Karrieremenn og familieliv, hvor lenge skal man holde sammen?

[AnonymBruker]

Vi har to små barnehagebarn, og er i full jobb begge to. Dvs jeg jobber fult, og mannen jobber døgnet rundt. Nå har vi ikke hatt et ordentlig forhold på flere år, og jeg føler meg bare fremmed i hele relasjonen. Hvor lenge bør man holde sammen for barnas skyld? Vi krangler ikke veldig masse (vi sees jo knapt), så de merker nok ikke at det er noe spesielt dårlig stemning mellom oss. Mannen mener hans prioritering av karriere vil komme oss til gode senere, mens jeg ikke ser gleden av å ha et samliv med en fraværende partner. Vi er jo relativt unge enda, og jeg ønsker å føle at jeg lever litt! Gode middager, turer sammen, god sex, osv. Barna har akkurat begynt å sove litt og det er faktisk rom for voksentid om kvelden, men så sitter jeg der alene. Alt med hverdagen oppleves veldig stressende for min del, da han har en uforutsigbar jobb og arbeidstid. Jeg vet sjelden fra dag til dag om han kommer hjem til middag, og jeg merker at ungene blir oppskaket av at han reker inn og ut uten et fast mønster. Det er egentlig lettere de ukene han ikke er hjemme i det hele tatt, for da har jeg ingen forventninger om at vi skal være to voksne i hus. 

 

Noen gode råd? Jeg har prøvd å ta det opp mange ganger. Han blir bare sint og mener jeg truer med skilsmisse, så jeg ender opp med å bare gi opp diskusjonen og la vær å prate om det. 

Anonymkode: ed537...ac9

[Gjest theTitanic]

Han hørtes ut som en bra kollega men en dårlig ektemann og far. Hva skal man med familie når man ikke er tilstede? 

Bli singel, og vil du tilbringe tid med han så bli hans kollega. Tydeligvis de som får av tiden hans. 

[AnonymBruker]

Min far var sånn, tror jeg. Han var en fin pappa for meg allikevel, og vi har en super relasjon i dag. Men jeg husker mammas bitterhet, og de ble skilt etter jeg flyttet ut. Jeg tror ikke du skal bli i forholdet for barnas del. Jeg mener det er fullt mulig å jobbe mye, og ha en familie. Men så må begge være inneforstått med det. Det funker ikke for deg, du har gitt beskjed, men han ønsker ikke endre noe. Så er det fair å gå synes jeg. 

Anonymkode: 54d6a...415

[AnonymBruker]

theTitanic skrev (15 timer siden):

Han hørtes ut som en bra kollega men en dårlig ektemann og far. Hva skal man med familie når man ikke er tilstede? 

Bli singel, og vil du tilbringe tid med han så bli hans kollega. Tydeligvis de som får av tiden hans. 

Han hadde veldig lyst på barn, så jeg så egentlig ikke dette komme. Vi prøvde i mange år, og han ble litt tilfeldig dratt inn i et karrierespor som han tydeligvis ikke aner hvordan komme seg ut av.

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Min far var sånn, tror jeg. Han var en fin pappa for meg allikevel, og vi har en super relasjon i dag. Men jeg husker mammas bitterhet, og de ble skilt etter jeg flyttet ut. Jeg tror ikke du skal bli i forholdet for barnas del. Jeg mener det er fullt mulig å jobbe mye, og ha en familie. Men så må begge være inneforstått med det. Det funker ikke for deg, du har gitt beskjed, men han ønsker ikke endre noe. Så er det fair å gå synes jeg. 

Anonymkode: 54d6a...415

Han er en fantastisk pappa når han først er der. Sånn sett vil de kanskje få mer tid sammen ved en skilsmisse, da har han ikke en fast barnevakt på hold til enhver tid. 

Anonymkode: ed537...ac9

[Hotwife]

Har du prøvd å satt av tid til dere da? Altså laget planer så han kan sette av tid til dere? Han høres ut som en mann som trenger noe konkret å forholde seg til. At du ønsker at han skal "være mer hjemme" virker kanskje litt diffust for han. 

Er han kjærlig med deg? Føler du deg elsket? Fungerer dere sammen som familie? Hvor lenge har dette pågått? 

[AnonymBruker]

Hotwife skrev (2 timer siden):

Har du prøvd å satt av tid til dere da? Altså laget planer så han kan sette av tid til dere? Han høres ut som en mann som trenger noe konkret å forholde seg til. At du ønsker at han skal "være mer hjemme" virker kanskje litt diffust for han. 

Er han kjærlig med deg? Føler du deg elsket? Fungerer dere sammen som familie? Hvor lenge har dette pågått? 

Ja, det har jeg. Men jeg savner ikke datekvelder og romantikk i grunn, det skjønner jeg må vike mens barna er små. Jeg er ensom i hverdagen. All verdens blomster og romantikk dekker ikke opp for at man er alene om alle måltider, legging, logistikk, innkjøp av klær og utstyr, takling av trass, trøst, kos, osv. Det er ufattelig ensomt å være alene i et parforhold. Dessuten er jeg sliten av å planlegge livet til to små, om ikke jeg skal måtte planlegge hans også. 

Dette har vel pågått siden vi fikk eldste for 3,5år siden. Minus 2x pappaperm, da var han mer tilstedeværende naturligvis. Han er kjærlig når han ønsker sex. Ellers er det jobb og mobil det går i. 

Vi fungerer som familie i den forstand at han gjør som han får beskjed om. Jeg må planlegge og organisere, og så prøver han å tilpasse med jobb i den grad det går. Men det er feks tatt for gitt at jeg henter i barnehage, og det er mye styr og ståhei hvis jeg spør om å jobbe en time over feks. Da må han tilbake på kontoret på kvelden igjen. 

Anonymkode: ed537...ac9

[Anonym90059005]

Hva slags jobb/karriere er det han har som gjør at arbeidstiden er så uforutsigbar? Er det ikke mulig å justere noe, at han f.eks. jobber så seint han vil 3 dager i uka og jobber vanlig 2 dager i uka? Er vel begrenset hvor mye overtid han kan jobbe og, ref aml.

[Brunello]

Du har jo pressmiddelet at dersom han ikke skjerper seg , må han hente hver dag annenhver uke.

Forslaget om tre lange kvelder i uka er greit synes jeg.  Mange må jobbe en del overtid, og jeg antar familien nyter godt av at han har høy inntekt.

[Summeer]

Mannen min jobber mye, og har alltid gjort det. Jeg jobbet 80% frem til korona, og med hjemmekontor har jeg gått opp til 100% stilling siden jeg ikke må pendle. Mannen har i alle år reist før barna står opp, og stort sett kommet hjem rundt 17.30-18. Jeg har ansvaret for hverdagslogistikken, og fra førsteklasse sørget for å få "kjørevenner" på alt av aktiviteter og sørget for å ha et nettverk rundt oss som vi kan avlaste og be om avlastning. Når mannen har mulighet, eller får beskjed om at jeg ikke kan, så er han en superengasjert pappa. Han kan ikke ha hjemmekontor, så jeg har hatt hjemmeskole samtidig som jeg skal gjøre min (leder) jobb (jupp, jeg har bygget meg opp jeg også. Mye fordi jeg er flink til å si nei og prioritere riktig på jobb så jeg leverer det som er viktig). Men de få gangene jeg feks leder heldagsmøter så må han være hjemme, og da får barna super oppfølging. Noe de ikke får av meg som "alltid" et der...

Du lurer på om du skal bli, men jeg vil bare illustrere at hvis man snakker ordentlig om prioriteringene så kan man sette kvalitet foran kvantitet. Selvfølgelig er det ikke ideelt at han sovner kl 21 på sofaen, men sånn er det bare og ikke noe å gjøre med så lenge han må opp kl 5 for å rekke å gjøre jobben sin...

[Sophonax]

Hvis han ikke vil snakke om det, og bare blir sint, så er det jo ikke lett å komme frem til en løsning begge kan leve med. Dette høres jo uholdbart ut i lengden. Hvis han ønsker å beholde familien, så må han nok innfinne seg med at han ikke bare kan komme og gå som han vil. Ja, overtid er jo èn ting, men litt forutsigbarhet må det være lov til å kreve. Det viktige her er jo at mens han lever og ånder for karrieren sin, og nok tjener gode penger som han nok har rett i at kommer dere alle til gode, så skal alle trives, og det gjør ikke du.

[AnonymBruker]

Jeg kjenner en fyr, ikke familien, men kun han. Advokat. Karriereambisjoner. Alt for mye penger, og alt for mye jobb. Når han snakker om kona hører jeg forakt i stemmen hans. Når han snakker om barna synes jeg han bare virker skuffet over alt de ikke er. Og over at de er barn, og ikke selvstendige voksne. Jeg tror ikke han er noen god far eller ektemann og jeg håper kona finner seg noen andre. Men hun tjener ganske dårlig, og han forsørger deres fantastiske livsstil. Nå tror jeg han har en egen leilighet, men at de holder fasaden. Det er trist. 

Anonymkode: 50de1...4d6

[AnonymBruker]

Anonym90059005 skrev (1 time siden):

Hva slags jobb/karriere er det han har som gjør at arbeidstiden er så uforutsigbar? Er det ikke mulig å justere noe, at han f.eks. jobber så seint han vil 3 dager i uka og jobber vanlig 2 dager i uka? Er vel begrenset hvor mye overtid han kan jobbe og, ref aml.

Ønsker ikke å utdype så veldig, men han er unntatt aml, derav arbeidstidene. Stillingen hans tilsier en del overtid og uforutsigbarhet, men jeg vet at han frivillig påtar seg mer enn nødvendig.

Brunello skrev (58 minutter siden):

Du har jo pressmiddelet at dersom han ikke skjerper seg , må han hente hver dag annenhver uke.

Forslaget om tre lange kvelder i uka er greit synes jeg.  Mange må jobbe en del overtid, og jeg antar familien nyter godt av at han har høy inntekt.

Det hadde neppe blitt 50/50. Tre lange kvelder var ikke nok, jeg prøver meg hver uke. Vi blir enige om overtidsdager, og så "må han bare..".

Summeer skrev (50 minutter siden):

Mannen min jobber mye, og har alltid gjort det. Jeg jobbet 80% frem til korona, og med hjemmekontor har jeg gått opp til 100% stilling siden jeg ikke må pendle. Mannen har i alle år reist før barna står opp, og stort sett kommet hjem rundt 17.30-18. Jeg har ansvaret for hverdagslogistikken, og fra førsteklasse sørget for å få "kjørevenner" på alt av aktiviteter og sørget for å ha et nettverk rundt oss som vi kan avlaste og be om avlastning. Når mannen har mulighet, eller får beskjed om at jeg ikke kan, så er han en superengasjert pappa. Han kan ikke ha hjemmekontor, så jeg har hatt hjemmeskole samtidig som jeg skal gjøre min (leder) jobb (jupp, jeg har bygget meg opp jeg også. Mye fordi jeg er flink til å si nei og prioritere riktig på jobb så jeg leverer det som er viktig). Men de få gangene jeg feks leder heldagsmøter så må han være hjemme, og da får barna super oppfølging. Noe de ikke får av meg som "alltid" et der...

Du lurer på om du skal bli, men jeg vil bare illustrere at hvis man snakker ordentlig om prioriteringene så kan man sette kvalitet foran kvantitet. Selvfølgelig er det ikke ideelt at han sovner kl 21 på sofaen, men sånn er det bare og ikke noe å gjøre med så lenge han må opp kl 5 for å rekke å gjøre jobben sin...

Jeg er også leder, så vi er begge oppe 5 for å få kabalen til å gå opp. Men han jobber da 6-21 nesten daglig. Ingen har mulighet til hjemmekontor.

Sophonax skrev (46 minutter siden):

Hvis han ikke vil snakke om det, og bare blir sint, så er det jo ikke lett å komme frem til en løsning begge kan leve med. Dette høres jo uholdbart ut i lengden. Hvis han ønsker å beholde familien, så må han nok innfinne seg med at han ikke bare kan komme og gå som han vil. Ja, overtid er jo èn ting, men litt forutsigbarhet må det være lov til å kreve. Det viktige her er jo at mens han lever og ånder for karrieren sin, og nok tjener gode penger som han nok har rett i at kommer dere alle til gode, så skal alle trives, og det gjør ikke du.

Jeg klarer jo ikke helt å forstå at han kan trives heller. Det er knapt et samliv. 

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg kjenner en fyr, ikke familien, men kun han. Advokat. Karriereambisjoner. Alt for mye penger, og alt for mye jobb. Når han snakker om kona hører jeg forakt i stemmen hans. Når han snakker om barna synes jeg han bare virker skuffet over alt de ikke er. Og over at de er barn, og ikke selvstendige voksne. Jeg tror ikke han er noen god far eller ektemann og jeg håper kona finner seg noen andre. Men hun tjener ganske dårlig, og han forsørger deres fantastiske livsstil. Nå tror jeg han har en egen leilighet, men at de holder fasaden. Det er trist. 

Anonymkode: 50de1...4d6

Mannen min er en fin pappa altså, ingenting å si på det. Og jeg tror ikke han har forakt for meg, eller ønsker å holde noen fasade. Han er nok oppriktig engasjert og glad i jobben sin. Det er bare at det ikke er plass til meg i kabalen hans.

Anonymkode: ed537...ac9

[AnonymBruker]

Jeg er en dame på 38 og var sammen med en slik karriere mann i over ti år. Han hadde en jobb på dagen, og så en på kvelden, pluss et par jobber til som grunder opp gjennom åra. Bare at det ikke ble mye penger ut av det som det gjerne blir med advokater.....Det hendte det drysset litt på meg i en form av en ferie, eller noen tusenlapper til shopping. Men ellers var det en stor ensomhet jeg stod i.

Jeg var alene stort sett hele tiden med barnet frem til det ble 7 når vi skilte oss.

Jeg ser tilbake og lurer på hva i alle dager jeg tenkte på, når jeg ble sammen med han. Jeg var så alene, alle kvelder, alle middager. Jeg hadde ingen støtte i han. Vi mista følelsene begge to og han rømte enda mer ut av huset for å fokusere på det som var fruktbart; jobb. Fikk han litt mye ledig tid, lagde han mer jobb til seg selv.

Jeg vet ikke helt om jeg kommer til å finne meg en bra ny mann heller, eller om det er noe lurt egentlig. 

Anonymkode: b2db4...321

[Anonym90059005]

Fin pappa? Han er jo knapt tilstede i barnas liv... nitrist spør du meg. Å velge jobb fremfor barn.

[Sophonax]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

 

Jeg klarer jo ikke helt å forstå at han kan trives heller. Det er knapt et samliv. 

 

Anonymkode: ed537...ac9

Spør han om det.

[AnonymBruker]

Anonym90059005 skrev (45 minutter siden):

Fin pappa? Han er jo knapt tilstede i barnas liv... nitrist spør du meg. Å velge jobb fremfor barn.

Min far var og er en fantastisk pappa, og vi har et kjempegodt forhold. Han har alltid jobbet 70++ timer i uken. Kvalitet og kvantitet er to forskjellige ting. 

Anonymkode: 54d6a...415

[Hr. Aktiv]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg kjenner en fyr, ikke familien, men kun han. Advokat. Karriereambisjoner. Alt for mye penger, og alt for mye jobb. Når han snakker om kona hører jeg forakt i stemmen hans. Når han snakker om barna synes jeg han bare virker skuffet over alt de ikke er. Og over at de er barn, og ikke selvstendige voksne. Jeg tror ikke han er noen god far eller ektemann og jeg håper kona finner seg noen andre. Men hun tjener ganske dårlig, og han forsørger deres fantastiske livsstil. Nå tror jeg han har en egen leilighet, men at de holder fasaden. Det er trist. 

Anonymkode: 50de1...4d6

Advokater kan ikke være noen gode mennesker de. Slik systemet er lagt opp så er de kyniske som bruker enhver anledning til å tråkke folk ned i gjørma. Folk med gode hensikter gjør ikke sånn.

[Anonym90059005]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Min far var og er en fantastisk pappa, og vi har et kjempegodt forhold. Han har alltid jobbet 70++ timer i uken. Kvalitet og kvantitet er to forskjellige ting. 

Anonymkode: 54d6a...415

Drar du før barna står opp og kommer hjem etter de har lagt seg 5 dager i uka, så er det hverken kvantitet eller kvalitet. 

[AnonymBruker]

Anonym90059005 skrev (9 timer siden):

Drar du før barna står opp og kommer hjem etter de har lagt seg 5 dager i uka, så er det hverken kvantitet eller kvalitet. 

Han kom hjem før jeg la meg, og jobbet utover kvelden etter at jeg hadde sovnet. Man må ikke jobbe 12 i ett. Men nå skal jeg stoppe avsporing av tråden din TS, beklager!

Anonymkode: 54d6a...415