Angst for kvalme - og gravid.....

[AnonymBruker]

Hei. Jeg har emetofobi (er fobisk redd for å bli kvalm og kaste opp, dette er sltså ikke noe jeg klarer å "skjerpe meg" fra, dette er en fobi) og har hatt dette hele livet mitt. 
 

Jeg er gravid, 5 + 3 i dag. Har ikke vært kvalm enda, tror dere at jeg slipper unna? Jeg får helt panikk av tanken på å bli kvalm, og sliter med å spise nok pga dette. Jeg går til psykolog to ganger i uken, så jeg får hjelp, men nå er det en stund til neste time og kjenner at tankene presser på. 
 

Hvis dere ble kvalme i graviditeten, når kom kvalmen? Og hva hjalp? Jeg får helt panikk av tanken  
 

Hverken mammaen min eller søsteren min har vært kvalme i sine svangerskap, og jeg tviholder på det men alle angsttankene kommer allikevel med full styrke. Jeg prøver å ikke "høre på de", men jeg får det ikke til hele tiden dessverre. 
 

barnet er høyst ønsket og planlagt, og som sagt går jeg til behandling for fobien min. Jeg gjør alt jeg kan for å bli friskere, men er ikke helt i mål enda (men har kommet et stykke på vei siden jeg nå faktisk har TURT å bli gravid, noe jeg ikke klarte tanken på tidligere  ) 

 

tror jeg bare trenger å lufte hodet litt, og ønsker å bli litt beroliget. Dette er jo en angstsykdom, så jeg håper dere kan forstå at dette ikke bare er noe jeg klarer å skjerpe meg fra eller tenke "tenk så fin premie du får til slutt".... 

 

 

Anonymkode: d9fd6...4e5

[AnonymBruker]

Jeg har aldri vært skikkelig kvalm. Med første kjente jeg absolutt ingen ting til kvalmen, med andre hvis jeg kjente litt godt etter og denne gangen ble jeg uggen om jeg var veldig sulten. Min mor og mormor var så vidt jeg vet heller ikke kvalme, så det er nok nedarvet for min del. Tenker det er en god sjanse for at du slipper unna siden flere i din familie har gjort det 😊

Anonymkode: 00018...410

[Gjest Fnuggolina]

Hadde det samme når jeg planla graviditet og prøvde å bare akspetere at det blir som det blir.

Slet veldig lite med kvalme heldigvis!

Derimot ble jeg såogsi kvitt emotofobien når barnet begynte i barnehage

Sikkert noe du synes virker helt urealistisk nå, men det å håndtere oppkast hos eget barn er annerledes - det skjer gjerne på natta/‘man er vant til at barnet gulper endel osv.

Og det var jo så mye generell sykdom at jeg bare måtte gi litt F i «føler jeg meg dårlig», alle var jo alltid småpjuske det første året. Så man måtte liksom bare komme seg på jobb når man kunne for å spare sykt barn dager til når det gjaldt.

Og sånn ble jeg såogsi kvitt det, har aldri hatt effekt uansett forsøk før (hatt det alltid). Min emotofobi var ganske ille altså. 

Dersom man blir dårlig finnes det kvalmestillende, og seaband

Sistnevnte hjelper på uggenhet. 

Litt lakris eller litt ingefær hjelper og (men gravide kan ikke ha for mye).

Derimot ble emotofobien en greie under graviditet ifbm matinntak slik det nå er for deg.

Jeg fikk ekstremt manglende matlyst og helt kjemisk smak fra all mat - særskilt ille første trimester. Dette trigget mye redsel for at jeg skulle spise noe som skadet babyen/gjorde at den døde. Alt smakte jo kjemisk, vanskelig å bare tenke at det var hormoner. Og angsten var drøy. Ble supertrigget av at mannen ikke stekte en kyllingfilet godt nok så jeg så gelé liksom. Og BÆM, der var fobien igang 4real. «Nå dør babyen» liksom 🙈😬 

Som deg oppsøkte jeg hjelp og prøvde spise nok om enn veldig ensidig. 

Det spilte en rolle i svangerskapsdepresjon for min del, hadde nok vært noe annet som tok mye plass om jeg ikke hadde hengt det på knaggen «emotofobi». 

Endret 29. januar 2021 av Fnuggolina

[AnonymBruker]

Fnuggolina skrev (1 minutt siden):

Hadde det samme når jeg planla graviditet og prøvde å bare akspetere at det blir som det blir.

Slet veldig lite med kvalme heldigvis!

Derimot ble jeg såogsi kvitt emotofobien når barnet begynte i barnehage

Sikkert noe du synes virker helt urealistisk nå, men det å håndtere oppkast hos eget barn er annerledes - det skjer gjerne på natta/‘man er vant til at barnet gulper endel osv.

Og det var jo så mye generell sykdom at jeg bare måtte gi litt F i «føler jeg meg dårlig», alle var jo alltid småpjuske det første året. Så man måtte liksom bare komme seg på jobb når man kunne for å spare sykt barn dager til når det gjaldt.

Og sånn ble jeg såogsi kvitt det, har aldri hatt effekt uansett forsøk før (hatt det alltid). Min emotofobi var ganske ille altså. 

Dersom man blir dårlig finnes det kvalmestillende, og seaband

Sistnevnte hjelper på uggenhet. 

Litt lakris eller litt ingefær hjelper og (men gravide kan ikke ha for mye).

Tusen takk for dette- det var beroligende å lese ❤️
 

jeg har vurdert kvalmestillende, men siden mitt problem mest sannsynlig er angst-kvalme og ikke somatisk kvalme (enn så lenge 🤦🏼‍♀️) så vil nok ikke legen gi meg det enda. Det forstår jeg. 
 

jeg håndterer oppkast fra hunden helt fint, for eksempel, og vet det blir annerledes med egne barn. Derfor er jeg ikke så bekymret for denne perioden - ikke har vi hatt omgangssyke hjemme heller (kanskje en eller to ganger hele livet). Nå er det tanken på den kvalmen som skal vare i mååånedsvis pga graviditeten som stresser meg. 
 

jeg har god effekt av min terapi, men er ikke helt i mål. Men har kommet et godt stykke på vei, så jeg håper jeg kan være frisk når babyen kommer ❤️

Anonymkode: d9fd6...4e5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Jeg har aldri vært skikkelig kvalm. Med første kjente jeg absolutt ingen ting til kvalmen, med andre hvis jeg kjente litt godt etter og denne gangen ble jeg uggen om jeg var veldig sulten. Min mor og mormor var så vidt jeg vet heller ikke kvalme, så det er nok nedarvet for min del. Tenker det er en god sjanse for at du slipper unna siden flere i din familie har gjort det 😊

Anonymkode: 00018...410

Takk for beroligende ord ❤️ Jeg håper og jeg slipper unna, det er bare så uledelig å tenke at jeg ikke er trygg før uke 12 har kommet og gått. Tenker at hvis man ikke er kvalm da, så vil man heller ikke bli det... 

 

Hjernen er rar! 

Anonymkode: d9fd6...4e5

[AnonymBruker]

Jeg var ikke kvalm i mitt første svangerskap, kun litt uggen når jeg var 5 uker på vei til 7 uker på vei. Jeg har blitt kvalm i mitt andre svangerskap, men nøkkelen er å spise lite og ofte for min del. Det har jeg inntrykk av at er for de fleste, altså at det smarteste du kan gjøre er å faktisk spise jevnt og trutt (og gjerne sunt hvis du føler for det, det er jo kjempebra for deg og babyen). Til og med når jeg ikke var kvalm kunne jeg bli uggen hvis det gikk for lenge mellom måltidene, så jeg kan ikke legge nok trykk på hvor viktig det er for deg å spise. Nesten alle mine venninner sier det samme, at nøkkelen er å ha jevnt og godt matinntak. 

Det høres absolutt lovende ut med lite kvalme i familien. Du er tøff som kjører på, dette skal du klare på et vis, men jeg håper at det blir en fin opplevelse for deg. Lykke til!

Anonymkode: f8ed6...69f

[Gjest Fnuggolina]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Tusen takk for dette- det var beroligende å lese ❤️
 

jeg har vurdert kvalmestillende, men siden mitt problem mest sannsynlig er angst-kvalme og ikke somatisk kvalme (enn så lenge 🤦🏼‍♀️) så vil nok ikke legen gi meg det enda. Det forstår jeg. 
 

jeg håndterer oppkast fra hunden helt fint, for eksempel, og vet det blir annerledes med egne barn. Derfor er jeg ikke så bekymret for denne perioden - ikke har vi hatt omgangssyke hjemme heller (kanskje en eller to ganger hele livet). Nå er det tanken på den kvalmen som skal vare i mååånedsvis pga graviditeten som stresser meg. 
 

jeg har god effekt av min terapi, men er ikke helt i mål. Men har kommet et godt stykke på vei, så jeg håper jeg kan være frisk når babyen kommer ❤️

Anonymkode: d9fd6...4e5

Du blir det iallefall etterhvert  

Og godt tegn at du klarer håndtere opplast fra hund.

Kvalme ER kjipt, spesielt ille former. Lurt å avvente medisiner til man må, det er ikke risikofritt. 

Men for den somatiske kvalmen kan jeg bare anbefale type syltet eller kandisert ingefær (inneholder ikke sterke doser), ingefærte (det får jeg halsbrann av personlig, men prøv en halv kopp), og absolutt seaband altså.

Jeg bruker disse tingene og lakris mye nå ifbm krystallsyke. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg var ikke kvalm i mitt første svangerskap, kun litt uggen når jeg var 5 uker på vei til 7 uker på vei. Jeg har blitt kvalm i mitt andre svangerskap, men nøkkelen er å spise lite og ofte for min del. Det har jeg inntrykk av at er for de fleste, altså at det smarteste du kan gjøre er å faktisk spise jevnt og trutt (og gjerne sunt hvis du føler for det, det er jo kjempebra for deg og babyen). Til og med når jeg ikke var kvalm kunne jeg bli uggen hvis det gikk for lenge mellom måltidene, så jeg kan ikke legge nok trykk på hvor viktig det er for deg å spise. Nesten alle mine venninner sier det samme, at nøkkelen er å ha jevnt og godt matinntak. 

Det høres absolutt lovende ut med lite kvalme i familien. Du er tøff som kjører på, dette skal du klare på et vis, men jeg håper at det blir en fin opplevelse for deg. Lykke til!

Anonymkode: f8ed6...69f

Tusen takk! 

med min sykehistorie(fra jeg var 12-29) har jeg dessverre for vane å slutte å spise når jeg er redd for kvalme. Det er som logikken i hjernen min er= Ingenting i magen - ingenting som kan kastes opp. 
 

jeg tvinger i meg mat nå, men fy fader som det koster, da min (tidl.) mestringstrategi er å vegre meg for mat. Jeg vet den strategien ikke fungerer nå, og det er kjempefint at du understreker det for meg og - jeg MÅ spise for å UNNGÅ kvalme nå, ikke motsatt. 
 

å lese det utenfra gjør det enklere for meg å tro på og leve etter, så da får jeg i større grad til å slå ned min gamle mestringstrategi. Spisevegring er ikke et alternativ nå som jeg er gravid. Jeg vet. Og jeg jobber beinhardt. 
 

tusen takk for støtte og oppløftende ord! Det hjelper veldig. 
 

jeg prøver meg på en brødskive nå. ❤️

Anonymkode: d9fd6...4e5

[AnonymBruker]

Jeg var kvalm fra ca uke 6 til 11-12, men det ble aldri så ille at jeg kastet opp. Mer som en slags konstant, lett sjøsyke. Vet ikke hvor mye av fobien din som går på oppkast vs kvalme generelt, men kanskje er det er liten trøst at det er mindretallet som blir så kvalme at de kaster opp. 

Og det som hjalp mest var å spise lite og ofte! Helt tom mage var det som gjorde det verst, og om jeg var veldig sliten. Så helt enig med de over, pass på at du får i deg mat. ❤

Anonymkode: 1957c...4b3

[AnonymBruker]

80% av alle gravide blir kvalme. Men bare 50% kaster opp - og av de som kaster opp, er det i snitt snakk om 5-6 dager i løpet av svangerskapet. Så har man jo ekstremtilfellene som for hyperemesis, da, men det er 1-2%, altså veldig få. 

Jeg var kvalm fra ca uke 6-18 begge gangene med mine. Var skikkelig dritt, selv om jeg bare spydde én gang. 

Du kan få kvalmestillende av legen, om det er krise. Ellers hjelper det å aldri gå sulten, spis helst før du står opp, og spis minst hver 2. time. Kullsyrevann hjalp meg veldig. 

Anonymkode: 601b2...2e6

[AnonymBruker]

Jeg vil berømme deg for å ta tak i egne problemer og jobbe med deg selv. Jeg ser altfor mange tråder her inne hvor folk klager over uvaner eller sykdom, med null planer om å faktisk ta tak problemet. Lykke til med svangerskapet, håper det går fint!

Anonymkode: 804b6...135

[MiaHI]

Statistisk sett så tror jeg det er 8 av 10 som blir mer eller mindre kvalme i graviditeten, så du kan jo slippe unna.

Jeg ble kvalm i uke 6. Er nå i uke 10 og det føles som kvalmen er litt mildere. Jeg har vært kvalm store deler av dagen, så har blitt veldig sliten av det og det har ført til at det har vært vanskelig å spise nok mat (uansett om mat er det som hjelper meg mest mot kvalmen). Men jeg har ikke kastet opp en eneste gang! Brekker meg når jeg pusser tennene, det er det eneste.

[Bareser]

Jeg har også emetofobi slik som deg, så jeg vet så godt hvordan du har det. Det er så lite forståelse for denne fobien synes jeg, virker ikke som om folk skjønner hvor lammende den kan være. Har man fobi mot høyder f.eks., kan man unngå å gå i høyden. Man kan ikke alltid unngå kvalme, det er jo en kroppslig reaksjon vi ikke har kontroll over. Det gir en slags panikkreaksjon hos meg, for jeg vet at hvis kroppen min VIL kaste opp så er det veldig lite jeg får gjort... Det er forferdelig! 
 

I alle fall, jeg er også gravid nå. Helt fra positiv test til rundt uke 11-12 var jeg LIVREDD. Jeg hadde panikkanfall nesten daglig. Gikk bare å ventet på den «trygge» uke 12.. Men jeg ble ikke kvalm. På det meste litt uggen, i forbindelse med sult. Samboeren min gjorde mye research på hva man kan gjøre for å unngå svangerskapskvalme, og han fant noen få triks som jeg prøvde. For det første tok jeg B6 hver dag, det finnes noe forskning på at det kan hjelpe. Kjøpte på apoteket. Så hadde jeg alltid ingefærte tilgjengelig, for det hjalp hvis jeg kjente meg litt uvel, ble som en slags trøst/mulig placebo. Så kjøpte jeg inn postafen, det hjalp å ha det tilgjengelig. Tok det noen ganger på kvelden når jeg kjente meg veldig redd, for min største skrekk er å våkne på natten og være akutt kvalm. Postafen er reseptfri kvalmestillende. 
 

Og ikke minst, jeg spiste hele tiden. Omtrent hver time, for å beholde et stabilt blodsukker. Hadde alltid noe liggende som jeg lett kunne spise; muslibar, salt kjeks, eple, banan osv. Hadde også salt kjeks på nattbordet, slik at jeg kunne spise litt før jeg stod opp. 
 

Jeg vet ikke om alt det her var det som gjorde at jeg ikke ble kvalm, eller om jeg bare var heldig, men det skader jo ikke å prøve. Min mor var heller ikke særlig kvalm, og legen sa at man ofte ser likhet mellom mor og datter. Så at din mor og søster ikke var kvalm ville jeg tatt som et godt tegn! 
 

Lykke til! ❤️

Endret 29. januar 2021 av Bareser

[AnonymBruker]

Eg var også redd for å bli kvalm og kaste opp! Men kanskje ikkje så ille at eg kan kalle det for ein fobi...

Er det ei trøst at det er liten sjanse for at det blir så ille som du forestiller deg? På forum les vi ofte om dei som får ekstrem svangerskapskvalme. Det er jo fryktelig plagsomt for dei det gjeld, men det er altså ikkje så vanlig som vi kan få inntrykk av 🙂

Eg var kvalm i veke 5-7. Ikkje heile tida altså, og ikkje kvar dag. Mest om ettermiddagen eller om eg var trøytt. Hater å vere kvalm til vanlig, men det var ikkje så ille som eg hadde frykta. Det hjalp å tenke på at kvalme i graviditeten er eit sunnheitsteikn. 🙂 Spydde kun ein gang. Var ein del plaga med blodtrykksfall, og var meir svimmel enn kvalm. Brukte sjøsyke-armbånd fra apotetet. (Er nok litt psykisk dette, men det hjalp å ha armbånd på når eg var på jobb!) Og så småspiste eg flatbrød og liknande "heile tida".

Mor mi kan ikkje hugse at ho var kvalm, men det er jo ei stund sidan ho fikk barn . Veit ikkje om dette kan vere arvelig da...

Anonymkode: b4957...359

[AnonymBruker]

Er det selve kvalmen du er redd for (altså selve tilstanden) eller er det det å kaste opp? At du er redd kvalmen fordi det som regel er oppløperen til oppkast? 

Hos meg begynte med litt uggenhet i uke 5, før kvalmen kom for fullt i uke 6 og varte frem til uke 17 hos meg. Jeg kastet opp mye frem til jeg kom meg til legen i uke 7 og fikk kvalmestillende. Det tok bort brekningene/oppkast, men kvalmen var vedvarende for min del. Gikk til akupunktur flere ganger i uken som lettet på kvalmen, i tillegg til at jeg konstant hadde noe mat tilgjengelig og spiste lite og hyppig. Hadde Mariekjeks og nøtter som jeg knasket nattestid, og mannen kom med knekkebrød og smør på sengen om morgenen. Syns salte supper hjalp en del på kvalmen (som betasuppe), så varmet meg dette flere ganger til dagen. Så gikk fra mye daglig oppkast i uke 6-7 til kvalme i varierende grad uten oppkast fra uke 7-17.

Jeg tror arvelig disposisjon spiller en rolle i hvor mye plaget man blir! Både min mormor, mor, tante og mine søstre har vært veldig plaget med kvalme og oppkast (to av dem har hatt hyperemesis).

Ønsker deg lykke til og krysser alle fingrer og tær for at du slipper unna kvalmen!❤️

 

Anonymkode: 82302...ef1

[AnonymBruker]

Jeg ble kvalm i uke 5, venninnen min som også sliter med angst for å kaste opp ble bare litt småuggen, og kastet aldri opp. Min mor, tante og mormor slet alvorlig med kvalme og oppkast, ingen i venninnen min sin familie hadde gjort det. Det er nok en genetisk komponent der, selv om det ikke er noen garanti for at man arver grad av kvalme. Det er i hvert fall godt mulig at du slipper unna, og jo mer tid som går, jo større er sjansen for at eventuell kvalme ikke blir alvorlig. En stor andel av dem som blir litt eller mer kvalme en periode, kaster ikke opp. 

Lykke til med svangerskapet! 

Anonymkode: dc4b4...37e

[AnonymBruker]

Jeg vil også bare gi deg en applaus for å ta tak i fobien din og stå i det. Du fremstår som at du har guts og er sterk, og som noen andre her nevner er det så mange som har så mye som de aldri facer. Vi heier på deg alle mann, den innsatsen du legger ned nå kommer du aldri til å angre på og det er virkelig inspirerende. 

Anonymkode: f8ed6...69f

[AnonymBruker]

Første var jeg kvalm fra uke 8-10, men med nr 2 fikk jeg hyperemesis og spydde hele veien.

Anonymkode: e3628...308

[AnonymBruker]

Min mor var heller ikke kvalm i svangerskapene. Jeg ble skikkelig kvalm og spydde fra uke 7-8 til ca uke 15. 

Jeg måtte spise, eller ha noe å drikke på tilgjengelig 24/7 ellers så kastet jeg opp. 

Anonymkode: 65f62...c01

[kunstnerfluen]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Hei. Jeg har emetofobi (er fobisk redd for å bli kvalm og kaste opp, dette er sltså ikke noe jeg klarer å "skjerpe meg" fra, dette er en fobi) og har hatt dette hele livet mitt. 
 

Jeg er gravid, 5 + 3 i dag. Har ikke vært kvalm enda, tror dere at jeg slipper unna? Jeg får helt panikk av tanken på å bli kvalm, og sliter med å spise nok pga dette. Jeg går til psykolog to ganger i uken, så jeg får hjelp, men nå er det en stund til neste time og kjenner at tankene presser på. 
 

Hvis dere ble kvalme i graviditeten, når kom kvalmen? Og hva hjalp? Jeg får helt panikk av tanken  
 

Hverken mammaen min eller søsteren min har vært kvalme i sine svangerskap, og jeg tviholder på det men alle angsttankene kommer allikevel med full styrke. Jeg prøver å ikke "høre på de", men jeg får det ikke til hele tiden dessverre. 
 

barnet er høyst ønsket og planlagt, og som sagt går jeg til behandling for fobien min. Jeg gjør alt jeg kan for å bli friskere, men er ikke helt i mål enda (men har kommet et stykke på vei siden jeg nå faktisk har TURT å bli gravid, noe jeg ikke klarte tanken på tidligere  ) 

 

tror jeg bare trenger å lufte hodet litt, og ønsker å bli litt beroliget. Dette er jo en angstsykdom, så jeg håper dere kan forstå at dette ikke bare er noe jeg klarer å skjerpe meg fra eller tenke "tenk så fin premie du får til slutt".... 

 

 

Anonymkode: d9fd6...4e5

Jeg fikk kvalme i uke 12. Det som hjalp for meg var ingefær og sitron med varmt vann. Ha det i en termos med sengen sammen med noen tørre kjeks, når du står opp om morgen så prøv å ikke reis deg opp fra sengen men sett deg rolig opp i sengen, drikk litt tea og spis noen kjeks, så venter du 15 minutter før du forsiktig reiser deg.. Det hjalp litt for meg. 

Håper du ikke får kvalme siden du sliter slik med angst rundt det og det er bra du snakker med noen om det. ❤️ ønsker deg masse lykke til og krysser fingrene for at du slepper kvalmen ( ihvertfall ikke får så gale kvalme)