AnonymBruker Skrevet 30. januar 2021 #1 Skrevet 30. januar 2021 Er i midten av 20 årene. Alltid vært veldig glad i barn. Har vært sammen med kjærsten min i over 1/2 år, nå skal jeg også flytte inn med han. Han har to barn 50% av tiden. Jeg kjenner jeg er mye nedfor og lei meg når jeg er sammen med dem, prøver og tror jeg klarer å skjule det, men er likevel ganske vondt. Jeg kjenner på en følelse av sjalusi, men ikke fordi han gir dem oppmerksomhet. Mer en sjalusi på det de tre har sammen. De kommer til han når de er lei seg, roper etter pappa, vil ha kos av pappa osv. Dette er jo egentlig veldig fint. Men jeg kjenner meg veldig utenfor og kjenner på en sterk lengsel etter å oppleve det samme. Vet jeg blir veldig stille og trekker meg litt unna. Setter meg litt unna i sofaen da barnet kommer å setter seg med pappaen sin. Jeg har ønsket meg barn hele livet, det ble også nevnt at jeg ønsket meg barn i starten av forholdet. Nå er jeg veldig redd for at han kanskje ikke vil ha flere barn. Synes det er litt vondt at han ikke spør meg.. Jeg har jo heller ikke spurt han, men det er mer en redsel på at han skal si nei. Han sa til den minste at han var lei av bæsjebleier. Sa også at han ikke hadde tid til å skaffe seg en hund til - som han ønsker seg.. Vi har aldri snakket noe spesifikt om det. Derfor tenker jeg at han ikke bare kan tro at jeg ikke vil ha barn. Tenker kanskje det er naturlig å tenke at en jente i midten av 20 årene vil ha barn en gang... Jeg blir bare så frustrert, lei meg og redd. Vet at jeg burde snakket om dette for lenge siden.. Vet ikke hvor jeg vil med dette. Måtte bare lufte tankene litt Anonymkode: 24249...2ca
AnonymBruker Skrevet 30. januar 2021 #2 Skrevet 30. januar 2021 Dette temaet er for viktig til at du kan "nevne" det. Dere må snakke gjennom det og avklare ønsker og forventninger, og avtale. Ungene har kjent deg i max 6 mnd. Gjør ting med dem, skap bånd til dem, så vil de henvende seg mer til deg også. Anonymkode: 8e865...baa 3
AnonymBruker Skrevet 30. januar 2021 #3 Skrevet 30. januar 2021 Etter 6 måneder er du nesten fremmede iforhold til en far de kjent hele livet sitt. Gi dem tid å gi deg selv tid til å bli kjent med dem å bli en del av familien. Hos oss nå etter 3år i samme hus så roper/kommer bonusungene like mye til meg som til far. Anonymkode: 34212...cb8 3
AnonymBruker Skrevet 30. januar 2021 #4 Skrevet 30. januar 2021 Altså, dere har bare vær sammen så kort. Om du lurer på noe så si det til han - NÅ. For ellers blir du sittende der om 2 år til å angre . Bedre spør om han ønsker seg flere barn senere nå enn senere. Anonymkode: 61bd8...29b 4
AnonymBruker Skrevet 30. januar 2021 #5 Skrevet 30. januar 2021 Vært sammen i bare 6 mnd, har ikke engang turt å snakke sammen om felles barn og framtidsplaner, du har åpenbart ikke fått noen sterk egen kontakt med barna hans, og likevel skal dere bo sammen hele gjengen... Høres ut som oppskriften på å få mine/dine/våre-familien til å funke bra Anonymkode: 324a2...7f8 7
Gjest Chroma Skrevet 30. januar 2021 #6 Skrevet 30. januar 2021 AnonymBruker skrev (6 minutter siden): Vært sammen i bare 6 mnd, har ikke engang turt å snakke sammen om felles barn og framtidsplaner, du har åpenbart ikke fått noen sterk egen kontakt med barna hans, og likevel skal dere bo sammen hele gjengen... Høres ut som oppskriften på å få mine/dine/våre-familien til å funke bra Anonymkode: 324a2...7f8 Helt enig. Dette høres ekstremt umodent og lite gjennomtenkt ut. Hva hvis du finner ut etter en stund at han ikke ønsker flere barn? Så flytter du ut og barna hans opplever enda et brudd?
AnonymBruker Skrevet 30. januar 2021 #7 Skrevet 30. januar 2021 Du kan da ikke finne på å flytte sammen med dem etter så kort tid, og når du attpå til kjenner det slik og dere ikke har snakket om noe av det viktigste? Vent!!! Anonymkode: 35293...a31 10
AnonymBruker Skrevet 30. januar 2021 #8 Skrevet 30. januar 2021 Man flytter jo ikke sammen med noen med den intensjonen om å dele livet sammen, og ikke avklarer slike ting på forhånd. Dere er så "ferske" som par at det er helt unaturlig for barna å føle en slik tilhørighet til deg. Dere har vært sammen i 6mnd og skal flytte sammen? Ideelt sett burde ikke barna vært introdusert for deg ennå, det høres ut til å gå altfor fort.. Du høres needy og sutrete ut, er du virkelig klar for å dele en mann med hans barn? Du vet at du aldri vil komme først? Anonymkode: 83c9f...ef6 4
AnonymBruker Skrevet 31. januar 2021 #9 Skrevet 31. januar 2021 Nei du flytter ikke sammen med noen før du har hatt den praten. Du er sjalu på barnas forhold til får som de har kjent hele livet. Hjelpes. Det kan ta mange år eller kanskje aldri at de vil få samme forhold til deg. Den følelsen du har nå skal du takle og legge fra deg. Klarer du ikke det burde du revurdere hele forholdet. Jeg er selv stemor der minste henger med på meg enn faren og største er pappajente. Det tok et år før de begynte å få en reaksjon til meg. Du er altfor umoden til å være i en sånn relasjon etter min mening. Anonymkode: e4ecc...b2a 2
Gjest BethD Skrevet 31. januar 2021 #10 Skrevet 31. januar 2021 Du kan ikke flytte sammen med noen uten å ha avklart dette. Dere må da snakke sammen om fremtiden?! Hva snakker dere om? Skjønner ikke helt. Da jeg ble sammen med samboer så skakket vi tidlig om hva vi ønsket utav forholdet og i fremtiden. Man må jo snakke om sånne ting!
AnonymBruker Skrevet 31. januar 2021 #11 Skrevet 31. januar 2021 Det dummeste du gjør er at du flytter sammen med ham. Du må først spørre om han vil ha flere barn, og når. Du må være tydelig på at du ønsker barn og når du ønsker at prøvingen skjer. Jeg hadde ikke klart å ha en mann med to barn fra før av. Hadde følt meg som gratis barnevakt,pluss at barna hadde oversett meg og løpt til faren hele tiden. Jeg hadde følt at barna også kom først hos kjæresten, og hadde følt meg tilsidesatt. Men det er nok meg.. Anonymkode: c8c78...0bb 2
AnonymBruker Skrevet 31. januar 2021 #12 Skrevet 31. januar 2021 Dette må du snakke med ham om før dere flytter sammen. Anonymkode: bda23...ee1
AnonymBruker Skrevet 31. januar 2021 #13 Skrevet 31. januar 2021 AnonymBruker skrev (25 minutter siden): Jeg hadde ikke klart å ha en mann med to barn fra før av. Hadde følt meg som gratis barnevakt,pluss at barna hadde oversett meg og løpt til faren hele tiden. Jeg hadde følt at barna også kom først hos kjæresten, og hadde følt meg tilsidesatt. Men det er nok meg.. Anonymkode: c8c78...0bb Ja det er nok deg.... 😄 Men det er jo veldig bra at du ser det selv, for det hadde neppe blitt noe lykkelig samliv. (og selv om det er av andre grunner enn dine, så ventet jeg til barna var i slutten av tenårene med å etablere meg på nytt). Anonymkode: d1422...687 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå