Har et helvete med min ex kone

[Gjest Per]

Noen spørsmål.

har et helvete med min ex kone. jeg har prøvd alt og da mener jeg alt så vi kan få leve livet vidre vær for oss, ( det er hun som vil dette og hun var utro) men jeg har aldri forstått meg på hennes oppførsel, uansett hva jeg gjør eller ikke gjør så er det ikke bra nokk. men jeg fikk en forklaring til familieterapauten jeg bruker. det er dette jeg vil ha litt hjelp til å høre om det er noen av dere som har opp levd noe av det samme.

Som sakt så har det vært et helvete å forstå meg på henne, hun sier at hun ikke føler at hun har vært utro og alt hun gjør etter min mening ikke stemmer med sunn fornuft. har ikke nektet henne å dra eller å ha barna eller noe som helst. familie terapauten sa til meg at det virket som hun har blitt bedratt/såret eller noe i den duren, da mente terapauten min at da gjorde hun mye uforklare ting men at det virket som at hun syntes det hva logisk for henne,som å gjøre hevn med å være utro. blant annet at hun ikke føler at hun har vært utro og det jeg sier gjør blir feil for henne, en annen ting er at hun vil ha barna, her presset gjennom mere omsorg og jeg godtar men det blir feil dette og, da kommer hun med barna for hun skal og sier at nå kan barna bli hos meg. terapauten min sier også at den dagen hun klarer å innrømme for seg selv hva hun har gjort så blir det en annen tone på henne, (det virker på meg at hun lever et eget liv oppi hodet og det terapauten sier kan stemme etter min mening!!!)

jeg gleder meg til hun lander/innrømmer det for seg selv, fordi da kan jeg få det bedre og ikke minst barna.........

Er det noen som har opplevd noe sånn som kan prøve å beskriv hva dere tenkte på. jeg føler at jeg ikke har gjort noe som skulle tyde på at jeg har gjort noe galt i denne prosessen. PS: er det noen måte jeg kan fremskynne at hun skal forstå hva hun har gjort?

[Gjest skjønte ikke helt]

Hvorfor skal hun forstå hva hun har gjort? Dere er skilt, du trenger ikke ha mer med henne å gjøre utenom det som gjelder barna.

[Gjest Gjest]

Det er veldig vanskelig å mene noe, uten å kjenne dere og mer av situasjonen dere har vært i/er i. Var jeg deg, ville jeg hørt på terapeuten, hun/han har sikkert dannet seg et bredere bilde av situasjonen, har masse erfaring og dermed bedre grunnlag for å mene noe.

Kan likevel si, ut fra det lille som du beskriver, at det virker som om ex-kona di er bitter på en måte, og prøver å rettferdiggjøre at hun var utro. Hun vil ikke innrømme at hun har gjort noe galt, men jeg er ganske sikker på at hun likevel vet det. Kanskje hun har gått i vranglås, hun vet ikke hva hun vil, og i stedet for å samarbeide med deg, er hun bare sint, bitter og vanskelig. Hun ville kanskje heller ikke at det skulle gå slik. Hvordan var samlivet deres før hun var utro? Hadde forholdet skrantet lenge? Sier ikke at et skrantende forhold rettferdiggjør det å være utro, men kanskje var hun i ferd med å bli likeglad og egentlig ønsket seg ut av forholdet? Følte at hun ikke satte så mye på spill? Ikke vet jeg. Du må nesten skrive litt mer om forholdet deres. Terapeuten sa at hun virket bedratt/såret - var hun fornøyd med deg, din innsats og forholdet deres før problemene begynte? Hatt problemer lenge? Når var bruddet?

Hva du kan gjøre? Være saklig og ikke la deg provosere dersom hun hakker på deg. Konsentrere deg om å være en god pappa, tenke på at det er barna som er det viktigste i alt dette. Stort mer er det vanskelig å si. Du kan jo selvfølgelig forsøke å få til en dialog med henne, dersom du føler dere har mye usnakket, men det kan jo høres ut som om det blir opp til henne om det skjer eller ikke. Lykke til!

[Gjest per]

Det hva mange gode ord..........

Kan jo si litt om forholdet. jeg mener at vi hadde det helt topp og at ingen ting skulle vise seg at dette skulle komme, ikke har vi hatt noen som helst alvorlige krangler heller, hun har ikke sagt noe som helst om at det var noe galt heller, høres sikkert dumt ut men det var sånn. Terapauten mente at hun hva blitt bedratt/svikta eller noe sånt av meg men jeg klarer ikke å se hva det skulle være men at det er noe er sikkert pågrund av det hun gjør NÅ, vi er ikke skilt enda og vi har ikke klart å få til en fordeling om barna heller, egentlig ingen ting har vi fått til. Jeg har jo forstått at hun ikke kommer tilbake vis det er noen som tror det, jeg vil ikke ha henne tilbake pågrund av alt hun har gjort mot meg og barna i denne tiden etter bruddet. bruddet kom for over 6 mnd siden. da synes jeg at hun skulle ha fått det bedre med seg selv eller? uansett hva jeg gjør så er det ikke bra nokk, kommer jeg henne i forkjøpet med ting jeg vet at hun vil så er det galt det også.

Selfølgelig forstår hun at hun har vært utro, men hun bruker ikke dette som unskylding for at hun dro, men terapauten mente at det var sånn det brukte å bli når noen som har blitt badratt/svikta så brukte dem det ikke som skylden på sånne ting, det var hevnen hun skulle ha. men at hun ikke hadde akseptert det for seg selv og når dette kom å det kom det til å gjør før eller senere da får hun seg en skikkelig knekk om hun har det aldeles så fint "Men den kom"

Det jeg vil med henne nå er at vi kan få til et bedre sammarbeid med barna, sånn som det er i da er det verken bra for meg eller barna, hun henter mye klær/leker og div ting til barna men tror dere at jeg får noe tilbake? nei hun mener sikkert at jeg skal gå å kjøpe nytt, men det har jo ikke jeg råd til (noe blir det selfølgeligt)

Jeg sitter bare å venter på at jeg skal opp i retten så får jeg håpe at det kommer noe fornuftig ut av dette. så får vi det rettmesigt.

"Å til skjønte ikke helt" det er jo et bedre sammarbeid med barna jeg vil ha, og at hun kan oppføre seg ok mot meg, terapauten mente når hun kunne akseptere dette hun har gjort så ble det en annen tone på henne, at hun murlig så hvordan hun holder på...........

[Gjest Ananas]

Jeg har skumlest litt og har ikke helt forutsetninger til å forstå hva dere strever med.

Når du er opptatt av å få innrømmelser fra henne, så tenker jeg at du kansje er usikker på hva du kan ha gjort galt, og ønsker å bli fritatt ansvar og skyld.

[Gjest per]

Til ananas.

du skriver: Når du er opptatt av å få innrømmelser fra henne, så tenker jeg at du kansje er usikker på hva du kan ha gjort galt, og ønsker å bli fritatt ansvar og skyld.

Jeg ønsker ikke å bli fritatt fra noe som helst det jeg spørr om det er noen som har hatt det på samme måten som henne å kan få litt info når henne er sånn mot meg og barna............... men jeg kan jo spørre på en annen måte. Er det noen som har blitt sveket og dermed "gjort" hevn og vært utro og ikke følt at dere har vært det? laget et helvete med den persjonen dere var sammen med og kommet til fornuft etter en tid, hva tenkte dere da dere "landet" for å si det på denne måten.

jeg har heller ikke tenkt å få henne tilbake, det jeg vil er å få til et bra sammarbeid om barna, synes du ikke at jeg kan forlange det? og at hun fordufter fra livet mitt (vi har jo barn og da må jo jeg ha kontakt med henne og det er akkurat det lille jeg vil ha henne i livet mitt) Hun står jo fritt til å gjøre hva hun vil men det betyr vel ikke at jeg skal godta alt fra henne eller?

[Gjest SumoBryter]

Hvorfor syns du hun skal komme til fornuft.

Jeg må si jeg ikke helt forstår hva du mener, men er enig med Ananas i at det hørtes ut som du selv ikke vil ta noe skyld, og at det bare er hun som er rar.

For meg hørtes det ut som hun er bitter og sint, kanskje hun føler hun har gjort for mye for deg og ikke fått noe særlig igjen for det og dermed kastet bort mye tid og følelser på ingenting, ikke vet jeg, du forklarer situasjonen litt tåkete.

Men selvsagt kan det jo være at hun er bare rar også, men da må en profesjonell person avgjøre det, vi vet jo kun om henne at du syns hun er rar.

[Gjest Til SumoBryter]

Hei no vet jo ikke jeg hvor gammel du er men jeg kan tenke meg at du ikke er så gammel................... et pr spørsmål til deg..........skal ei dame/jente få lov til å ikke å forklare seg hvorfor hun drar? skal jeg godta at hun lager et helvete for meg når det er henne som drar? hun vil samtidig som hun er dratt så plager hun meg med å låser seg inn i huset og roter i mine saker, lager et helvete om barna, bruker barna mot meg, skal ikke jeg få ha mitt liv i fred? som sagt hun lager et helvete om alt, å da mener du at det er bare for meg la henne holde på sånn?

har mann ikke rett til privat liv etter at hun dro?

[Gjest SumoBryter]

Jeg sa jo at det var en mulighet for at hun er rar. Men forklar meg hvordan skal man ut i fra det du skriver kunne si hverken det ene eller det andre.

Som sagt har vi en påstand fra deg om at hun er rar, greit nok.

Men jeg føler det må finnes noe du ikke vil innrømme overfor deg selv eller ikke ser rett og slett.

Og hvis det ikke er sant, Ja, kanskje er hun rar da? Hvem vet.

Merkelig at du begynner din innlegg med en forsøk på å fornærme meg? Hvis du bare vil ha råd fra de over 40 så må du jo si i fra på forhånd kjære deg.

Hvis det er så ille som det, så flytt, skift lås???

Hvis dama lider av psykiske problemer så kan hun bare hjelpes av profesjonelle....

Jeg ser kun to alternativer her. Enten er hun bitter og sur og hevngjerrig for noe DU har gjort eller så lider hun av psykiske problemer, fordi vanlige mennesker reagerer ikke med sinne uten grunn???

Merkelig...

Endret 17. august 2005 av SumoBryter

[Lestat]

Jeg ville latt henne rase fra seg uten å gjøre/si noe som helst. Det virker som enkelte mennesker har noen veldig rare forklaringsmodeller i stressede situasjoner. Det eneste som skjer hvis du begynner å "kjempe mot" er at hun får vann på mølla og kan slå seg til ro med at "joda, du er en drittsekk", og hun kan frikjenne seg selv. Jeg tror det er nettopp det hun er på leting etter nå. En eller annen utvei for å beholde livsløgnen om at hun er perfekt. Jeg ville ikke gitt henne en slik utvei, siden det implistt (i hennes hode) vil si at det hele din feil

og hvem vet hva hun da vil si til barna osv...

[Gjest Til SumoBryter]

Det var ikke meningen å fornærme deg.......beklager vis du forstod det sånn...

Jeg lurte bare på om det hva noen andre som har opplevd noe av samme slaget, å kunne fortelle meg om det.

[Gjest per]

tror jeg skal prøve å skak hun litt!!

[Gjest Gjest_Petter_*]

Det viser vel at hun ikke er til å begripe for oss vanlige dødelige, kanskje ikke psykologer eller terapeuter heller forstår bæret. Forlanger hun ikke vel mye, er det fornuft i det hun sier? Hun er nok bare feminint forvirra å skrudd i hode, på godt norsk: Ødelagt, repperasjon umuligt/ulønsomt, kondemner og resirkuler.

Tid for å skifte, damer er som biler de bør skiftest før de blir upålitelige, og svikter når de virkelig trengs.

Så merker en ulyder, startvansker, økende driftsutgifter, eller merkelig adferd, er det på tide å skifte.

Gjerne til en nyere og mer miljøvennlig modell:-)

[diddi]

Det kan jo være at hun er så forbanna og fortvila at alt dette du gjør/ikke gjør for å blidgjøre henne/rettferdiggjøre deg selv bare gjør henne enda mere frustrert/sinna. Jeg tenker da på at du skriver at du ikke hindrer henne i noe, du har ikke forlangt at hun skulle ha barna, du kommer henne i forkjøpet med forsla om ting du vet at hun ønsker osv. Hun ønsker kanskje en konflikt, og at hun da kan forvare sin egen oppførsel med det. Men så lenge det ikke blir en konflikt, og du utad fremstår som den som er snill og forståelsesfull osv (kremmann), så føler hun seg enda mer jævlig, forbanna osv.

Det minner meg litt om krangling med søsteren min da vi ar små: den beste effekten oppnådde jeg da jeg bare snakket rolig og smilte. Da ble hun enda mer forbanna, og tilta fullstendig.

Men jeg har også opplevd det fra den siden at jeg følte at det jeg sa og gjorde var rett. Men han ordla seg slik at alt han sa var riktig, og at det jeg sa var feil. Det strittet helt imot inni meg, og jeg hørte jo at det høres logisk ut fra hans munn, men det var likevel ikke riktig for meg. Når man blir så frustrert og ikke snakker på samme nett, så blir det bare enda verre. Jeg kjenner følelsen av å ønske å lage et hælvete for den andre (irritere ved å stikke innom og rote rundt osv.). Rett og slett for å oppnå en reaksjon, få den andre til å sprekke, få ham til å vise at han også er en furie. Til slutt ville det hele nok endt med at jeg knakk sammen og hylgrein, han var forbanna men mildnet. Noen innrømmelser ville nok aldri kommet, men man kunne komme videre. For glansbildet var sprukket.

Og 6 mnd er ikke lang nok tid til å fjerne en slik frustrasjon.

Kanksje bør du unngå en konfrontasjon, eller kanskje ikke. Det kan ikke jeg svare på. Men før du skulle gå inn i det, så bør du tenke nøye på om det kunne være slik at du har noen riper i lakken som det kanskje er på tide å innrømme. Jeg mener da ting hun kanskje opplever at du glatter over og at du fremstår som feilfri, mens hun nå er det store syndebukken.

Utroskapen trenger ikke å bety noe som helst for henne, og derfor så bagatelliserer hun det også. (Er ikke det en velkjent metode blant menn??) Eller så er det kanskje slik at hun ønsket hevn fordi hun var så fortvilt, men så smakte ikke hevnen noe særlig. Det var enda mer vondt for henne. Hun følte at du "har tvunget henne til det"/det var forventet, og at det ikke passer for henne. Det var ikke slik hun ville ha det. Også må hun hevne mer og mer og mer osv.

Det at barna blir trukket inn skal ikke godtas. Og nettopp derfor bør det kanskje tas en konfrontasjon, når de ikke er tilstede.

Jeg vet ikke om hun vil "ta til vettet". Jeg sier bare at jeg muligens forstår de indre frustrasjonen, som kan medføre "rare" handlinger. (litt som trassbarn; de raser helt til verden faller sammen rundt dem.)

Men i hennes hode er det logisk; hun har ikke fått sin hevn. Hun har ikke klart å såre deg like mye som hun selv ble såret. Og i tillegg så fremstår alt nå som at dette er hennes feil alt sammen. Du blir bare irritert. Du blir ikke lei deg, fortvila. Din verden raser ikke sammen. Du snakker om at hun skal innrømme utroskap og ta på seg skylden for bruddet. Du snakker om rettssak. Du snakker om barnas beste. Mens hun er i et totalt følelsesmessig kaos.

(Jeg vet ikke om det var noe sammeheng i dette, eller om noe av dette stemer. Jeg bare prøver å forklare det vridde kvinnesinnet. )

[Gjest per]

Hei diddi.

Det var mange gode ord takker for at du giddet å lese og samt skrive litt. Det jeg mente om utroskapet er at hun vil ikke innrømme over for seg selv hva hun har gjort, hun skal slippe å si at det var derfor hun forlot, men jeg forstår jo at det må jo ligge noe bak dette, men hun vil jo ikke si noe til meg om dette, det er sikkert noe hun synes har manglet hos meg. det er ikke jeg som vil at vi skal ha dette opp i retten det er det hun som vil og det er det som hun har truet med fra første stund, og jeg sitter bare å venter på brevet som sier datoen, etter hennes advokat skulle dette vært i begynnelsen august.

Det eneste jeg ønsker skal skje er at vi kan bli enige om barna, og at hun lar mag leve mitt liv. jeg har latt henne være siden hun flyttet "ingen tlfer og jeg har ikke prøvd å få henne tilbake, jeg ligger jo ikke flat for henne, jeg har jo forstått at jeg må godta ting som jeg ikke synes er greit å godta men jeg gjør det for det. men jeg synes at hun kunne bruke litt sunn fornuft eller?

[Gjest Gjest]

Det kan jo hende at hun ikke føler hun har vært utro fordi hun ikke har følelser for deg lenger.

Slik følte hvertfall jeg det da jeg var "utro" mot han jeg var gift med. Jeg hadde ikke dårlig samvittighet for jeg var ikke glad i ham lenger. Hadde ingen følelser, og følte ærlig talt ikke at jeg hadde vært utro. Det føler jeg ikke den dag i dag heller.

[Gjest per]

kom det bare plums på deg da? eller kranglet dere? eller hva var galt?

[Gjest Gjest]

Nei, det kom ikke plums på meg. Jeg hadde forsøkt i lenger tid å få ting til å fungere. Han ville tydeligvis ikke høre på det øret. Jeg trodde det skulle være slik, helt til jeg kom i kontakt med noen som fortalte meg hvordan ting _kunne_ være.

Selv da jeg fortalte ham at jeg ville flytte fra ham, skjønte han ikke hvorfor. Akkurat som deg (hvis du er trådstarter). Han mente på at dette kom helt bardus på ham, og at jeg ikke hadde prøvd å få ting til å fungere. Men jeg hadde skrevet brev og dikt og sagt det direkte til ham, jeg hadde grått og prøvd alt.

Til slutt ble følelsene mine helt borte, og jeg søkte kjærlighet og nærhet og SEX andre steder. Da jeg kom hjem etter første gangen, oppdaget jeg til min forbauselse at jeg ikke hadde det spor dårlig samvittighet. Da visste jeg at alt var over. Men prøvde noen måneder til likevel. Til slutt innså jeg 100% at det ikke gikk lenger og sa fra til ham. Da var jeg gått fullstendig tom for følelser og hadde ikke delt seng med ham på nesten et halvt år.

[Gjest Gjest]

Nei, vi kranglet ikke. Jeg er ikke en kranglete type..

Det som var galt blir for personlig å komme inn på, men han var ikke fysisk eller psykisk fæl mot meg.

[Gjest per]

hei igjen.

jeg prøver ikke å si at det ikke er noe feil med meg, men jeg fikk faktisk ikke et forvarsel eller noe som tydet på at dette kom, du sier at du ikke hadde sex med han, da kan jeg si at vi hadde ofte sex og siste gangen var kvelden før hun byttet seng hm. så dette kom som ei bombe. hun har heller ikke sagt hva det kunne være heller men noe må jo det ha vært, men hun oppfører seg som om det er jeg som har gjort dette mot henne, det er derfor jeg spør på denne siden for å høre hva andre personer vil si, for meg er dette hun gjør i etter tiden som er uforklarlig for meg men jeg har jo fått en del svar som er gode. så jeg takker for at dere svarer meg....