Bekymring....

[tesa]

Jeg har ett problem og det er bekymring.... Min samboer er ute og reiser i 3 dager, og de få gangene han reiser står jeg med gråten i halsen dagen før han drar, og den sitter der helt til han kommer hjem igjen.... Han er ca. 4 timer unna med bil (han kjører bil). Jeg har store problemer med å holde gråten tilbake da han sier hade. De dagene som han er borte så skal det ikke så mye til før tårene kommer..... Jeg er redd for at det skal skje noe med han slik at jeg aldri får se han igjen..... Jeg vil gjerne ha hjelp til hvordan jeg kan takle denne bekyrmingen og tenke possitivt istedenfor å gå og være engstelig. Gråten kommer gjerne når kvelden kommer og skal sove.....

[Gjest ¤Humlen¤]

Slutt med det

jeg kan også bli trist og bekymret og redd, og i en periode var jeg som du beskriver. Det kan vi alle väre. Men si stopp för du blir en liten innskrumpet sak.

slike bekymringer har jeg ikke lenger. Jeg fant ut en dag jeg var alene uten mannen - at det bare var tull. Noe enda tristere hadde faktisk skjedd samme dag som han dro, og da forstod jeg at skjer det noe, så skjer det noe. Om jeg bekymrer meg eller ikke. Slipp kontrollen.. Ja, rett og slett er det selvpining. Så da sluttet jeg med det, og tenker svärt sjeldent sånne tanker mer.

[tesa]

hei, tusen takk for svaret ditt. Hva gjorde du for å ikke ha disse tankene? På dagen så er jeg på jobben, men tankene dukker opp med javne mellomrom og når jeg kommer hjem så kommer tårene helt uten videre. Prøver å gjøre andre ting og tenke på noe annet, men tankene og tårene kommer uansett......

[Gjest ¤Humlen¤]

Jeg kan ikke si hva du skal gjöre.. Men jeg kan fortelle deg at du kan slippe å bekymre deg om du virkelig vil Bare bestem deg.

Hvem hjelper du ved å väre redd?

[tesa]

Høres så enkelt ut. Jeg prøver å la være, men det er akuratt som om det ikke går ann og styre det på en måte. Jeg vet at det hjelper absoultt ingen ting å gråte, han kommer ikke fortere hjem fordet. Og jeg vet at hvis jeg skulle nekte han så ville vi ikke hatt noen forhold heller og det vil jeg ikke skal skje. Er utrolig gald i han og det er en mann jeg vil gifte meg med å få barn sammen med. Ingen forhold har vondt av å være litt avskilt innimellom, men det er vanskelig alikevel......

[Fakse]

Tving deg selv til å være opptatt med noe annet, helst noe som fenger deg veldig. Det gjør at du ikke havner inn i vond sirkel med å sitte der og tenke det værste, samtidig som tida går fortere når du engasjerer deg selv med noe annet.

[tesa]

Du har helt riktig Godt å høre fra andre også, er veldig klar over det selv også at det og engasjere seg i noe gjør at tiden går mye fortere. Må inrømme at jeg synes reaksjonen min er veldig plagsom og flaut.

[malicious]

Jeg skjønner deg. Jeg også gjør sånn, men det er som regel når han drar hjem dit han studerer og jeg ikke får sett han på lenge. Så lenge du tenker "tenk om jeg ikke får se ham igjen. tenk om det skjer noe" så vil du bli på gråten. Tenk heller at du gleder deg til å se ham igjen, og at dette går bra

Hjelper litt for meg i alle fall.

[tesa]

Tusen takk for forslaget Godt å høre at det ikke bare er jeg som gjør slik. Skal prøve og kutte ut disse negative tankene og ta frem de possitive. Det er vært ett forsøk. Det er jo kun meg det går utover ved disse reaksjonene, ingen andre! (godt er jo det:))

[Gjest ¤Humlen¤]

Tenk at du skal väre snill mot deg selv ved å tenke snille tanker (og ikke orke å gå ned i de triste dype...), spise god mat, leie den filmen du har önsket å se lenge, kjöpe det du önsker deg. Spise masse iiiis og snakke med gode snile mennesker på telefonen om du ikke vil dra ut og faktisk möte de:) Sett på bra musikk og gled deg til neste gang du ser han.

[Gjest Gjest]

Jeg må klare og tenke possitivt og få vekk disse andre tankene. Jeg vet at det ikke hjelper og sitte og felle tårer i tide og utide. (Går kun utover meg selv og ingen andre). Men det er bare det å klare å komme over denne kneika fra negativ til possitiv.

[Rannva]

Jeg syns også det er vanskelig når sambo er borte. Nå gråter jeg bare en skvett når han reiser (og litt når vi sier natta på telefonen), men før gråt jeg hver dag han var borte.

Har ikke noen godt råd å gi dessverre, bortsett fra de du allerede har fått. Prøv å ha det gøy, treff venner og gled deg til å se ham igjen.

[tesa]

Tusen takk for ordene dine. Det at folk vil prøve å hjelpe er en god følelse. Men hvorfor oppstår disse tankene de få gangene han reiser? Jeg skjønner ikke det.

[kula]

Det viser bare hvor glad du er i han det Var sånn i begynnelsen jeg også, men det gikk over etterhvert. ( men jeg er like glad i han den dag i dag bare så det er sagt!) Jeg ser nesten på det som fritid, siden vi går ganske mye sammen når han er hjemme. Deilig å ha litt tid til seg selv også!