Hvor mye "er det lov å hjelpe" et sykt barn da? Inspirert av Hjalp min syke datter

[AnonymBruker]

Jeg har et barn som ble kronisk syk på ungdomsskolen. Flere, lange sykehusopphold, vonde undersøkelser. Det tok likevel lang tid før søsknene forstod alvoret. Husker spesielt en gang da den eldste klaget over at yngstemann ble kjørt på skolen, selv om vi bor i fin gåavstand. Etter hvert ble ikke dette et problem lengre, da vi fikk stygge forverringer.

Nå står vi her med en ungdom som virkelig har stå-på vilje, og som ikke får gjennomført vidaregående. Livet består at sykehus, minst en runde i måneden, og å sove dobbelt så mye som alle andre. I tillegg har denne ungdommen utfordringer som gjør det umulig å bo i gamle hus/ leiligheter. Alt må være universelt.

Men. Er det greit å kjøpe litt mer digitalt utstyr, til barnet som falt ut av alle aktiviteter og idretter? (De andre satset hardt på idrett, som kostet mye en periode). Er det greit å betale for legehjelp i det private? For å få mindre smerter, holde tilbake sykdommen. Er det greit å gi litt hjelp i starten, når barnet skal finne bolig? De andre har jo fått hjelp til å finne sommerjobb og sertifikat. Både på sykkel og bil. Den syke vil aldri kunne kjøre dette. 

Hva tenker dere som har så sterke meninger?

Anonymkode: f302e...0d1

[AnonymBruker]

Ingen?

Anonymkode: f302e...0d1

[Jif]

Jo, det må da være greit. 

[AnonymBruker]

Jeg syns det er greit. De andre barna burde forstå det men er jo ikke sikkert de gjør det heller og syns det er urettferdig. Men slik er det bare. 

Anonymkode: f4bcd...cb8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg syns det er greit. De andre barna burde forstå det men er jo ikke sikkert de gjør det heller og syns det er urettferdig. Men slik er det bare. 

Anonymkode: f4bcd...cb8

Jeg kommer nok uansett til å hjelpe i forhold til behov, men kjente at den forrige tråden gikk litt inn på meg.

Vi er heldige med at alle barna bodde hjemme da den ene ble syk. Dette gjør kanskje at de forstår litt bedre. Men har vært veldig direkte mot dem i noen situasjoner. Og bedt dem om hjelp til å finne på ting med den syke, for å gjøre halvgode dager litt bedre.

Anonymkode: f302e...0d1

[Mt3]

Klart det må være lov å hjelpe sine barn på den måten som er best for akkurat det barnet, så lenge det totalt sett ikke blir til at kun ett barn prioriteres hele tiden.

Men det kan være lurt å snakke med barna om det, så de klarer å se hvorfor så en slipper søskensjalusi.

Har selv aldri kjøpt nøyaktig likt til mine barn, men støttet de med det de har hatt bruk for innenfor rimelighetens grenser. Null problem så lenge barna vet at det i lengden vil utjevne seg og gagne de alle.

[AnonymBruker]

Mna må vurdere hver situasjon. Jeg ville ikke presset søsken til å leke med den, det tror jeg kan gi irritasjon og bitterhet som går utover den syke. Leke sammen må være frivillig. Jeg vokste opp med søsken og vi lekte sjeldent sammen, det er ikke slik at alle søsken leker sammen selv når de er friske. Å presse søsken til å være venne rog leke sammen gjør ting som regel verre

Å gi en bedre datamaskin til den syke kan slå dårlig ut. Da ville jeg heller kjøpt playstation 5 til felles, men den syke vil jo spille mer om den tilbringer flere sykedager hjemme. Så selv omd et er felles, så vil den syke komme bedre ut av det på en måte de andre søskene ikke vil merke så godt. 

Så burde man forsøke forklare hvorfor den syke for eks blir kjørt og ikke de. Her burde man forsøke å lære dem ha empati med den syke. 

Det viktigste tenker jeg er å være der for alle barna emosjonelt, og gi den oppmerksomhet og tid slik at de føler seg sett og hørt. At de føler at den syke ikke tar alle fysiske og psykiske goder, for å si det sånn. 

Til slutt så er det sånn at ikke alle søsken kommer godt overens, frisk eller ei. Ikke forvent at alle skal være like glade i hverandre hver dag, det er normalt med frustrasjon og krangler mellom søsken. Lær dem å ha respekt for hverandre, men også aksepter at det vil være kniving iblant uten at det trenger handle om sykdommen

Anonymkode: 6fb02...a6e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Mna må vurdere hver situasjon. Jeg ville ikke presset søsken til å leke med den, det tror jeg kan gi irritasjon og bitterhet som går utover den syke. Leke sammen må være frivillig. Jeg vokste opp med søsken og vi lekte sjeldent sammen, det er ikke slik at alle søsken leker sammen selv når de er friske. Å presse søsken til å være venne rog leke sammen gjør ting som regel verre

Å gi en bedre datamaskin til den syke kan slå dårlig ut. Da ville jeg heller kjøpt playstation 5 til felles, men den syke vil jo spille mer om den tilbringer flere sykedager hjemme. Så selv omd et er felles, så vil den syke komme bedre ut av det på en måte de andre søskene ikke vil merke så godt. 

Så burde man forsøke forklare hvorfor den syke for eks blir kjørt og ikke de. Her burde man forsøke å lære dem ha empati med den syke. 

Det viktigste tenker jeg er å være der for alle barna emosjonelt, og gi den oppmerksomhet og tid slik at de føler seg sett og hørt. At de føler at den syke ikke tar alle fysiske og psykiske goder, for å si det sånn. 

Til slutt så er det sånn at ikke alle søsken kommer godt overens, frisk eller ei. Ikke forvent at alle skal være like glade i hverandre hver dag, det er normalt med frustrasjon og krangler mellom søsken. Lær dem å ha respekt for hverandre, men også aksepter at det vil være kniving iblant uten at det trenger handle om sykdommen

Anonymkode: 6fb02...a6e

Dette er snakk om ungdommer/voksne.

Anonymkode: 58934...fc8

[Perleugla]

Det er en misoppfatning at likt er synonymt med rettferdig.

For meg vil det være en selvfølge å hjelpe det barnet som er syk med det det trenger. Alt kan ikke kvantifiseres.

Dere skal gjøre slik dere ønsker og så må dere begrunne dette overfor søsken dersom de spør. Tror det viktigste er å ha en åpen dialog.

[AnonymBruker]

Jeg tenker de tingene du beskriver høres helt innafor ut. 
 

Jeg tror mange reagerte på den andre tråden fordi det da var snakk om å kjøpe en hel leilighet i Oslo (!) mens de andre barna ikke hadde fått hjelp til kausjonist/egenkapital i det hele tatt, sammen med mors antagelse om at de andre barna hadde hatt det så «lett».

Så er jeg enig med de andre som skriver her at det er viktig å ha et bevisst forhold til skjevfordeling av tid/penger du bruker på det syke barnet, noe som det virker som du har. Foreldre med syke barn blir forståelig nok oppslukt i sykdommen som gjør at milepæler i de andre barna sine liv blir mindre viktige.

Anonymkode: 58934...fc8

[AnonymBruker]

Selvfølgelig bør du det. Det er kjipt å være syk, og man trenger all støtte man kan få. 
 

Det er null grunn til å være misunnelig på en som er syk. Livet rammer urettferdig. Men man bør tilrettelegge for at den syke også skal kunne få et best mulig liv. Og noen ganger lønner det seg å oppsøke privat hjelp. Det offentlige ordner ikke opp i alt. De som klarer seg best og får det best, er gjerne de med ressurssterke og støttende foreldre. Sånn er det generelt også at de som har bedre råd, har penger til å betale for bedre hjelp og tjenester, dessverre. Men selv om jeg ikke syns det burde være sånn, så mener jeg de som har mulighet til dette burde gjøre det. 
 

De friske har alle muligheter. Så still opp for sønnen din❤️ Og forklar søsknene situasjonen. Eventuelt ta de med på pårørendesamtale på sykehuset. 

Anonymkode: fb043...1f8

[AnonymBruker]

Selvsagt skal man hjelpe sine barn så lenge man lever og gi dem det man kan! Synes også at foreldrene i den andre tråden gjorde riktig i å kjøpe bolig til sitt syke barn. 

Anonymkode: ed57c...e0c

[clyde]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Selvsagt skal man hjelpe sine barn så lenge man lever og gi dem det man kan! Synes også at foreldrene i den andre tråden gjorde riktig i å kjøpe bolig til sitt syke barn. 

Anonymkode: ed57c...e0c

Jeg er enig med deg. Når urettferdigheten slår inn og et av barna våre blir alvorlig syk så skulle det bare mangle at vi som foreldre stiller opp. 

[AnonymBruker]

Takk for tilbakemeldinger!

Å bevisstgjøre store ungdommer på at de må ta hensyn/ prøve å stille opp for et sykt søsken ser jeg ingen negative sider ved. I beste fall lærer de å ha litt blikk for andre, i værste fall gir de blaffen. Men i min familie krever jeg at alle stiller litt opp for hverandre.

Økonomisk hjelp som går til sykehusopphold/ helseutgifter legger jeg ikke inn i rettferdighetskabalen.

De eldre søsknene har nok fått titusener (hundretusener?) til sportsutstyr/ avgifter på vei inn i voksenlivet. Skal vi finregne på at vi har kjørt halve landet rundt på konkurranser også? 

De eldre søsknene har også fått lappen på sykkel/ bil. Dette er også lite trolig at minstemann vil kunne få.

Så at vi hjelper den minste litt i gang, ser jeg ingen problemer ved. Og kommer til å være veldig direkte mot de eldre barna om de protesterer på dette. 

 

 

Anonymkode: f302e...0d1

[AnonymBruker]

Om du hjelper én inn på boligmarkedet, så får du være forberedt på at du støter vekk ungene dine. 

Økonomisk hjelp skal deles likt mellom søsken. 

Anonymkode: a79fb...b2c

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker said:

Takk for tilbakemeldinger!

Å bevisstgjøre store ungdommer på at de må ta hensyn/ prøve å stille opp for et sykt søsken ser jeg ingen negative sider ved. I beste fall lærer de å ha litt blikk for andre, i værste fall gir de blaffen. Men i min familie krever jeg at alle stiller litt opp for hverandre.

 

 

Anonymkode: f302e...0d1

Jeg hadde mislikt at søskene mine ble fortalt at de måtte ta hensyn til meg om jeg var syk. Jeg ville blitt behandlet normalt, ikke særbehandlet

Anonymkode: 6fb02...a6e

[Gjest Fnuggolina]

Hadde ikke diskutert vanlige hjelpemidler og helsehjelp i det private med de andre barna.

Men, om de blir alvorlig syke de også må man være villig til å bistå litt ekstra der og i så fall. 

Det blir jo uheldig om dere nå bruker 100.000 privat til sykt søsken, men senere eventuelt alvorlig kreftsyk annen søsken ikke får noen økonomisk bistand ved behov. 

Fælt scenario selvsagt, men det kan jo skje plusser og minuset i livene til alle dere andre og.

Hadde ikke brukt alle tilgjengelige penger på en om det ikke stod om livet.

Men noe mer til den langsiktig syke? Ja. 

Når det gjelder EK må man hjelpe alle eller ingen tenker jeg, med mindre de andre allerede har egen bolig. Da som eventuelt forskudd på likt fordelt arv. 

 

Endret 30. januar 2021 av Fnuggolina

[Hengebuksvinet]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg hadde mislikt at søskene mine ble fortalt at de måtte ta hensyn til meg om jeg var syk. Jeg ville blitt behandlet normalt, ikke særbehandlet

Anonymkode: 6fb02...a6e

Ja, det vil jeg absolutt tro. Er du i samme situasjon? 

Er litt oppgitt over den gjengse tonen jeg leser i svar her. Så litt kort i svaret på flere tråder, der jeg opplever folk som ekstremt lite rause. Heldigvis er ikke kvinneguiden representativ for befolkningen i Norge.

[AnonymBruker]

Fnuggolina skrev (5 minutter siden):

Hadde ikke diskutert vanlige hjelpemidler og helsehjelp i det private med de andre barna.

Men, om de blir alvorlig syke de også må man være villig til å bistå litt ekstra der og i så fall. 

Det blir jo uheldig om dere nå bruker 100.000 privat til sykt søsken, men senere eventuelt alvorlig kreftsyk annen søsken ikke får noen økonomisk bistand ved behov. 

Fælt scenario selvsagt, men det kan jo skje plusser og minuset i livene til alle dere andre og.

Hadde ikke brukt alle tilgjengelige penger på en om det ikke stod om livet.

Men noe mer til den langsiktig syke? Ja. 

Når det gjelder EK må man hjelpe alle eller ingen tenker jeg, med mindre de andre allerede har egen bolig. Da som eventuelt forskudd på likt fordelt arv. 

 

Enig. Her er det ikke snakk om EK. Mer praktisk hjelp for å finne bolig på leiemarkedet som er tilpasset de spesielle behovene.

Ts

 

Anonymkode: f302e...0d1

[AnonymBruker]

Du har allerede brukt masse penger på de andre barna i oppveksten, selvfølgelig er det greit å hjelpe det syke barnet økonomisk nå!

Anonymkode: 4bf5a...dae