Jeg ønsker så innmari alenetid!!!!!

[AnonymBruker]

Jeg har det man kan kalle et vellykket ekteskap, på 10.året no. Vi har vært sammen i 16 år, og har 2 barn sammen. Vi elsker hverandre fremdeles, og lever godt sammen. 
Problemet her er meg, og mitt behov for alenetid. Jeg føler jeg er sammen med noen HELE tiden! På jobb har jeg masse folk rundt meg, etter jobb er det å være sammen med mann og barn, og hjelpe til her og der. Og når barna er lagt, ja så er mannen der... hele tiden. Jeg aktiverer meg selv med trening og hundelufting, og venninnekvelder (før koronanen), for å få litt alenetid. Men jeg ønsker så veldig å kunne sitte hjemme alene! Og se på akkurat hva JEG vil på tv, gjøre hva jeg vil helt ALENE!!

Tenk hadde mannen kunne tatt med barna en helg, og latt meg få bli hjemme! Jeg var foreslått det, men det skjer ikke. Og nå skal det sies at jeg har tatt med barna på telttur og andre turer uten mannen i håp om at han gjør gjengjeld. Men nei.. det skjer bare ikke!

Det er litt fristende å be om separasjon, og dele på barna 50/50. Men skjønner jo at det er litt drastisk.

Noen som kjenner seg igjen i et stort behov for alenetid? Og noen som har gjort noe for å løse dette? 

Anonymkode: e4f2b...ef3

[lillevill]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg har det man kan kalle et vellykket ekteskap, på 10.året no. Vi har vært sammen i 16 år, og har 2 barn sammen. Vi elsker hverandre fremdeles, og lever godt sammen. 
Problemet her er meg, og mitt behov for alenetid. Jeg føler jeg er sammen med noen HELE tiden! På jobb har jeg masse folk rundt meg, etter jobb er det å være sammen med mann og barn, og hjelpe til her og der. Og når barna er lagt, ja så er mannen der... hele tiden. Jeg aktiverer meg selv med trening og hundelufting, og venninnekvelder (før koronanen), for å få litt alenetid. Men jeg ønsker så veldig å kunne sitte hjemme alene! Og se på akkurat hva JEG vil på tv, gjøre hva jeg vil helt ALENE!!

Tenk hadde mannen kunne tatt med barna en helg, og latt meg få bli hjemme! Jeg var foreslått det, men det skjer ikke. Og nå skal det sies at jeg har tatt med barna på telttur og andre turer uten mannen i håp om at han gjør gjengjeld. Men nei.. det skjer bare ikke!

Det er litt fristende å be om separasjon, og dele på barna 50/50. Men skjønner jo at det er litt drastisk.

Noen som kjenner seg igjen i et stort behov for alenetid? Og noen som har gjort noe for å løse dette? 

Anonymkode: e4f2b...ef3

Hva med å kjøpe en større bolig i stedet for å ta ut seperasjon? Med en kjeller stue. Da kan du se på dine programmer der, og han sine et annet sted. Eller, kjøp tv til soverommet, og en deilig stor tv stol. Skjem deg selv bort litt.

[Trolltunge]

Ja! 

Jeg blir så glad når mannen skal til venner en altfor sjelden gang, og tenker at nå skal jeg få litt deilig alenetid. 

Da er det barn som tenker "Yes, alene med mamma - tid!", og så er jeg like langt. 

 

[AnonymBruker]

Har dere eller familien en hytte til disposisjon?

Annet enn det ser jeg ingen annen mulighet enn å prate med mannen. Det er jo løsningen her.

Kjæresten og jeg har snakket om dette for lenge siden. At vi begge skal gi hverandre rom til å trekke oss tilbake, enten ta en helg borte med venner, eller på hytta, og at den andre får være alene. Så får begge ladet batteriene og begge får igjen en lykkeligere og bedre partner.

Hvorfor klarer dere ikke prate sammen?

Anonymkode: ae0e6...9de

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen. Aldri alene, det er til å bli sprø av. I det siste har jeg drømt om å bli turmenneske og ta med meg et telt i skogen og bli der i noen dager 😅 Rimelig desperat altså 🤪

Anonymkode: 0d3f5...0fc

[AnonymBruker]

Derfor jeg jeg er skeptisk til å flytte sammen med kjæresten min,får noia med tanken på at jeg da omtrent aldri har noe alenetid ettersom han ikke kjenner noen her. Nå bor vi hver for oss å annenhverhelg har jeg barnefri. Har alltid en unnskylding for å ikke komme fredagen men lørdag istedet,sannheten er at jeg bare nyyyter barnefri og alenetid. 

Anonymkode: 132a0...ba0

[Vera]

Skjønner deg godt! 
 

Jeg har installert mitt eget lesehjørne på soverommet - det hjalp 😁😁 Det er fortsatt mann og barn i huset, men jeg får i hvert fall en stakket stund alene. 

[Hmmmmmm]

Jeg elsker alenetid, men har mann og et stort barn. Det går bra å være hjemme med de likevel. Ser på det jeg ønsker på telefonen min. Har smart tv, men blir sjeldent brukt av noen av oss. Sitt med lyd i øre og se en film på tlf din. Da kommer du lett inn i en annen verden på en måte. 

[AnonymBruker]

Hèlt normalt .Kan være en bit av ditt kjærlighetsspråk. At du med mer lenetid, står stødig på andre områder også   Det kan være en natt på hotell alene hadde gjort susen.

Anonymkode: 3d40c...a20

[Silva Pluvialis]

Hva med å være særboere? Dere trenger ikke ta ut separasjon for å bo hver for dere. Evt., kan du også sjekke inn på hotellrom for en natt, eller leie en hytte for en helg. Snakk med mannen din om løsninger.  

 

[Isambard]

Nei, ærlig talt: Ikke separasjon.

Jeg skjønner veldig godt hva du føler, men du må bare si klart fra at du MÅ ha noen dager for deg selv . Ingen diskusjon. Alenetid er et grunnleggende menneskelig behov, og man blir helt desperat uten.

Får du noen dager for seg selv i blant, så blir det bra. Det skal ikke så mye til. 

[AnonymBruker]

Hei! Ts her. Neida, separasjon blir det ikke ☺️ En lesekrok syns jeg høres lurt ut. Har kjøpt meg AirPods nå nylig, noe som er den lureste investeringen jeg har gjort! Da kan jeg krype inn i et hjørne og se på Netflix på iPaden min eller lese en god bok og høre på musikk ☺️
Et turmenneske er jeg og er ikke redd for å telte alene. Men det er alltid noen som vil være med. Selvsagt kan jeg stå på krava og be om å få dra alene, og det kommer jeg til å gjøre litt fremover. 
Godt å høre jeg ikke er alene om dette 😅 

Anonymkode: e4f2b...ef3

[Violetta]

Kan du melde deg på et kurs i en annen by? Kanskje ikke så lett nå for tiden, men når ting normaliserer seg litt. Så reiser du bort, bor på hotell og kommer tilbake frisk og uthvilt.

[AnonymBruker]

Jeg tror svært mange føler på dette, jeg også.  I 2018-2020 hadde samboeren min en lavere stilling og jobbet turnus. Han jobbet stort sett 8-16 mandag-fredag, men han hadde også uker/dager der han jobbet på ettermiddagen, natt og helg. Hver gang føltes det sykt deilig å få tid alene. Jeg kunne rote, spise hva jeg ville og bestemme fritt over TV, radio osv. Likevel - når onsdag/torsdag kom, da kjente jeg at jeg virkelig savnet han. Dette har jeg i ettertid tenkt på som at jeg virkelig elsker elsker han og vil ikke leve uten han, men at mennesker har faktisk behov for å være helt alene av og til. 

Som nevnt har samboer nå fått en høyere stilling og jobber på samme tider som meg, i tillegg til at begge har hjemmekontor nå. Kan trygt si at jeg innimellom savner den gamle turnusjobben hans av og til🙈

Anonymkode: 65198...e59

[AnonymBruker]

Haha, er så morsomt å lese om slike behov. Jeg er helt motsatt, og elsker å ha noen rundt meg😅 Stakkar den introverte mannen min🙈

Anonymkode: c9366...6f0

[AnonymBruker]

Jeg er akkurat som deg. Jeg tok en ukes ferie helt alene for et par år siden, det var helt fantastisk. (Det er fantastisk å være på ferie med barna også, men det er ikke det vi snakker om her.) Jeg kommer til å gjøre det igjen, men selv uten korona hadde jeg ikke fått meg til å gjøre det hvert år. Nå er barna mine ganske store, så det kommer til å bli lettere etterhvert.

Heldigvis støtter mannen min meg i dette, han kan ta med seg barna på hytta ei helg og la meg slappe av hjemme. Jeg tror du skal gå hardere ut på dette punktet og rett og slett be han ta de med seg en helg. Bor familien hans litt lenger unna slik at du kan foreslå besøk hos dem?

Anonymkode: aae76...8f8

[AnonymBruker]

Synes det er helt innafor at du drar alene på telttur eller bestiller skiferie/helg i Dyreparken til han og barna en helg (eller annet dere liker å gjøre). Bare si rett ut at du trenger å være alene for deg selv - det er helt normalt! Og man kan si nei til gubbe og barn selv om de vil være med. «Neste helg kan du bli med, men denne gangen er det bare mamma som skal på tur». 

Her har jeg noen ganger jobbet i vinterferie/høstferie og mannen tatt med barn og svigermor på hytta.

Ellers synes jeg personlig en alenekrok en plass er en god ide, og ellers anbefaler jeg også turer ut i skogen noen timer alene!

Anonymkode: cabe3...9bc

[AnonymBruker]

Send mannen på guttetur. Så har du masse alenetid etter at de har lagt seg. 

Anonymkode: 38fdd...6bb

[AnonymBruker]

For veldig mange småbarnsforeldre er den eneste alenetiden de har reisen til/fra jobben. Utnytt den tiden, dra den ut og slapp ordentlig av i noen minutter. 

Anonymkode: af45e...a0b

[Gjest Blondie65]

Her må dere ta en alvorsprat. Du forventer at han skaper et rom for deg til å være alene. Sett dere ned med kalenderen og planlegg.