Hjelp! Mannen ønsker plutselig abort

[AnonymBruker]

Jeg har havnet i et forferdelig dilemma og jeg er så fortvilet!  Mannen min og jeg var enige om å starte prøvingen på nummer 2 og til begges overraskelse satt det på første forsøk. Men med én gang jeg fikk positiv test så sier han at han ikke ønsker barn nummer 2 allikevel og nå vil han at jeg skal ta abort.

Jeg elsker å være mamma og dette er en ønsket graviditet for meg, men jeg tror ikke jeg kan klare å gjennomføre en graviditet med en mann som ikke ønsker barnet. Jeg føler meg derfor tvunget til å ta abort og jeg føler meg så lurt og sviktet av mannen min!   Jeg vet ikke egentlig hva jeg vil med dette innlegget, jeg er bare så fortvilet og føler ikke at jeg kan snakke med noen annen om dette heller.. Er det noen andre som har vært i samme situasjon? Hvordan gikk det med dere? 

Anonymkode: 8a6f2...2cb

[AnonymBruker]

Ikke helt samme situasjon, men jeg ble gravid uheldig med en eks. Han presset meg til abort...var fortsatt sammen å han sa hvis det skjer igjen så beholder vi...gikk noen måneder å jammen ble jeg uheldig gravid igjen. Han presset meg til abort igjen, jeg gjorde det men dumpa han etterpå ...den dag id ag angrer jeg ikke på noen ting da jeg har en fantastisk samboer og venter barn.

men mitt råd er å uansett å ta valget selv, å tenkt deg godt om om du egentlig vil være sammen med en person som han.

Anonymkode: f1712...19e

[AnonymBruker]

Behold barnet. Det er et ønsket barn og du vil for alltid angre og lure på hva som kunne vært. Jeg hadde forøvrig aldri klart å tilgi hans svik, behold barnet også får han stå i det, enten alene eller med deg. 

Anonymkode: 2adc0...00d

[AnonymBruker]

Ikke faen om jeg hadde tatt abort. Hadde heller kvittet meg med mannen om han ikke endret mening. Noen tror at det «bare er å ta abort» uten å tenke på de psykiske påkjenningene dette har for kvinnen. Han var med på å starte prøving, da får han ta ansvar for at det nå blir en baby til. 

Anonymkode: 275dd...220

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ikke helt samme situasjon, men jeg ble gravid uheldig med en eks. Han presset meg til abort...var fortsatt sammen å han sa hvis det skjer igjen så beholder vi...gikk noen måneder å jammen ble jeg uheldig gravid igjen. Han presset meg til abort igjen, jeg gjorde det men dumpa han etterpå ...den dag id ag angrer jeg ikke på noen ting da jeg har en fantastisk samboer og venter barn.

men mitt råd er å uansett å ta valget selv, å tenkt deg godt om om du egentlig vil være sammen med en person som han.

Anonymkode: f1712...19e

Det må ha vært en fryktelig situasjon for deg å gå gjennom det to ganger! Godt han er en eks nå og godt å høre at det ordnet seg for deg nå med ny samboer og barn på vei ❤️ Jeg synes det er så vanskelig fordi vi allerede har et lite barn sammen og det å gå gjennom en graviditet uten noen støtte og med en som ikke ønsker barnet fremstår for meg som umulig. Samtidig ønsker jeg jo ikke abort og føler meg så låst i en helt håpløs situasjon... Og synes det er så vanskelig at han har satt meg i en sånn situasjon, jeg føler meg nesten litt lurt av han. 

Anonymkode: 8a6f2...2cb

[Gjest Blondie65]

Jeg er for fri abort og jeg er for at den skal være selvbestemt i tråd med regelverket vi har i Norge i dag.

Men når man er enig om å få barn da har man tatt et valg. Det er særdeles ufint å gå tilbake på dette valget etter at du er blitt gravid, så jeg hadde sagt til denne mannen at det blir et barn av dette, i tråd med det som var planen dere begge to hadde. Hører du et ord om abort igjen så blir det det - men da er det forholdet deres som blir abortert.

Jeg mener at en diskusjon om man skal ha barn eller ikke bør foregå før man blir gravid og når man da blir planlagt gravid så er toget gått for ombestemmelse.

[AnonymBruker]

Vil på det sterkeste fraråde deg å ta abort mot eget ønske. Abort er kvinners valg, ikke noe menn bestiller av kvinner. Det at en mann ber kvinner om å ta abort i stedet for å ta ansvar vitner og om en enorm hensynsløshet og manglende evne til konsekvenstenkning. Når dere bevist har blitt gravide, der han nå angrer er det særlig psykt. Forventer han seriøst at du skal greie å se på deres barn uten å tenke på at ungen kunne hatt en søster eller bror i ettertid? Syns du burde be din mann om å dra til helvete..

Anonymkode: a070f...b63

[AnonymBruker]

Hadde beholdt hvis det er et ønsket barn og du tror du takler evt alenemortilværelse. Da har førstemann et biologisk helsøsken, og du slipper å stresse med finne en mann for å få et søsken til eldstemann. 

Du må kjenne på hva du prioriterer mest her. Hvis det er barn nr 2 hadde jeg kjørt på og regnet det som en bonus hvis mannen ble. Bruk mot han at dere var sammen om dette, og det er ikke sjans i havet at du tar abort nå. Det er ikke som å returnere en bukse man angrer på....

Stol på deg selv og gjør det som er viktigst for deg. Du har ikke lurt noen, det er han som svikter.

Anonymkode: 7cd17...c15

[Gjest loveli]

Hvordan er dette mulig!?

Jeg hadde slitt enormt med å stole på mannen igjen. Tror ikke jeg hadde klart det faktisk, for sviket er så stort i tillegg.

For meg hadde det bare vært to muligheter her;

- bli alenemamma til étt barn.

- bli alenemamma til to barn.

I ditt tilfelle hadde jeg valgt å bli alenemamma til to barn. Å få et biologisk helsøsken betyr mye, også aldersforskjellen mellom barna. Skal du få deg ny mann og barn med han så går det fort noen år før neste barn kommer.

Endret 30. januar 2021 av loveli

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Jeg har havnet i et forferdelig dilemma og jeg er så fortvilet!  Mannen min og jeg var enige om å starte prøvingen på nummer 2 og til begges overraskelse satt det på første forsøk. Men med én gang jeg fikk positiv test så sier han at han ikke ønsker barn nummer 2 allikevel og nå vil han at jeg skal ta abort.

Jeg elsker å være mamma og dette er en ønsket graviditet for meg, men jeg tror ikke jeg kan klare å gjennomføre en graviditet med en mann som ikke ønsker barnet. Jeg føler meg derfor tvunget til å ta abort og jeg føler meg så lurt og sviktet av mannen min!   Jeg vet ikke egentlig hva jeg vil med dette innlegget, jeg er bare så fortvilet og føler ikke at jeg kan snakke med noen annen om dette heller.. Er det noen andre som har vært i samme situasjon? Hvordan gikk det med dere? 

Anonymkode: 8a6f2...2cb

Du gjør som du føler for uavhengig av hva andre sier. Men ta stilling til om du er villig til å oppdra barnet alene om det skulle skje. 

Anonymkode: 6caa4...e42

[AnonymBruker]

Jeg ville beholdt barnet og kvittet meg med mannen. Mye mer glede, lykke og underholdning i et barn enn i en mann.

Men, spøk til side. Klarer han å uttrykke hva som gjør at han plutselig angrer nå? Jeg ville ikke tatt abort om det var et ønsket barn, som dere har vært enige om å lage. Men jeg ville vurdert om jeg skulle beholdt mannen. Om han ikke selv ser situasjonen han setter deg i her, og er i stand til å reflektere rundt det så ville jeg vært skeptisk.

Anonymkode: 72eeb...a2d

[AnonymBruker]

Tusen takk for alle svar! Jeg føler meg så sviktet og lurt av at han nå plutselig sier at han ikke ønsker barn allikevel, og den reaksjonen kom med én gang den positive testen kom, noe som får meg til å tenke at han aldri egentlig ønsket seg et barn nummer to og jeg fatter ikke hvorfor han sa ja til å prøve i det hele tatt. Det første han sa var at han følte han måtte gå med på det fordi ellers ville jeg bære nag til han hele livet, noe som er tull, jeg mener man må respektere den som ikke ønsker seg flere barn og hadde han sagt nei til å prøve hadde jeg respektert det. Men det at han nå vil at jeg skal ta abort er derimot noe jeg vil bære nag til han for! At han har satt meg i en slik situasjon. 
 

Jeg har stor respekt og beundring for kvinner som klarer å gå gjennom en graviditet og fødsel uten å ha en partner som støtter seg, men jeg tror ikke jeg er sterk nok til det.. Det hører meg til historien at jeg ble dårlig etter sist fødsel, jeg fikk en fødselsdepresjon og det var 3-4 tøffe måneder for oss alle. Jeg hadde et nært familiemedlem som ble alvorlig syk og døde i perioden jeg gikk gravid og jeg tror det utløste fødselsdepresjon hos meg. Så vi er nok begge litt engstelig for at det skal skje igjen selv om jeg ikke tror det fordi det var så spesielle omstendigheter sist. Men dersom jeg må gå gjennom graviditeten uten noen støtte er jeg redd det kan skje igjen.. 
 

Ts. 

Anonymkode: 8a6f2...2cb

[AnonymBruker]

loveli skrev (7 minutter siden):

Hvordan er dette mulig!?

Jeg hadde slitt enormt med å stole på mannen igjen. Tror ikke jeg hadde klart det faktisk, for sviket er så stort i tillegg.

For meg hadde det bare vært to muligheter her;

- bli alenemamma til étt barn.

- bli alenemamma til to barn.

I ditt tilfelle hadde jeg valgt å bli alenemamma til to barn. Å få et biologisk helsøsken betyr mye, også aldersforskjellen mellom barna. Skal du få deg ny mann og barn med han så går det fort noen år før neste barn kommer.

Jeg forstår ingenting selv heller og føler meg så sviktet og alene og føler at jeg ikke kjenner mannen jeg har levd med i 12 år. Jeg er 35 år, så noen flere barn kommer det antagelig ikke å bli for meg hvis jeg ikke beholder dette barnet. 
 

Ts. 

Anonymkode: 8a6f2...2cb

[SoWhat?]

Klarer du noen gang å tilgi mannen din hvis du tar abort? Dette sviket syns jeg må være vanskelig å leve med hvis han ikke bare fikk panikk, og så ombestemmer seg. Og ber om tilgivelse. Jeg skjønner ikke hvordan forholdet deres ellers skal overleve?  

Det er greit å ombestemme seg på mange ting. Men kan tilgi mye. Men dette er bare utrolig stygt og hensynsløst av han. 

[Gjest Lama_Drama]

Jeg hadde vist han fingern. Man leker ikke med liv.

[AnonymBruker]

Huff, jeg hadde nok ikke klart å se på mannen på samme måte igjen. Dere planla dette sammen, også går det som planlagt og da forventer han at du skal gå gjennom noe som er fysisk og psykisk vanskelig, og sannsynligvis kommer til å plage deg resten av livet om han får det som han vil?

Det hadde endret synet mitt på ham fordi han tar så lett på noe så stort, og han tror han bare kan endre mening som om han bestemmer seg for å bytte sokker i siste liten. Veldig useriøst, umodent og usexy.

Anonymkode: 4eca4...234

[Gjest byråkrati]

Om han ikke egentlig ønsket barnet og håpte at du ikke skulle bli gravid, så er det en type svik som ville vært dealbreaker for meg. Hadde beholdt og gått fra mannen. Hadde ikke klart å stole på at han var ærlig om hva han faktisk tenkte og følte lenger. Noen handlinger ødelegger all tillit for alltid

[AnonymBruker]

Dette forholdet er dødsdømt. Så spørsmålet er bare om du vil være alene med ett eller to barn. Jeg ville gått for to, når du er 35.

Anonymkode: d6cd9...715

[Maggi2]

Du kommer til å klare deg fint alene! Man blir fort vant til den nye hverdagen, og etterhvert vil ungene kunne underholde hverandre. Angeren over å ha tatt en abort du ikke ønsket kan like gjerne utløse en depresjon, så du kan ikke sikre deg mot det uansett. Har du ikke familie å støtte deg på? 

[AnonymBruker]

Her ville jeg vært tydelig på at han sa ja til å prøve og da må han stå i det. Får dere til å prate åpent om det, eller går en av dere i forsvar eller avviser den andre? Om du ikke klarer tanken på å gå gjennom graviditet og tiden etter alene, er en mulighet å sette en sluttdato for deg selv x antall måneder etter fødselen. Så flytter du ut. Jeg hadde aldri klart å stole på ham igjen.

Anonymkode: c4caf...197