så du må jo selvsagt vurdere det opp mot hvilken påvirkning det vil ha på barna, hvor gamle de er og om du stoler på at han vil stille opp og gjøre det som trengs når han må.

Anonymkode: b787f...497

God ide. 

Ikke å anbefale, men for meg hjalp det ingenting før jeg ble så syk at jeg ble sengeliggende over lengre tid. 

Anonymkode: c381a...7c8