Føler at kunder ikke tror på meg fordi jeg er ung (butikkjobb)

[AnonymBruker]

Er det noen andre her som føler det samme?

F.eks i dag: En kunde ønsker å returnere en vare. Vi pleier alltid å sjekke om den er kjøpt i denne butikken. Det viste seg at den ikke var kjøpt i butikken, og at vi dessverre ikke kunne ta den i mot. Kunden så oppgitt ut og sa: "Denne er da kjøpt her, det er jeg rimelig sikker på". Jeg svarte: "Vent litt, kan hente sjefen for å dobbeltsjekke for sikkerhetsskyld " (selv om jeg visste at jeg hadde rett). Hun kom ut og fortalte det samme som jeg gjorde. Da ble tonen hans en helt annen. Han svarte noe alâ: "Den er grei, sånn er det. Da husker jeg nok feil hehe. Takk for hjelpen uansett".

En annen ting: En kunde ønsker å bestille en vare som vi ikke har i butikken. Jeg søker opp varen, og jeg måtte dessverre si at den står som utsolgt i nettbutikken. Kunde svarer: "Jaha? Jeg har jo bestilt den før?", hvor jeg igjen svarte: "Mulig det er en populær vare, for det står dessverre at den er utsolgt og det står heller ikke når den kommer inn igjen". Kunden så oppgitt ut på meg, som om det var min feil. Noen ganger står det når varen er tilbake, mens andre gangen står det bare "ankomst ukjent"
Når de "voskne" kollegaene mine sier det samme, virker det som at kunden er mer forståelsesfulle og at de tror mer på det kollegaene mine sier. Selv om de sier akkurat det samme.

En annen gang spurte jeg en kunde om hun ville ha noe hjelp. Fikk til svar: "Kan du hjelpe meg da, du som er så ung?"

Kunne sikkert ha kommet med flere eksempler. Føler bare at kunder har mindre tillit til meg fordi jeg er ung. Flere som føler det slik?

 

Anonymkode: bdabf...54f

[Saschi]

Jeg begynte å jobbe i en butikk som 18-åring og hørte daglig at jeg ikke kunne noe og hadde til og med en kunde som gikk forbi meg og rett til butikksjefen min for å si at han ikke kunne ansette «drittunger» siden de ikke kunne noe. 
 

Har opplevd det samme som deg når det kommer til retur. Var uheldig, butikksjefen var ikke på jobb, så måtte stå og diskutere med kunden i over en time før hen gidde seg.

[AnonymBruker]

Mitt tips: Lær deg helt basic logistikk og noen begreper som du kan parere med. Vær hyggelig, men profesjonell og ikke vis at hersketeknikker biter på deg. Hvis de gjør det ikke vis det på jobb, men bearbeid det privat.

Anonymkode: 43d0c...6d7

[AnonymBruker]

Jeg opplevde det samme som nyutdannet sykepleier (22 år). Det kommer seg med åra😘

Anonymkode: 858f5...6e8

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker said:

Er det noen andre her som føler det samme?

F.eks i dag: En kunde ønsker å returnere en vare. Vi pleier alltid å sjekke om den er kjøpt i denne butikken. Det viste seg at den ikke var kjøpt i butikken, og at vi dessverre ikke kunne ta den i mot. Kunden så oppgitt ut og sa: "Denne er da kjøpt her, det er jeg rimelig sikker på". Jeg svarte: "Vent litt, kan hente sjefen for å dobbeltsjekke for sikkerhetsskyld " (selv om jeg visste at jeg hadde rett). Hun kom ut og fortalte det samme som jeg gjorde. Da ble tonen hans en helt annen. Han svarte noe alâ: "Den er grei, sånn er det. Da husker jeg nok feil hehe. Takk for hjelpen uansett".

En annen ting: En kunde ønsker å bestille en vare som vi ikke har i butikken. Jeg søker opp varen, og jeg måtte dessverre si at den står som utsolgt i nettbutikken. Kunde svarer: "Jaha? Jeg har jo bestilt den før?", hvor jeg igjen svarte: "Mulig det er en populær vare, for det står dessverre at den er utsolgt og det står heller ikke når den kommer inn igjen". Kunden så oppgitt ut på meg, som om det var min feil. Noen ganger står det når varen er tilbake, mens andre gangen står det bare "ankomst ukjent"
Når de "voskne" kollegaene mine sier det samme, virker det som at kunden er mer forståelsesfulle og at de tror mer på det kollegaene mine sier. Selv om de sier akkurat det samme.

En annen gang spurte jeg en kunde om hun ville ha noe hjelp. Fikk til svar: "Kan du hjelpe meg da, du som er så ung?"

Kunne sikkert ha kommet med flere eksempler. Føler bare at kunder har mindre tillit til meg fordi jeg er ung. Flere som føler det slik?

 

Anonymkode: bdabf...54f

Det er ikke alltid hva du sier, men kroppsspråket det sies med. 
jeg klarer ikke forholde meg til en av de ansatte på min nærbutikk f.eks. 
ung jente, trivelig på alle ,åter, men jeg blir helt satt ut fordi hun har fylt leppene med så mye fillets at det ser ut som en sykdom. De ser betente ut. Også sender hun meg sånne « jeg gir nå vel faen» blikk. Jeg blir så fascinert over at hun tror dette er normal oppførsel at jeg ikke klarer å forholde meg til henne. 
sier ikke du er sånn. Men dette var et eksempel på hvordan det er å møte enkelte yngre. Dere ser jo ut som dere har landet på jorda men egentlig tilhører en annen planet.....

 

Anonymkode: fe17e...6b1

[AnonymBruker]

Jeg jobbet i butikk noen år etter videregående og opplevde mange situasjoner som lignet på det TS beskriver. Det var en av grunnene til at jeg fikk meg en jobb uten kundekontakt for noen år siden. Pga korona har jeg vært tilbake i butikk som vikar litt fra og til det siste året og jeg merker at kundene har mye mer respekt for meg nå som jeg er 10 år eldre enn sist jeg jobbet i butikk. Jeg merker også at kundene har mer respekt for meg enn kollegene mine tidlig i 20-åra.

Anonymkode: e459f...2d6

[AnonymBruker]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Det er ikke alltid hva du sier, men kroppsspråket det sies med. 
jeg klarer ikke forholde meg til en av de ansatte på min nærbutikk f.eks. 
ung jente, trivelig på alle ,åter, men jeg blir helt satt ut fordi hun har fylt leppene med så mye fillets at det ser ut som en sykdom. De ser betente ut. Også sender hun meg sånne « jeg gir nå vel faen» blikk. Jeg blir så fascinert over at hun tror dette er normal oppførsel at jeg ikke klarer å forholde meg til henne. 
sier ikke du er sånn. Men dette var et eksempel på hvordan det er å møte enkelte yngre. Dere ser jo ut som dere har landet på jorda men egentlig tilhører en annen planet.....

 

Anonymkode: fe17e...6b1

Så ut som en sykdom 👌😄

Anonymkode: 79557...535

[Knirke]

Uff, det er "gleden" ved å jobbe i butikk😅

Jeg jobbet i en jernvarebutikk da jeg var student, og det var vel knapt noen som tok meg på alvor. Det var liksom ikke grenser for hva folk kunne finne på å si heller. F.eks så hadde en kunde stilt et spørsmål om en vare (en radio, om jeg ikke husker feil), som jeg svarte på. Venninnen hennes spør henne om hun skal kjøpe en sånn, hvorpå hun himler med øynene og utbryter "Ja, men folk vet jo ikke hva de selger!". En ennen gang kom to gamle damer og ville reklamere på en støvsuger. Det var bare det at de ikke sa det, de forventet at jeg skulle skjønne det av meg selv. De sto bare der og stirret på meg som om jeg var en idiot. Støvsugeren hadde de heller ikke med seg.

En gammel mann så på et vaffeljern og spurte hvilken produsent det var, og jeg sa navnet på billigmerket (som også sto på pakken). Han spurte flere ganger, og jeg svarte det samme, før han bare ristet på hodet over hvor lite peiling jeg hadde. Han forventet sikkert at jeg skulle si et merke som han hadde hørt om, som Phillips eller Elektrolux. 

[AnonymBruker]

Jeg begynte å jobbe i garnbutikk mens jeg var tenåring, og det var flere ganger de eldre tvilte litt på meg. Men det skal sies at jeg uten tvil var den beste på et område, og kunne det aller best. De andre ba også meg om å hjelpe når kunder trengte hjelp på det området😎 Noen lurte på når jeg jobbet etter å ha fått hjelp av meg, fordi de likte meg så godt, det var deilig når en del først hadde tvilt litt. 😁

Anonymkode: efad5...533