Klarer ikke sette grenser for venninna til mamma.

[AnonymBruker]

Jeg og mamma og en venninne av mamma bor sammen i en leilighet. Vi leier den sammen og betaler likt. Selv om jeg er 30 år yngre enn de er jeg voksen, snart 40 år. 

Problemet er at venninna til mamma har store forventninger til at vi skal henge sammen når hun har fri, noe ikke jeg orker, og hun vil at vi skal shoppe, noe jeg hater. Hun blir sur og gretten og vanskelig og spør mamma om jeg ikke liker henne og sånt.

Mamma er aldri hjemme da hun jobber lange dager, og vil bare slappe av når hun kommer hjem på kvelden. 

Jeg er sykmeldt og har mer enn nok med meg selv og går til en psykiater, og venninna til mamma har null forståelse for det. Hun gjør livet vanskelig ved å mase på meg og tror ikke på at jeg er så syk som jeg er, for hun ser bare friske meg. Jeg er en veldig privat person som trenger mye alenetid, og vil ikke at hun skal vite noe om problemene mine. Mest fordi hun ikke har så god forståelse for psykiske problemer, men også fordi jeg ikke kjenner henne og jeg orker ikke så mye innblanding i mitt private liv. 

Hun er veldig selskapssyk, må ha på lyd på tv, eller se på mobil eller ringe å prate med venner og kjente. Jeg blir sliten av mye støy, og ønsker å ha mer ro og fred. Jeg tåler ikke så mye støy og bråk. 

Hun forstår ikke meg, at jeg ikke liker konstant bakgrunnsstøy, at jeg ikke liker shopping, at jeg trenger og liker å være mye alene, at jeg liker å gå på butikken i ro og fred alene. 

Jeg trenger bare å se folk 1 gang i uka til middag f.eks, og om jeg er på ferie er det selvfølgelig noe jeg er innstilt på i 1-2 uker, så er det alltid godt å komme hjem og være alene og styre livet mitt selv uten innblanding fra andre. 

Hvordan skal jeg løse dette? Hun blir veldig sur og fornærma for ingenting. 

Anonymkode: ed190...bb7

[Illuminatum]

Du er voksen, bor sammen med to syttiåringer hvor den ene jobber hele tiden og den andre elsker å henge sammen med andre samt å shoppe?

 

[LilleMumi]

Flytt for deg selv.

[SoWhat?]

Slike som deg bør jo bo alene. Så flytt for deg selv du. 

[AnonymBruker]

Flytt for deg selv. 

Anonymkode: 18fdc...522

[AnonymBruker]

Herregud så lei jeg er av tråder laget av VOKSNE FOLK som fremdeles bor med foreldre og klager over hjemmemiljøet. 

Kom deg ut av det bomiljøet og voks opp. Det er ikke BRA å bo med foreldrene dine, det er det ikke for noen med mindre du er lam fra halsen og ned.

Er det slik at du ikke klarer deg alene så søk på omsorgsbolig i det minste. 

Det er en grunn til at moren støter fra seg ungen(e) når de når en viss alder i dyreverden også. Vi er skapt for å greie oss alene når vi blir voksne. 

Hvordan gjør du det når du tar med deg menn hjem og morra di sover vegg i vegg? 

Anonymkode: 03d62...f14

[AnonymBruker]

Enten så flytter du på hybel. Eller så sier du til dama at du, her er grensene mine. Jeg vil ha det sånn og sånn. 

At dama går til mora di og spør om du ikke liker henne, det får mora di holde for seg selv. Og mora di skal ta vare på deg og ikke drive å fortelle din bisnis til denne nyskjerrige veninna. Du trenger ikke det dramaet der. Og de to voksne damene vet det er unødvendig drama, fordi jeg er 38 og jeg vet det. Jeg holder ikke på sånn. Og jeg klenger ihvertfall ikke på jenter som er 20 år og skal mase på de og henge med de.

Anonymkode: 509c3...d80

[AnonymBruker]

Er moren din og venninna i jobb når de er 70 år?

Hvorfor bor du hjemme når du er så voksen?

Jeg har hodeskade etter en bilulykke og trenger også ro og fred, så jeg skjønner deg.

Jeg må bestemme når det skal være lyder i leiligheten, hvis ikke blir jeg veldig sliten over tid, og ikke minst stressa og irritert.

 

Anonymkode: e417b...b4f

[AnonymBruker]

Du snakker om dine behov.

Hennes er liv og røre. 

Er dine behov viktigere enn hennes?

Slutt og klage,eller gjør noe med det -flytt hjemmefra!

Anonymkode: 5ef38...130

[AnonymBruker]

Illuminatum skrev (7 timer siden):

Du er voksen, bor sammen med to syttiåringer hvor den ene jobber hele tiden og den andre elsker å henge sammen med andre samt å shoppe?

 

Jeg er 39, og hun er 63 og mamma er 68. Vi leier en leilighet billig sammen. Mamma jobber mye, ja, og venninna jobber litt, men har mye fri. Jeg er sykmeldt. 

Anonymkode: ed190...bb7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Herregud så lei jeg er av tråder laget av VOKSNE FOLK som fremdeles bor med foreldre og klager over hjemmemiljøet. 

Kom deg ut av det bomiljøet og voks opp. Det er ikke BRA å bo med foreldrene dine, det er det ikke for noen med mindre du er lam fra halsen og ned.

Er det slik at du ikke klarer deg alene så søk på omsorgsbolig i det minste. 

Det er en grunn til at moren støter fra seg ungen(e) når de når en viss alder i dyreverden også. Vi er skapt for å greie oss alene når vi blir voksne. 

Hvordan gjør du det når du tar med deg menn hjem og morra di sover vegg i vegg? 

Anonymkode: 03d62...f14

Jeg har ikke noe sexliv. 

Anonymkode: ed190...bb7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Enten så flytter du på hybel. Eller så sier du til dama at du, her er grensene mine. Jeg vil ha det sånn og sånn. 

At dama går til mora di og spør om du ikke liker henne, det får mora di holde for seg selv. Og mora di skal ta vare på deg og ikke drive å fortelle din bisnis til denne nyskjerrige veninna. Du trenger ikke det dramaet der. Og de to voksne damene vet det er unødvendig drama, fordi jeg er 38 og jeg vet det. Jeg holder ikke på sånn. Og jeg klenger ihvertfall ikke på jenter som er 20 år og skal mase på de og henge med de.

Anonymkode: 509c3...d80

Jeg har ingenting imot å henge med henne selv om hun er mye eldre, men jeg trenger mye tid alene, og orker ikke dette maset hver eneste dag. 

Anonymkode: ed190...bb7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Er moren din og venninna i jobb når de er 70 år?

Hvorfor bor du hjemme når du er så voksen?

Jeg har hodeskade etter en bilulykke og trenger også ro og fred, så jeg skjønner deg.

Jeg må bestemme når det skal være lyder i leiligheten, hvis ikke blir jeg veldig sliten over tid, og ikke minst stressa og irritert.

 

Anonymkode: e417b...b4f

Venninna er 63 og jobber litt nå og da ved behov, og mamma er 68 og jobber mye, hver dag og lange dager. 

Jeg har bodd hjemme i mange år og sliter, og har slitt mye psykisk. Blir kanskje uføretrygded etterhvert...gruer meg til det da jeg drømmer om å leve et liv som de fleste gjør. Tenk å kunne studere, jobbe, få seg en mann og få barn og kjøpe seg en egen bolig. Det høres ut som er drøm. 

Anonymkode: ed190...bb7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Du snakker om dine behov.

Hennes er liv og røre. 

Er dine behov viktigere enn hennes?

Slutt og klage,eller gjør noe med det -flytt hjemmefra!

Anonymkode: 5ef38...130

Jeg tenker at når vi bor her på lik linje, så må vi møtes på halvveien. Jeg trenger å ta det stille, hun trenger lyd rundt seg. 

Anonymkode: ed190...bb7

[AnonymBruker]

11 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg trenger bare å se folk 1 gang i uka til middag f.eks, og om jeg er på ferie er det selvfølgelig noe jeg er innstilt på i 1-2 uker, så er det alltid godt å komme hjem og være alene og styre livet mitt selv uten innblanding fra andre. 

Da må du bo for deg selv, så enkelt er det faktisk.

Anonymkode: 434b3...e3f

[Sophonax]

Du har et par valg her, og det er:

1. Si fra til henne.

2. Finn deg et annet sted å bo.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er 39, og hun er 63 og mamma er 68. Vi leier en leilighet billig sammen. Mamma jobber mye, ja, og venninna jobber litt, men har mye fri. Jeg er sykmeldt. 

Anonymkode: ed190...bb7

Høres ut som hun venninna trenger en skikkelig omgang med kuk  😁

Anonymkode: bcbd0...fb5

[Mezzosoprena]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg og mamma og en venninne av mamma bor sammen i en leilighet. Vi leier den sammen og betaler likt. Selv om jeg er 30 år yngre enn de er jeg voksen, snart 40 år. 

Problemet er at venninna til mamma har store forventninger til at vi skal henge sammen når hun har fri, noe ikke jeg orker, og hun vil at vi skal shoppe, noe jeg hater. Hun blir sur og gretten og vanskelig og spør mamma om jeg ikke liker henne og sånt.

Mamma er aldri hjemme da hun jobber lange dager, og vil bare slappe av når hun kommer hjem på kvelden. 

Jeg er sykmeldt og har mer enn nok med meg selv og går til en psykiater, og venninna til mamma har null forståelse for det. Hun gjør livet vanskelig ved å mase på meg og tror ikke på at jeg er så syk som jeg er, for hun ser bare friske meg. Jeg er en veldig privat person som trenger mye alenetid, og vil ikke at hun skal vite noe om problemene mine. Mest fordi hun ikke har så god forståelse for psykiske problemer, men også fordi jeg ikke kjenner henne og jeg orker ikke så mye innblanding i mitt private liv. 

Hun er veldig selskapssyk, må ha på lyd på tv, eller se på mobil eller ringe å prate med venner og kjente. Jeg blir sliten av mye støy, og ønsker å ha mer ro og fred. Jeg tåler ikke så mye støy og bråk. 

Hun forstår ikke meg, at jeg ikke liker konstant bakgrunnsstøy, at jeg ikke liker shopping, at jeg trenger og liker å være mye alene, at jeg liker å gå på butikken i ro og fred alene. 

Jeg trenger bare å se folk 1 gang i uka til middag f.eks, og om jeg er på ferie er det selvfølgelig noe jeg er innstilt på i 1-2 uker, så er det alltid godt å komme hjem og være alene og styre livet mitt selv uten innblanding fra andre. 

Hvordan skal jeg løse dette? Hun blir veldig sur og fornærma for ingenting. 

Anonymkode: ed190...bb7

Hva er dette for slags bo-opplegg da? Du kan da ikke gå rundt å være misfornøyd med tingenes tilstand, og ikke flytte for deg selv når du er voksen??

[AnonymBruker]

Teatrica skrev (5 timer siden):

Hva er dette for slags bo-opplegg da? Du kan da ikke gå rundt å være misfornøyd med tingenes tilstand, og ikke flytte for deg selv når du er voksen??

Du forstår ingenting. Har bodd hjemme siden vgs. 

Anonymkode: ed190...bb7

[AnonymBruker]

Dette er et tydelig tegn på at du bør bo alene. Bruk muligheten til å finne deg en hybel, og tren på å klare å bo alene. Be psykiateren om hjelp og lag en plan sammen? Jeg sliter selv psykisk og forstår at det kan være vanskelig. Men her må du begynne å ta tak i livet ditt. Finn en hybel som økonomisk er innenfor selvom du skulle bli ufør. På sikt vil det gi deg mye selvom det føles vanskelig nå. 

Anonymkode: bcef3...a6e