Far bryr seg ikke om rutinene

[AnonymBruker]

Jeg er hjemme med baby og dagene våre er ganske rutinepregede fordi baby trives best med dette. Jevne intervaller på mating og søvn. Med en gang dette sklir ut, blir det voldsom gråt og umulig å legge.
 

Siden fødsel har jeg tatt alt med baby, vært våken om natten, alle bleier, trillet timesvis for at baby skal få sove, stått opp i helgene, mens far har bare fått kose når han vil. Jeg føler sånn sett at jeg kjenner babyens rutiner og signaler best, fordi det er jeg som har vært mest med baby. Til og med når far har hatt mulighet. 
 

Når jeg ber faren hjelpe litt til, skal han «bare bare» først. Jeg kjenner at jeg gruer meg til permisjonen min er over, for hva kommer jeg hjem til etter arbeidsdagen? En overtrøtt og hylgråtende baby som han kommer til å slenge over til meg. Når jeg feks sier at baby må få en dupp innenfor relativt kort tid, så «er det ikke så farlig om det blir litt senere». Men det er det. 
Hvordan kan jeg be ham regelrett skjerpe seg? Eller forstå konsekvensene, da. Han blir sur når jeg tar det opp. 

Anonymkode: 080e4...6e0

[AnonymBruker]

Du må la ham slippe til mer og erfare selv. Sov lenge en helg og få far til å ta seg av babyen så ser han hvordan det går.

Anonymkode: fd2f4...1a0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Du må la ham slippe til mer og erfare selv. Sov lenge en helg og få far til å ta seg av babyen så ser han hvordan det går.

Anonymkode: fd2f4...1a0

Han hører ikke at hn våkner, selv om hn sparker og styrer i en halv time. Hvis jeg vekker han, bruker han så lang tid på å våkne og ta opp babyen at jeg rekker å våkne, og da kan det være det samme. 

Anonymkode: 080e4...6e0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Jeg er hjemme med baby og dagene våre er ganske rutinepregede fordi baby trives best med dette. Jevne intervaller på mating og søvn. Med en gang dette sklir ut, blir det voldsom gråt og umulig å legge.
 

Siden fødsel har jeg tatt alt med baby, vært våken om natten, alle bleier, trillet timesvis for at baby skal få sove, stått opp i helgene, mens far har bare fått kose når han vil. Jeg føler sånn sett at jeg kjenner babyens rutiner og signaler best, fordi det er jeg som har vært mest med baby. Til og med når far har hatt mulighet. 
 

Når jeg ber faren hjelpe litt til, skal han «bare bare» først. Jeg kjenner at jeg gruer meg til permisjonen min er over, for hva kommer jeg hjem til etter arbeidsdagen? En overtrøtt og hylgråtende baby som han kommer til å slenge over til meg. Når jeg feks sier at baby må få en dupp innenfor relativt kort tid, så «er det ikke så farlig om det blir litt senere». Men det er det. 
Hvordan kan jeg be ham regelrett skjerpe seg? Eller forstå konsekvensene, da. Han blir sur når jeg tar det opp. 

Anonymkode: 080e4...6e0

Gi han tid! sånn var mannen min også en orgenetlig dritt sekk mildt sagt. Gjorde ingenting riktig det jeg ba han om og holdt seg ikke til rutinene, det var kanskje ikke så rart han hadde ikke orgenetlig fars følelse, og var veldig usikker. 

Han feilet et par ganger noe som er lov. Stol på mannen din la han slippe inn så kan du også få slappet litt mer av. 

Nå er mannen min veldig flink med datteren våres og vil gledelig bruke tid med henne, noe hun også liker de har fått sterk tilknytting han er gleden i hennes liv mens mamman er tryggheten 😁👍 det skal nok ordne seg. 

 

 

Anonymkode: 41ba5...b7f

[AnonymBruker]

Enig i det de sier om å la han slippe til, og finne ut av ting på egenhånd. Det kan gå fint også. Du kan gi han muligheten til å få høre rutinene og rådene fine men fortelle han at han kan finne utav hva som funker for han i permisjonen. Hvis du ser det sklir helt ut og at han ikke finner utav det så kan du jo høre om han vil ha råd, men av erfaring så føler jeg mennene klarer finne godt utav ting hvis de bare slipper til og får erfare på egenhånd. Det skjedde hos oss. Mannen min fikk litt bakoversveis over at jeg ikke hadde skrevet ned rutinene (jeg bare fortalte hva vi hadde gjort) og at han måtte selv finne ut av ting, tror han følte seg litt usikker i starten, men så ble han så utrolig trygg på seg selv og sine beslutninger i forhold til barnet at det ble dyrebart å se. Det var også herlig å ikke være den eneste med ansvaret for barnet (for selv om vi begge har ansvaret så ender man jo fort opp med at det er mor som tar ansvaret i starten med baby), plutselig følte jeg mye mer vi var to foreldre oppi det hele. Men for all del - går det skeis over tid så blir jo han kokt i toppen og, da tipper jeg at han vil ha hjelp også!

Anonymkode: e0286...a3f

[AnonymBruker]

Jeg elsker rutiner, mannen gjør det egentlig ikke. Men da han var delaktig fra starten av, så oppdaget jo han hvor viktig rutinene var for baby. Grinete baby er slitsomt!

Da jeg begynte å jobbe så skrev han på eget initiativ ned klokkeslett for mat og søvn, det hadde jeg aldri trodd han ville gjøre. Nå er det ikke så mye spennende å finne på pga korona,  men prøv å komme deg litt bort så far og barn får øvd på å være alene en del timer. Ikke pålegg rutinene på ham, men si gjerne at "det har ofte funket for meg", "den gangen jeg bommet med 30 min på leggingen så brukte jeg 60 min på å legge istedenfor 5 min, innmari slitsomt". 

Om barnet skal i barnehage etter pappaperm, så kan jo far også få litt i oppgave å begynne å innarbeide de rutinene de skal ha der. Kanskje det hjelper, å få det lagt frem slik fremfor at han skal føle at kun din metode er riktig?

Om far fikk til noe bra, så passet jeg alltid på å spørre hva han hadde gjort, som funket så bra. Slik at det ble synliggjort at det ikke bare var "mitt" som fungerte.

Anonymkode: 9a655...a15

[Rotemor]

Vi er forskjellige. Du må la han erfare som. Pen sier. At han ikke våkner er bare tull. Da får du avtale med han på forhånd og vekk han når du våkner av babyen.

En god del menn har litt lv forståelse for hvordan baby påvirker kjæresten sin, føler swg utilstrekkelig, blir sjalu eller andre ting. Ikke minst har fått en dame som er rigid med laver terskel for diverse.

Folk trenger tid. At far trenger lenger tid er vanlig.

[AnonymBruker]

Akkurat sånn opplevde jeg det med førstemann også. Så jeg hadde full kontroll og alt ansvar til ungen var tre år. Da var jeg utslitt etter å ha tatt alt av legging og stell og ofret alt av fritid. 

Med barn nummer to nå har jeg tvunget meg selv til å la far ta mer ansvar. Og ja, i starten var det litt tull og det var fryktelig fristende å bryte inn/slenge kommentarer/ta over, men han skjønte jo fort hvorfor rutiner var lurt og innarbeidet noe som passet for både han og babyen 😊 og det er så godt, jeg kan faktisk ta meg en gåtur på kvelden alene nå og har fått litt kontakt med venner igjen. Veldig godt å være to om barnet denne gangen. Anbefsles

Anonymkode: d4938...96a

[IkkeStudentLenger]

18 hours ago, AnonymBruker said:

Akkurat sånn opplevde jeg det med førstemann også. Så jeg hadde full kontroll og alt ansvar til ungen var tre år. Da var jeg utslitt etter å ha tatt alt av legging og stell og ofret alt av fritid. 

Med barn nummer to nå har jeg tvunget meg selv til å la far ta mer ansvar. Og ja, i starten var det litt tull og det var fryktelig fristende å bryte inn/slenge kommentarer/ta over, men han skjønte jo fort hvorfor rutiner var lurt og innarbeidet noe som passet for både han og babyen 😊 og det er så godt, jeg kan faktisk ta meg en gåtur på kvelden alene nå og har fått litt kontakt med venner igjen. Veldig godt å være to om barnet denne gangen. Anbefsles

Anonymkode: d4938...96a

Høres lurt ut 🙂 vi deler permisjonen 50/50 nettopp for jeg ikke skal bli default forelderen. Er nå 2 måneder igjen av permisjonen min, gruer meg litt, men vet at far kommer til å få det helt fint til.