Lider av bekymring... Trenger hjelp.!

[tesa]

Hei, jeg lider av bekymring. Min samboer er en til to ganger i året ute og reiser i to til 3 dager (kjører bil i 30 mil en vei....). Jeg har store problemer hver gang, jeg begynner å gråte hver gang han snakker til meg før han reiser....... Jeg er veldig sår de dagene han er borte og det skal ikke mye til før tårene kommer rennende..... Dette kan være ett problem da man skal kunne fungere på jobben. Jeg er veldig redd for at det skal skje han noe, og at jeg aldri får se han mer igjen. Er det noen som har noen forslag til hva jeg kan gjøre for å slippe denne bekymringen og gråten? trenger sårt noen hjelpende ord snarest da min samboer er av gårde nå........... og jeg har problemer med mine bekymringer......

[forvirret]

Hei!

Jeg kan si noen ord,men det hjelper kanskje ikke.. Min samboer reiser bort hver søndag,og kommer igjen seint torsdag kveld...

Var fælt i begynnelsen,men begynner å bli vant til at han reiser nå.

Har du opplevd noe tidligere i livet (sammen med han eller med din familie) som du kan dra en liten linje til denne reaksjonen?

Da min kjære reiste til syden på gutte tur,ble jeg veldig satt ut.. Trodde d var fordi jeg var redd for at han skulle være utro,men gikk litt inni meg selv,og fann ut jeg var redd for at han ikke skulle komme tilbake.. At han var ute å festet en uke i strekk bekymret meg ikke i d hele tatt..

Mistet min far brått i januar i år,og min mor og min far skillte seg da jeg var 5 år.. Har funnet du at jeg var redd for å miste enda en person som jeg er så utrolig glad i... Der var min forklaring,og når han kom hjem igjen,var det som om en stor last ble tatt av mine skuldre..

Han kom hjem, og han kom til MEG!

Lykke til videre,og håper du kommer frem til noe...

[tesa]

Nei jeg har ikke opplevd som skal forårsake dette savnet. Men det er slik du sier at utro er ikke det jeg er redd for, men det at det kan skje han noe, trafikkulykke ol. Jeg blir 10 kg. lettere når han kommer hjem og jeg vet at han er i nærheten.

[Kafka]

Hei, jeg lider av bekymring. Min samboer er en til to ganger i året ute og reiser i to til 3 dager (kjører bil i 30 mil en vei....). Jeg har store problemer hver gang, jeg begynner å gråte hver gang han snakker til meg før han reiser....... Jeg er veldig sår de dagene han er borte og det skal ikke mye til før tårene kommer rennende..... Dette kan være ett problem da man skal kunne fungere på jobben. Jeg er veldig redd for at det skal skje han noe, og at jeg aldri får se han mer igjen. Er det noen som har noen forslag til hva jeg kan gjøre for å slippe denne bekymringen og gråten? trenger sårt noen hjelpende ord snarest da min samboer er av gårde nå........... og jeg har problemer med mine bekymringer......

←

Hei Tesa

det skal skje han noe, og at jeg aldri får se han mer igjen.

Normalt ville man sikkert si noe slikt som; Prøv å ikke tenk sånn. Men det er sikkert lettere sagt enn gjort.

Kansje du ville gjøre lurt i å tenke litt mer over det istedenfor? Det å miste noen man er glad i ville nok kunne bekymre enhver. Men for å løse slike problemer må man kansje tenke ennå litt mer over hva man mener med det å 'miste' også.

Hos noen kunne kansje bekymringen være, (forutenom selve tapet av den man elsker selvsagt) det økonomiske; dersom denne personen står for mesteparten av inntektene. Eller at man føler seg avhengig av ham/henne på andre områder. Det kan jo være så mangt, og sikkert mer enn man har plass til å nevne her.

Tanken min er at dersom man finner ut nøyaktig hva det er man bekymrer seg for, så er det mye lettere å prøve å finne løsninger også. Dersom bekymringene kommer som følge av eksemplet ovenfor med tanke på økonomi f.eks. så kunne man kansje ta en prat med banken for å høre hvordan gitt scenario ville kunne løses dersom noe slikt skulle inntreffe. Eller annet. Dette var jo bare et tenkt eksempel. Føler man seg 'avhengig' av personen grunnet andre ting, så får man søke råd hos de som igjen er de nærliggende å søke hjelp hos.

Gjør du det, så er jeg sikker på at du vil kunne bli beroliget av de respektive.

Håper du forstår hva jeg mener her. Jeg mener selvsagt ikke at det å miste noen i seg selv, ikke skulle være nok til å bekymre seg - for det ville det selvsagt. Men jeg tenkte altså at det kansje kunne stikke 'dypere'. Det vet bare du, og det er ikke sikkert du ser det så godt selv med det første heller.

Kansje det er verdt å tenke litt over?

[Gjest Ananas]

Hobbyterapeut som jeg her så sitter jeg og tenker at du føler at livet ditt ville opphøre eller gå helt under hvis du mista samboeren din, at du er avhengig av å ha han for å kunne føle livsglede.

Hvis det jeg tenker er riktig (noe det sannsynligvis ikke er ) så tenker jeg at det hjelpe om du systematisk jobba med å oppleve glede i å gjøre ting på egen hånd, slik at du kan ta inn over deg at livet ditt byr på positive ting selv uten samboer.

[Gjest Gjest]

Tusen takk for tipset, det er verd ett forsøk. Det er ganske fint å få høre ting fra andre, da det egentlig er litt vanskelig å tenke slik selv. Takker så mye nok en gang:)