Jeg har det så vanskelig for tiden :(

[AnonymBruker]

For 4 år siden ble jeg sammen med det jeg trodde var mitt livs store kjærlighet. Dessverre var dette starten på 4 år med psykisk vold. Heldigvis fikk jeg hjelp av krisesenter. Jeg kom meg ut av situasjonen. Noen måneder senere møter jeg tilfeldigvis en ny mann som virket veldig hyggelig og interessert. Vi dro på noen dater sammen og med tid og stunder ble forventningene høyere. Det viste seg at han har tilknytningsproblemer og valgte derfor å skru seg av. Det har vært av og på, og nå holder vi hverandre på avstand.

Midt oppi alt har jeg prøvd å gjøre alt for å få det bra, men det er en tristhet inni meg som ikke slipper taket. Når jeg er alene får jeg nesten panikk. Jeg vil bare gråte og gi opp. Jeg syns at livet har vært vanskelig så innmari lenge.

Jeg klarer ikke å se en utvei på dette. Hvordan i all verden kan livet bli bra igjen? Så er jeg selvfølgelig ulykkelig forelsket i den nye mannen som virket så grei men som plutselig gav meg en kald skulder. Jeg føler meg knust...

Jeg trenger sårt noen trøstende ord her. Hjelp meg å gi meg litt håp

Anonymkode: 29ec9...df7

[AnonymBruker]

Det er ikke rart at du får en reaksjon på det vonde du har opplevd! ❤️❤️❤️Det får være grenser for hvor sterk man skal være, hvor mye kropp og sjel skal tåle.

Mange trenger terapi for å bearbeide det man har gått igjennom. Jeg ble kastet ut av et psykisk voldelig forhold for 2 år siden. Selv om jeg er over han og har senkede skuldre og generelt har det bra. Så kjenner jeg at fortiden min innhenter meg med overtenking, stress, "diskusjoner i hodet med han", migrene og dårlig korttidshukommelse. Jeg burde gjerne hatt terapi, men...

Anonymkode: 0da32...674

[utakulanini]

Min erfaring, både personlig og blant venner, i tillegg til noe i jobbsammenheng, er at det er svært vanskelig å få et forhold til å fungere når man nettopp har kommet ut av et giftig forhold med psykisk eller fysisk vold. Det kan ha skapt flere lag med traumer underveis, og disse traumene må man jobbe seg gjennom før man kan være en god partner for noen andre.

Det er veldig vanlig å søke seg til et nytt forhold, fordi forelskelsesrusen kan døyve smertene, i tillegg til at man gjerne ønsker en ny partner som kan "trøste" oss. Dette er veldig usunne mønstre og man bør ta et steg tilbake for å revurdere.

Er du tilfreds med deg selv og med ditt eget liv? Dersom svaret er nei, synes jeg det er for tidlig å gå inn i et nytt forhold. Man bør klare å gi seg selv nok kjærlighet og omsorg før man klarer å virkelig gi det til noen andre... Og det er ingen andre som har ansvar for vår lykke. Det ansvaret ligger kun hos oss selv.  

[AnonymBruker]

Takk for to fine svar. 

Jeg holdte igjen med ny mann nettopp av grunnene du ramser opp. Konsekvensene etter forholdet har vært overveldende, og jeg sliter med å være tilfreds med meg selv.

Vi datet i flere måneder og det var forsåvidt en trøst, men også en balansert sak der jeg fikk tid til å jobbe med meg selv, og noen drypp av distraksjon innimellom. Da det opphørte ble det et stort savn og all jobben jeg hadde gjort for meg selv raknet også.

Det er det som blir naturlig fokus fremover... å prøve å være glad i meg selv, og å prøve å finne mening i fremtiden. Jeg syns bare at den veien er utrolig tung å gå.

Ts

Anonymkode: 29ec9...df7

[AnonymBruker]

Kjære ts, jeg kan godt forstå at livet føles mørkt for deg akkurat nå!

Jeg vet selv hvordan det var å leve videre etter psykisk vold. Selv erfarte jeg at jeg ble utrolig usikker på meg selv og hadde vanskeligheter for å stole på andre. Egentlig ble jeg en versjon av meg selv som jeg mislikte, og den selvforakten oppå det andre store spørsmålet: hvordan kunne jeg akseptere så mye dritt fra eksen? ...det ble for mye for meg.

Dessverre kommer det til å gjøre litt vondt fremover. Du har mye bearbeiding å gjøre med en kjærlighetssorg på toppen av det hele. Bruk familie og venner for alt det er verdt, og ikke minst søk hjelp. Terapi hjalp iallfall meg veldig mye!

Distrahere deg så godt du kan. Å gå en tur alene er mye bedre enn å sitte hjemme alene. Møt folk selvom det er ekstra vanskelig i disse tider...
Jeg syns også at stundene alene var de tyngste. Løsningen for meg ble lesing og konkrete planer. For eksempel rydding, fiksing av et eller annet, eller en tur hvis helgen ble i lengste laget. 

Sakte men sikkert kommer du til å erfare at livet blir enklere. Følelsene kommer til å lette, særlig når forelskelsen får lagt seg. En av og på-mann er uansett ikke noe å samle på!

Stor klem til deg ❤️

Anonymkode: ceb45...790

[AnonymBruker]

Du er ikke alene av å være litt ødelagt etter tidligere forhold. 10år her og jeg fortsatt klarer ikke å stole på noen igjen, prøvd men får det ikke til. Følelser går amok, det blir for slitsomt så jeg løper unna gang på gang. Klarer ikke et FF forhold engang 🙈 og der vet man jo hva man går til. Gitt opp nå, livet går nok videre alene nå.

 

Anonymkode: 2e113...8be

[AnonymBruker]

Du MÅ bare prøve unngå sånne drittsekker som han siste med selvdiagnostiserte "tilknytningsproblemer"/bindingsangst. 

De gjør alle kvinner ulykkelig. Så der er ikke problemet deg og dine problemer. 

Ta livet med ro litt til du står trygt på egne ben. 

Anonymkode: 2824e...971