Sutring

[Gjest gjest]

Trenger hjelp!

Gutten min på 4 griner for alt! Feks i dag tidlig ville han bære maten sin selv, og mistet brunosten på gulvet - og begynte å sutre/grine. Det er små ting hele tiden, som feks at han ikke klarer å åpne en eske med en eneste gang.

Sutringen er utrolig irriterende å høre på! Den siste uken har jeg reagert med å bli streng...men det ser ikk ut til å hjelpe...resulterer vanligvis i at han blir helt rasende.

Noen gode råd?

[Gjest Leya]

Overse det?

[Gjest Gjest]

Jeg har samme problemet med min 4-åring. Han var en skikkelig tøff og robust gutt før, men har nå blitt veldig pysete og sutrete. Det er utrolig slitsomt! Særlig når man er vant med en liten tøffing som 'tåler alt'...

Jeg sier enten bare at det går bra, vi skjærer ny brunost eller (med blid stemme) 'det var vel ikke noe å gråte for?'. Min kan også bli veldig sint, som din, og da får han samme reaksjon (litt situasjonsbetinget). Det viktigste, føler jeg, er å lære ham å ta lett på det, at dette ikke er noen 'big deal'.

Min sønn kan også til tider være lett å avlede, så da bruker jeg det. F eks 'der gikk visst brunosten, ja' når han gråter, og 'tror du du klarer å skjære en ny en selv, eller?' osv., da blir ofte det spennende og han tenker på det i stedet. Eller jeg prøver noe helt annet og slenger knapt inn en bisetning om brunosten; 'ja, der gikk den gitt, kom så skjærer vi ny. Men du, husker du at det er ha-med-dag i barnehagen i dag? Har du tenkt på hva du vil ha med deg?' osv. Lykke til!

[Gjest Gjesta]

Ikke gi oppmerksomhet på uønsket adferd som ikke går ute over noen.

Enkelt og greit.

[Gjest gjest]

Prøvde først å overse det i to uker - det hjap ikke..

men skal prøve igjen...

SUTRING går utover ANDRE! Utrolig irriterende for alle i hørende omkrets!

[Gjest molta]

Det er godt og høre at det ikke bare er hjemme hos oss dagene består bare i sutring, jentungen vår på 3 år sutrer for alt. Alle de små tingene som hun ikke får til på første forsøk, eller for at hun ikke gidder å prøve engang.

Det som jeg har begynt med er å be henne spørre ordentlig hvis hun trenger hjelp, gjør hun det får hun hjelp.

Eller ber henne prøve på ordentlig først og hvis hun da ikke får det til skal hun få hjelp. Syns det begynner å komme seg litt nå med sutringa hennes. Det er vel (dessverre) bare noe enkelte barn må igjenom.

[Gjest LoisLane]

Akkurat dette sliter vi også med om dagen! Frustrerende å høre på, men vi prøver å overse. Ikke like lett alltid...

Trøsten er at jeg vet at det går over. Fjortenåringen min sutrer ikke i det hele tatt!

[Gjest prestekrage]

Godt å høre at flere har det sånn. Logget meg egentlig på for å skrive nettopp ett slikt innlegg!

Endret 16. august 2005 av prestekrage

[Gjest Gjesta]

Prøvde først å overse det i to uker - det hjap ikke..

To uker er ingenting.

To år, da nærmer vi oss

[wok]

Minner meg på en historie da min svigerinnes søster var liten. Storesøster (stor aldersforskjell) var lei av jenta som fikk sutrestemme, og mistet besinnelsen og kjeftet litt, hvorpå jenta ble lei seg og gråt. Storesøster vill trøste og forklare: Jenta mi, jeg blir så sliten av sånn sutring, det er ingen voksne som liker å høre på sånn sutring.... Jenta svarer: Jo, det er det det så! Gud og Jesus! Tror jenta fikk en god kjem, da....